Leser for tiden en biografi om Einstein skrevet av Jürgen Neffe. Her er det jo selvsagt mye moro. Han har en spesiell form for religiøsitet, og er sitert på følgende:
«De religiøse geniene har gjennom alle tider utmerket seg jgennom denn kosmiske religiøsiteten, som ikke kjenner til noen dogmer og heller ingen Gud som er skapt i menneskenes bilde.» (s. 355)
Og videre:
«Vitenskap uten religion er mangelfull, religion uten vitenskap er blind.»
«Jeg tror på Spinozas Gud som åpenbarer seg i den lovmessige har monien i det værende, ikke på en Gud som gir seg av med mennskenes skjebne og handlinger.» (s 356ff)
Svigersønnen Rudolf Kayser forteller om svigerfaren:
«Da han ble gammel omtalte han gjentatte ganger seg selv som en dypt religiøs ikketroende.» (s. 357)
I samme gate har vi Einsteins berømte aforisme:
«Gus spiller ikke med terninger.» (s. 357)
Da er jeg ferdig med boka, og tar med noen linjer fra s. 440. Her omtaler Einstein McCarthys tilhengere på denne måten:
«Dumhetens makt er uovervinnelig, for det er så mange som utøver den, og stemmene deres teller like mye som våre.» …. «Alt, også dårskapen, blir fremstilt ved masseproduksjon.»
Forfatteren kommenterer dette slik:
«… det er dilemmaet i ethvert demokrati mellom demagogi og populisme.»
Alt i alt en god biografi, men litt springende. De samme periodene behandles flere ganger, fra forskjellige synsvinkler.
