Da jeg kom hjem fra tur lå Morgenbladet her, og der hadde Gudmund Hernes kastet et skråblikk på krisen, spekulanter og sammenhenger. Han avslutter med følgende:
Økonomene taler om moral hazard når en aktør selv ikke må bære konsekvensene av egne valg, og tar uvørne sjanser fordi andre raker kanstansjene ut av ilden når de feiler. Det er nettopp slik «moralsk vanakt» man inviterer til når spekulantene høster gevinstene mens skattebetalerne bærer tapene – bare de blir store nok. En kapitalisme der fordelen er privatisert og ulempene sosialisert har skapt de kriser vi nå ser. Problemet har ikke væt for mye regulering – krisen skyldes for lite regulering.
Det du skriver her Lars får meg til å tenke på hva som ble sagt i Norge når bankkrisen var på det verste på begynnelsen av 1990-tallet og låneterminer ikke ble betalt til rett tid:
Har du et lån på kr. 1 mill. er det ditt problem. Har du derimot et lån på 100 mill. er det bankens problem.
Og låner du 1 mrd er det plutselig samfunnets problem…
Jeg er jo også litt spent på når USAs og dollarens troverdighet kommer i søkelyset. Ser at svenske økonomer er sendt over til USA for å forklare hvordan de taklet bankkrisen for noen år siden.
Nå er det en del forskjeller mellom svensk og amerikansk økonomi. Dollaren fungerer som verdensvaluta, og USA har store inntekter pga dette. Hva om alt dette etterhvert gjøres opp i Euro eller Yen? Hva skjer den dagen den amerkanske stat ikke lenger har kredittverdighet? Lånebyrden «over there» begynner å bli stor, og den neste presidenten har litt av en oppvask foran seg…
Litt om dette her:
http://e24.no/utenriks/article2668357.ece
Eining med Hernes.
Å finna ordningar med rom for personleg kreativitet saman med solidaritet
med folk flest, må vegen å gå.
Mild sosialisme?