Nå er jeg ferdig med “Svermen” av Frank Schätzing, og den var spennende. Noen ganger er det ganske far-fetched, men så klarer han likevel å holde spenningen over nesten 1000 sider. Innimellom er det økologiske betraktninger som gjør boken vel verdt en gjennomlesning, fx her på s 951:
“…Vi drømmer oss et kosmos av taksonomiske tabeller og statistiske gjennomsnittsverdier, ute av stand til å sanse den objektive naturen. Dette i hverandre og med hverandre, dette uatskillelig sammenflettede, prøver vi å løse opp, i det vi ordner det i et etter hverandre og over hverandre, og plasserer oss selv på toppen.”