Har kjøpt de to siste numrene av Morgenbladet, og i det siste (6.-12. juni) sto det en artikkel med tittelen “Maten og makten” av Sten Inge Jørgensen. Han skriver om syv utfordringer som nesten alle kan løses, men at det er lite sannsynlig.
De syv utfordringene er:
- Befolkningsvekst
- Nytt konsummønster (gjennomsnittskonsumenten i Kina har økt kjøttforbruket fra 20 til 50 kilo i året fra 1980 til 2007)
- Biodrivstoff
- Subsidier
- Klimaet
- Økte produksjonskostnader
- Spekulasjon
I tillegg til kommentaren om kinerserne på punkt 2 skriver han:
“… det er urealistisk at mennesker som først får råd til kjøtt vil slutte så spise det av solidaritetshensyn. Selv i Norge, hvor befolkningen anser seg selv for å være både opplyste og solidariske, skjer ikke dette.”
Mye av løsningen skal ligge i å gjøre ting mer effektivt. Jeg er redd for at jorda blir “sliten”, og at vi vil få et skift i matvareproduksjone. I negativ retning. Jordsmonnet blir (tidsbegrenset) ufør for å hente seg inn igjen… Jeg tror ikke dette er unaturlig, og er spent på hvor lenge det er til…
