På Facebook i kveld var det en del om Coelho, og da kom jeg på at jeg fikk denne boka i vinter. Nå har jeg lest litt, og i innledningen var det et flott bilde (s.4):
«… in life, each person can take one of two attitudes: to build or to plant. The builders might take years over their tasks, but one day, they finish what they´re doing. Then they find they´re hemmed in by their own walls. Life loses its meaning when the buildings stops.
Then there are those who plant. They endure storms and all the many vicissituydes of the seasons, and they rarely rest. But, unlike a building, a garden never stops growing. And while it requires the gardener´s constant attention, it also allows life for the gardener to be a great adventure.
Gardeners always recognise each other, because they know that in the history of each plant lies the growth of the whole world.»
På s. 126 kommer noe jeg ofte bruker i foredrag:
«… knowledge without transformation is not wisdom.»
Så synes jeg det tapte seg mer og mer… Historien var syltynn, og han beveger seg veldig langt inn i et landskap av New Age som står meg ganske fjernt. Selv om jeg elsker en del av bøkene hans (Veronika vil dø og Alkymisten) synes jeg vel at han er blitt dårligere og dårligere. Tror nesten jeg vil si at Brida er den dårligste jeg har lest av han… Synes han nå har utviklet seg til en pengemaskin, og det er jo ikke nødvendigvis noe positivt. (Siste avsnitt skrevet 21.5.2008)
Hei!
Tror Brida egentlig ble skrevet tidlig i Coelhos forfatterkarriere (slik som Pilgrimsreisen), så jeg er ikke sikker på om han på den tiden hadde rukket å få all den ære og berømmelse som han har i dag. Tror boka er en relansering. Men jeg kan ta feil.
I Brida klarer Coelho å dra meg inn i en stemning som varer lenge etter at jeg har lagt boka fra meg. Han beveger seg kanskje på tvers av religionene, men absolutt i senter av mennesket søken etter mystikk, åndelighet, kjærlighet og menneskelighet. Syns alle hans bøker handler om indre reiser, så også denne. Ser at han kan bli oppfattet som en forfatter som på en kynisk måte utnytter menneskers åndelig søken, at han spiller på spirituelle strenger for å selge mest mulig bøker. Mulig det. I så fall ikke værre enn hva en krimforfatter gjør.
Kanskje det også er bra at det ikke alltid er så lett å sette Coelho i en religiøs bås. Det skaper refleksjon.
Jeg likte boka. Generelt liker jeg at bøker setter meg i en stemning, og det gjorde definitivt denne. Ikke nødvendivis helt fantastisk- men ganske fin! Etter siste punktum satt jeg igjen med en slags «åpenhet» eller «awareness». Ego-følelse, javel, men det er greit. Noen nye tanker ble det også.
Avslutningsvis et sitat fra boka:
«Remember that the first direct route to God is prayer.
The second direct route is joy.»
(Brida)
Sånn i farten
fra abbe