Jeg lar meg stadig fascinere av Peter Wessel Zapffe, og denne helgen tok jeg med meg “Hvordan jeg blev så flink og andre tekster” på hytta. Denne samlingen er utgitt av Aventura i 1986. Her er et sitat fra “Hvordan jeg ble så flink” (s. 82):
“.. Det blri f.eks. avgjørende for dommen over en flaske vin, om den værdsættes som “nydelsesmiddel” (evt. ved keiserens guldbryllup), som folkefarlig “rusdrikk”, eksportvare, kastevåben eller sakrament.”
Synes dette sitatet spiller rett inn på det jeg ofte tenker på som virkelighetsoppfatning. Det kan ofte være stor avstand mellom forskjellige folks oppfatning av virkeligheten (kvaliteter – vurderingsklasser i Zapffes terminologi).
Samlingen begynner med “Tindebestigere“, og her brukes termen “Latrineenstellung mit Vorlage” om en spesiell klatreteknikk. Stykket er hylende morsomt, og tar mye av klatringens vesen på kornet.
Artikkelen om “Soveposer” er også representert i utvalget, sammen med en del dikt. Av tyngre saker kan nevnes “Den siste Messias“. Denne har jeg lest mange ganger nå, men det dukker stadig opp ny ting… Denne teksten har en ganske kraftfull avslutning der det blant annet står:
– Kjend Eder selv – vær ufrugtbare og la jorden bli stille efter Dere…
Her er også et par utdrag fra Zapffes doktoravhandling “Om det tragiske“. Etter disse litt tyngre stykkene kommer en utrolig morsom historie med tittelen “Skismøringens historie“. Historien daterer han til 1919, og det er lenge før Swix og andre skismurningsprodusenter (virker det som). Her er noen setninger fra denne teksten:
“Stemningen på hytta blev litt efter litt “belagt”, jeg kan ikke si det bedre. Det vi hadde på fingrene gikk nokså lett av på bukselåret; værre var det med alt som satt i håret og på indersiden av skjorten. en morgen faldt en ski med Pers “eget lille kok” ned fra ovnen og langsefter en opredd seng med damaskes hullfaldslaken i hardangersøm. Skien måtte klippes løs, og det gikk greit, men gli vilde den ikke endda vi smurte tykt utenpå tøiet og krummelurene trakk godt til seg.”
Nå er jeg halverferdig, og skal se om jeg ikke kan få oppdatert når boken er lest igjennom. Selv om jeg har lest ca halvparten av tekstene før, så er det et herlig gjensyn!
Senere (17. juni): Da er jeg ferdig med boka, og det var noen godbiter mot slutten også. Særlig begeistret var jeg over “Barske glæder“. Dette er en klassiker, og viser hva slags utrolig ordkunstner Zapffe var. Bare den første setningen slår an tonen:
“Min kontubernal fra vårbruddstiden, student, nu – eller som svensken sier: numera – universitetsstipendiat, dr. phil., amatørfotograf, jur- og pessimist, tindebestiger, metafysiker og kosnonautisk entusiast, slalåmløper og rottevenn, pianist og kurtisør – et offer for de tusen talenters forbannelse, kort sagt den fornemste juroklattfilotrist blandt astropiasoferne og den ledende rottemetafilur i pessikolåmernes amatografgjuppe het Bjør Bastiansen Vimpelodden.”
Ikke noe å si på ordforrådet her… 🙂
Så følger to artikler om Tordenskjold, før det er et kort stykke om et lys. Den tok jeg ikke helt, men epilogen her er en halv side kun for denne tekstsamlingen.
Tilbaketråkk: homo ludens » Blog Archive » Ganske rolig tirsdag