Da vi gikk igjennom sakene hos svigermor fant vi et dikt hun hadde skrevet av på et kort. Diktet er skrevet av Hans Børli, og heter «Perspektiv«:
”Mennesket vokser i livets strid,”
heter det velberget
blandt folk som har striden bak seg.
Ska’ lure på dét…
Sjøl har jeg faktisk minket;
Snart er jeg så liten at
jeg ser himmelen
gjennom lissehøla i skoa mine.
Dette går gjennom marg og bein. Tenk at noen kan si det vi selv kjenner innerst inne.
Hei Gina!
Så sant, så sant. Børli er en stor menneskekjenner, selv om han stort sett oppholdt seg på gården sin… I begravelsen sa Erik Bye om Børli at han ikke visste om noen som hadde «reist» så mye som Børli. Selv om Bye hadde passet fullt av stempler, så hadde Børli opplevd mer på sin vei over tunet mente han…