I går satte vi ned urnen på Oddernes kirkegård, og steinen er også på plass:
Her er flere bilder fra gravstedet i går ettermiddag:
Det var bare nærmeste familie representert; Herman, Dagi, Gudrun, Kristin, Øystein, Gunn, Jon Erik og Anne Sofie. En verdig avslutning på et rikt liv.
Flotte blomster ble lagt ned:
Øystein leste dikt av Karin Bang:
GRESSHOPPE
Jeg lever en evig lykke,
jeg lever en evig rus!
Hvem sier det er høst?
Ikke for meg!
Hva er høsten?
Jeg kjenner den ikke.Er det høst, kanskje, når alle blåklokker ringer?
Er det vinter når hele sommeren synger i meg?
Blås i alle kloge meteorologer!
Jeg vet bedre!Jeg vet at sommeren aldri tar slutt.
Jeg vet at jeg og min fine lille violin
skal spille svimle serenader
alltid
i blå, vuggende evigheter
av hvite prestekraver, sol og duvende strå.
Dagmar var en gresshoppe, og jeg lyser fred over hennes minne.
