Jeg er jo veldig opptatt av Peak-oil-teorien om dagen, og på YouTube fant jeg denne fantastiske videoen. Den forklarer det meste:
Instagram
Jeg er jo veldig opptatt av Peak-oil-teorien om dagen, og på YouTube fant jeg denne fantastiske videoen. Den forklarer det meste:
Wow, skremmende! Og den bunnen der vil vel bli nådd iallefall iløpet av min livstid, om jeg lever som forutsett av SSB.
I følge oljekrisa.no er det slutt i Norge om 7 år gitt at vi ikke begynner utvinning på nye felter. Nå er det jo en del andre land i verden som har større reserver (nesten 40% av verdens reserver er i Saudi-Arabia og Irak). Men, jo før vi begynner på veien bort fra oljen, jo mindre kræsj. Selv om kræsjet kommer – big time!
På Wikipedia var det selvsagt en oversikt over land med oljereserver… Her er R/P regnet ut med forbruket i 2004, men allerede i dag er antagelig forbruket markert større… Det betyr at vi vil merke reduksjonen i oljeproduksjonen markert i løpet av noen få tiår!
Her er linken:
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_land_med_store_petroleumsreserver
Ett land er i alle fall villig til å gå forlengs inn i fremtiden:
http://environment.about.com/od/renewableenergy/a/oilfreesweden.htm
Verden gir jo aldri slipp på verken biler, båter eller fly. Og det betyr at vi kommer til å øke produksjonen av biodrivstoff, og det vil bli i direkte konkurranse med matindustrien – i form av at maisen blir levert til drivstoffindustrien heller enn matindustrien, og i form av at mat ikke blir produsert overhodet fordi arealet brukes til ikke-matnyttige vekster som skal bli til biodrivstoff.
Jeg irriterer meg litt på at miljøforkjempere er uforbeholdent glad i biodrivstoff. Det blir ikke etisk å produsere drivstoff i en verden med matmangel, før man klarer å komme seg bort fra matarealet og skikkelig ut av konkurranse med matindustrien.
Veldig bra skrevet…
Det er noe med verdier og livsstil som må endres ganske drastisk i løpet av ikke altfor mange år. Som Eivind skriver er dette noe som kommer til å skje i vår livstid!!! Det skulle e ikke tro – det er bare vekst, vekst og atter vekst…
Når jeg holder foredrag er ett av de første bildene jeg viser bilde av en jordklode. Det neste er av 4 jordkloder. Så sier jeg: «Så mange jordkloder trenger vi hvis alle skal leve som oss. Hva tror dere er enklest? Endre livsstil, eller finne 3 nye jordkloder?» Da blir det som regel litt humring, men det er jo dødsens alvor… Vi har skapt problemet, og da må også vi være interessert i å løse det!
Det er vanskelig å få folk interessert i å gi opp sine egne goder, til fordel for alles beste – spesielt når man har problemer som at man ikke kan se et resultat eller få noe tilbake som man kan måle, og som at få andre ser ut til å bry seg – håpløshet, tanken at det er fåfengt. Det er mye lettere å bry seg om man får en pakketur til Romania der man kan gi litt klær og penger til små sultne barn, som man ser trenger det, sammen med en gjeng folk som også liker å gjøre det, og få skryt når man kommer hjem. Opplevelses-hjelpearbeid funker. Hvordan får man til Opplevelses-naturvern?
På seg selv kjenner man andre – det er sånn for meg også, det nytter ikke å ha hatt naturforvaltning til skolefag, lært om global oppvarming, etc. Til daglig gir sjeldent opp goder til fordel for naturen. Har bil, flyr fly, kjører heller enn å stresse med kollektivt. Og det er bare å gi opp å argumentere for hvorfor jeg gjør det, jeg vet det er feil, men det er vanskelig å skulle være miljøvennlig hele tiden.
Ja, det er ikke bare lett…
Vi har også bil, men den brukes svært sjelden. Til daglig er det bare sykkel som gjelder. Er det under 10km, over 20 minus og det er under 20kg å bære – så er det sykkel. Dette har gitt en del utrolig flotte opplevelser i regnvær, under fullmånen osv.
Fly er en gang i året, og de to siste årene har vi hatt bryllupsreise på interrail. Det er skikkelig moro! En reiser på en helt annen måte, og kommer mye tettere på kulturen enn via flyplasser. De er liksom internasjonale, mens med tog kommer en helt inn i sentrum.
Opplevelses-naturvern var et fint ord! Jeg har også tro på å gi folk gode naturopplevelser, og jeg tror jeg bidrar litt til dette gjennom padlingen. Da opplever folk natur, langsomhet og stillhet samtidig. Det er sterkt for mange.
Nå må jeg jammen ta en tur i bloggen din – du har mye å fare med! 🙂
Det høres appellerende ut å sykle! Jeg tror nok at selv om jeg er for lat til det nå, og det ville vært ganske ekkelt å sykle 8 km hjem fra jobb når jeg er sulten allerede, så ville det reparert seg selv og blitt helt greit etter noen uker. Kanskje man skulle prøve det en uke, og se hvordan det gikk, i løpet av sommeren?
Interrail virker spennende! Jeg ville, om jeg hadde funnet reisepartner og klart å tatt meg tid, prøvd meg på en skikkelig haiketur. Det må jo kunne kalles klimanøytralt da bilene går uansett. Det er ikke dyrt, og det må bli masse møter med nye spennende folk, en variert tur. Jeg haika i 3 dager en gang, og det var bare fantastisk – nesten en hel dag vandrende langs veiene uten haik, og så plutselig var vi på en trailer på vei til kjøbenhavn. Havna i Oslo, sov i telt bak vaskehallen til Esso ved E6, fikk haik med en snekker, så en vernepleier, så en ny trailersjofør som var tidligere narkoman – og alle sammen fikk vi til å fortelle mye av livshistorien sin. Spennende! Mersmak!
Padlingen høres bra ut 🙂 Svært mange virker til å aldri ha virkelig opplevd natur, og å gi noen en sånn opplevelse tror jeg kan være veldig bra på mange måter, spesielt for den personen.
Bloggen min er vel egentlig alt for fri for tanker og refleksjoner, men heller full av enkeltopplevelser og små historier fra livet mitt. Mest interessant for de interesserte, som Eivind sier om sin egen blogg.