I Aftenpostens fredagsutgave var det også en kronikk av Stein Husebø. Her var det en del for tanken. Han mener at vi de siste årene har avskaffet døden, at den er blitt institusjonalisert.
Her er noen sitater fra hans kronikk. Først fra den danske filosofen Løgstrup:
«Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre, uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. Det kan være lite, en forbigående stemning, en varhet som visner eller vekkes, men det kan også være mye, slik at det simpelthen er opp til den enkelte om den andre lykkes med sitt liv eller ikke.»
Han har også et flott dikt av Rainer Marie Rilke:
Å Herre, gi enhver sin egen død.
Døden, som utspringer av det liv,
Hvor han hadde kjærlighet, mening og nød.
For vi er bare skallet og bladet.
Den store død, som enhver har i seg,
Det er frukten, om det seg alt er verd.
Husbø siterer også Epikur som hadde vise ord allerede for 2000 år siden:
«Det er intet avskrekkende i livet for den, som riktig forstår, at det ikke er noe avskrekkende i døden.»
Her er også litt latin: Memento mori = husk at du skal dø.
Jeg tror Husebø har veldig mye rett i det han skriver. Døden har mye å by på, selv om den trist…
Aftenposten er utrolig god til å la temaer komme igjen andre steder, og intervjuet med Anders Rogg i A-magasinet samme dato er også en del om døden. Rogg sier:
Livet er jo så fantastisk fordi det er llivet. Men uten dødsrelieffet blir det tomt.
Og litt senere i intervjuet:
– … Det er så mye i vår kultur som motvirker evnen til å stoppe opp. Vi lever med øretelefonene på, og vi frykter tillheten.
– Og i denne frykten ligger også angsten for døden?
– Som om jeg skulle sagt det selv.
Takk til Aftenposten for nok en fin fredagsutgave!