Avisen Vårt Land hadde en gripende sak om Turid Bjørkenes som døde av kreft 7. november. Hun skrev et stykke til Menighetsbladet i Mandal, fullt av visdom. Jeg tar meg den frihet å gjengi det her i bloggen min.
Når kreft blir en kraft
Noen mennesker trenger en bårstopp for å endre livsstil til det fornuftige. Selvfølgelig er det et sjokk å få kreft.
Men så lenge man ikke har smerter, burde man, så ofte som man har mulighet, sette seg ned i godstolen ute en gylden høstdag. Nyte alle fargene, de siste rosene og markplukkende svartstær. Og en liten sommerfugl som nyter høstens siste gylne øyeblikk. De viser oss livets muligheter, kraften i håpet, der alt er mulig.
For vi har så lett for å følge de andre, gjøre det som er vanlig: jobbe overtid for å ha råd til å dra til et eksotisk reisebyråland. Uten å spørre hvorfor. Uten egentlig å ha råd til det. Men vi lokkes kanskje til å tro at vi blir mer lykkelige, at vi får en annen klassetilhørighet, og at det betyr svært mye for ungene.
I høst har mange fått erfare at penger i aksjer nødvendigvis ikke er noen garanti for et lykkelig liv. Kan hende vil høstens finanskrise få oss til å endre syn på hva som gir økt livskvalitet og at vi tør begynne å tenke annerledes.
At annerledestankene trolig vil føre til et mindre anstrengt liv. Et liv der vi tar mer styring og tør innrømme hva som er viktige ingredienser i en livskraftig tilværelse i by og bygd. At vi bryr oss mer om nabolaget enn hvor mange sydenturer vi kan skilte med.
Ot at eventyrene i naturen like ved ens egen hage, er like vakker som de digitale. Du er hva du gjør livet ditt til. De som ikke oppdager denne muligheten, lar alle livets lottogevinster passere uåpnet.Turid Bjørkenes
Jeg merker dette gripe meg, og er Turid dypt takknemlig. Vi trenger flere som sier fra om hva som er viktige i livet. Fra de som ser det på kanten av stupet. Hvorfor må en ha en bråstopp i livet for å se det klart?
Mine tanker går til hennes familie, som definitivt har mistet et flott menneske! Fred.