Inspirert litt herfra og derfra har jeg kommet frem til følgende aforisme:
LIVET er en ikke-lineær dynamisk prosess med garantert dødelig utgang.
Tenkte litt mer over dette i kajakken i helgen. Vi er jo så opptatt av å KOMME FREM til NOE ANNET i vårt samfunn. På sjøen skal det gå fortere og fortere, og slik er det jo også i samfunnet ellers. Men, hva skal vi komme frem til? Livets endestasjon er jo DØDEN, og den kommer vel fort nok?
I kajakk er fokuset på å VÆRE UNDERVEIS. HER OG NÅ. Selvfølgelig kommer en også i kajakk frem til et sted etterhvert, men mye av oppmerksomheten dreier seg om å være underveis. Ha god tid. Jeg synes dette blir spesielt godt synlig fra kajakken.