I natt reddet Fed AIG med et gigantlån. Nå er det jo slik at også staten USA må ha kredittverdighet, og hva skjer når man stiller spørsmål ved den? Knut Anton Mork har også noen vektige ord i dagens VL (s. 8-9):
Mislykket deregulering. Opptakten til krisen i den amerikanske finanssektoren var ifølge Knut Anton Morg en storstilt dereguleringsbølge basert på ideen om å overlate risikovurderingen til private aktører. Gjennom risiko for å gå konkurs og dermed tape alt skulle markedsmekanismene sikre kapital til investeringer og påfølgende sunn vekst. Slik gikk det ikke, delvis fordi amerikanske politiskere etter Morks syn ikke har hatt mage til å la finansinstitusjonene gå dukken.
– Man er nødt til å treffe et valg mellom enten et selvregulert marked der aktørene styrer seg selv, eller strengere offentlig regulering. Det nytter ikke å gjøre som nå, å la private aktører håve inn hele gevinsten når det går bra, mens staten påtar seg alt tap straks de går galt, sier Mork.
Kapitalismen har jo en dragning mot monopol og store enheter. Når enhetene blir så store som AIG får det for store samfunnsmessige konsekvenser hvis de ryker over ende… Ganske rart egentlig; de som ivrer mest for deregulering, er de som også roper på staten når det går dårlig. Snakk om postmodernisme – å få både i pose og sekk!
