Dette er tittelen på Arne Johan Vetlesen sitt debattinnlegg i Aftenposten i går. Han er professor i filosofi ved UiO, og skriver i ingressen:
“Å løse den globale finanskrisen og klimakrisen under ett, er ikke mulig. De foreslåtte tiltakene kan avhjelpe én krise, og forsterke den andre.”
Han avslutter med:
“… Den varslede katastrofen er ennå for fjern i tid og rom, ja for abstrakt, til at de som forbruker mest opplever faren som overhengende nok til å endre adferd.
Debatten gir dessuten fortrinn til de som sier vi kan ta det med ro. Mens en stadig mer utarmed klode trygler om redusert forbruk, svarer våre ledre med troen på mer av et som har skapt krisen: Ny vekst.”
I fjor ga Vetlesen ut boka “Nytt klima – miljøkrisen i samfunnskritisk lys“. Jeg må prøve å komme igjennom denne i sommerferien. Det begynner å bli en del bøker som skal på plass i ferien, og jeg får vel ta med nen ut allerede under feltarbeidet…
Litt senere tittet jeg gjennom kors:vei – tidsskriftet til Korsvei-bevegelsen (www.korsvei.no). Her var det en liten artikkel i forbindelse med en større om Hundreårsmålene. Den handlet også om vekst, og her er et utdrag:
“… vi er kommet til et punkt der mer av det samme skaper flere problemer enn det løser. To prosent reell årlig vekst i økonomien er i dag regnet som moderat, men over 100 år fører det til en sjudobling av boliger, hytter, biler, båter, mat, klær og reiser. Tre prosent vekst gir en 19-dobling! 100 år – et langt menneskeliv – setter ting i perspektiv. Å fjerne den materielle knappheten var åpenbart meningsfullt. Å hope opp velstand er ikke like meningsfullt.” (Dag Andersen på nettsiden til Hundreårsmålene)
http://www.hundrearsmaalene.no