Jeg har skjønt denne forfatteren har skrevet spennende bøker om miljø, og de bør visstnok leses i følgende rekkefølge:
- Mengele Zoo
- Himmelblomsttreets muligheter
- Prost Gotvins Geometri
- Afrodites Basseng
- Fortellerens Marked
Nå har jeg lånt den første på biblioteket, og så har jeg rekkefølgen her… Takk til Eivind for innspill!
God lesing, Lars! Det er vel aldri noen garanti for at bøker er like gode for andre som for en selv, men jeg likte nå iallefall bøkene veldig godt 🙂
Takk for det Eivind!
Skal til Arendal Kajakklubb på juleavslutning i dag, og da blir det i alle fall et par timer med lydbok på vei frem og tilbake. Så får vi se! 🙂 Kanskje jeg får en skikkelig krim-raptus igjen…
Ha en fortsatt god helg!
Hei og takk for fin padletur og fint foredrag i Arendal. Mange fine bilder du tok på turen! Jeg har også nettopp lest Mengele Zoo. Knallbra!! Etterpå slukte mannen min boka, så nå står de neste bøkene for tur her også.
Takk i lige måde Lisbet!
Jeg er godt i gang med lydboka, og synes også den er spennende! Nå blir det mest pakking om dagen, men skal få hørt den ferdig i løpet av måneden!
Da har jeg hørt «Mengele Zoo», og det frister definitivt til å fortsette!
Godt å høre at du likte den! For min del ble bøkene bare bedre og bedre etterhvert som jeg kom lenger ut i serien 🙂
….Hei, har lest Gert Nygårshaugs bøker i flere år nå, og mener han må være en av Norges beste. Et tips: «Dverghesten» er en av hans tidlige bøker som til en viss grad tangerer temaene i de bøkene du har listet opp. Anbefales!
Heisann Eystein!
Takk for kommentar! Jeg synes også Gert er veldig god, og ser frem til å lese flere av bøkene hans. «Dverghesten» har jeg ikke hørt om før, men den skal så absolutt føres opp på leselisten… Har for tiden er Jo Nesbø raptus, men skal helt sikkert komme tilbake til Gert i løpet av vinteren!
Da har jeg lest «Himmelblomsttreets muligheter» også, og den var nesten like spennende. I alle fall synes jeg at boka sluttet litt vel fort… 🙂 Det er jo spesielt det filosofiske rundt antroposentrismen og biosentrismen jeg synes er veldig spennnende. Dette er jo ikke direkte uttrykt med slike ord, men gjennomsyrer handlingen i begge bøkene jeg har lest til nå. Egentlig er bøkene ganske uavhengig av hverandre, selv om Mino (hovedpersonen i «Mengele Zoo») også er med i deler av «Himmelblomsttreet». Men, jeg ser jo at det er greit å ha bøkene i rekkefølge.
På s. 273 er det referert et avsnitt fra Brundtland sin nyttårstale:
«De lange linjene i vårt lands historie er blant annet skapt gjennom århundrets kontakt med våre naboer i norden og det øvrige Europa. I dag er kontakten og påvirkningen sterkere enn noen gang. I Vest-Europa knytter landene stadi sterkere bånd, de enkelte lands egeninteresse faller sammen med fellesinteressene.»
Dette skriver at ordene gjerne kunne lyde slik istedet:
«Tysen år med plyndring, kriminell kremmervirksomhet drevet av en kynisk elite over landegrenser stenket i blod har skapt en ny, blind maktelite. I dag har denne makteliten herredømme over de fleste av oss. I Vest-Eruopa flommer champagnen i de rikes beger, der de enkelte nasjoner utslettes til fordel for store konserner.»
Bøkene til nå tegner ikke Europa og verdisettet her i det flotteste lys akkurat…
«Himmelblomsttreets muligheter» var ikke kommet på lyd enda, så den måtte jeg lese som bok (lånt på biblioteket). Nå skal jeg fortsette med neste bok så fort som mulig! 🙂
Da har jeg lest ferdig «Prost Gotvins geometri», og den var også veldig flott. Synes han tegner et godt bilde av denne prestens søking. Jeg synes Nygårdshaug er grundig (i alle fall grundig nok). Han har stor kunnskap om det han skriver om, og har gått religionene tett på. I denne boka er det kristendommen, mens i de to første var det natur-religionene i Amazonas som det ble redegjort for.
Da er det ganske fasinerende å se hans konklusjon i etterordet:
«Jeg må bare beklage, men konklusjonene for mitt eget vedkommende, basert på egne eraringer kan bare formuleres slik:
De tre mest primitive religioner av betydning i dagens virkelighet heter: Kristendommen, jødedommen og islam.»
Jeg burde kanskje bli provosert av dette, men i stedet føler jeg at jeg forstår han. Den kristendommen jeg kjenner meg igjen i har sterke innslag fra naturreligionen (den keltiske kristendommen). I vesten er islam den store stygge ulven, men kristendommen har ikke spesielt ærerik historie å se tilbake på… Bush sin tolkning av kristendommen er vel heller ikke så hyggelig å se tilbake på.
Jeg fant ikke noe særlig bindeledd mellom de to første bøkene og denne. Bortsett fra at den ytterligere belyser religion og verdensbilde. Ingen av personene fra de to første bøkene dukker opp i denne tredje (såvidt jeg har fått med meg).
Men, jeg gleder meg allerede til «Afrodites basseng» som ligger klar! 🙂