Leser bl.a. Wittgenstein av Knut Olav Åmås om dagen, og der er W sitert på s. 83 på denne måten:
«Jeg synes alltid det er fryktelig å tenke på hvordan arbeidet mitt er helt avhengig av en gave som kan bli tatt fra meg hvert øyeblikk. Jeg tenker sværet ofte, igjen og igjen, på dette, og i det hele tatt på hvordan alt kan bli tatt fra en, at man rett og slett ikke vet at man har alt og først blir klar over det aller viktigste når man plutselig mister det… Det er på samme vis som man heller ikke legger merke til at man puster hele tiden før man får bronkitt, og ser at det man har tatt for en selvfølge aldeles ikke var så selvfølgelig. Og det finnes mange former for åndelig bronkitt.»
Åmås mener sitatet belyser W sin religiøsitet. Selv har jeg tenkt mange av de samme tankene under og etter opphold ved BHSS. Det er altfor lett å ta Livet for gitt…
