Til min 40-årsdag fikk jeg huspostillen til Karsten Isachsen som heter LIVSGLEDE. Jeg klarer jo aldri å lese hver dag, men i dag leste jeg for 25. feb. Der sto det en flott setning:
Å leve er å legge seg i gode hender.
Dette er veldig godt sagt, og vi er jo mest opplært til å stå på egne bein… Men, det er opplevelsen av sårbarhet som gjør levende…
Oppføringen for i dag avsluttes med følgende aftenbønn:
Kjære Jesus, velsign meg i natt.
Om jeg våkner så er du hos meg.
Om jeg ikke våkner, så er jeg hos deg.
Var ikke den fin?
