Leug og techno

Dette er to veldig forskjellige tilstander. Leug definerer jeg som “sprek, leken og smidig”, og techno som “effektiv og teknologivennlig”. I det moderne skal jo alt rangeres, og derfor skal jeg prøve å unngå dette her. Jeg vil likevel knytte noen kommentarer til de to begrepene.

Det er jo sånn at vi er blitt svært avhengige av all mulig slags teknikk. Uten at vi legger merke til det, så forsvinner det noe på veien. I friluftslivet brukes betegnelsen “leug” når en tilpasser seg forholdene og velger løsninger som passer til situasjonen. I hverdagen er dette enkelt: det er bare å slå på noen brytere og starte noen motorer…

Problemet oppstår når strømmen går, eller teknikken svikter på andre måter. Da blir vi hjelpeløse. I en “techno-verden” er ting svært spesialisert, og makten er samlet på få hender. Folk blir fremmedgjort i forhold til sitt eget liv.

I en “leug-verden” er ting enklere, men selvsagt er dette mindre effektivt. Men, i en slik verden er det enklere å se sammenhenger, og ha kontroll over eget liv.

Så kommer det spennende, nemlig at overgangen mellom de to verdener ofte er enveis. Det er ikke mulig å gå begge veier. Her er noen eksempler:

På scootertur ryker motoren, og hva gjør man da? Det har vel allerede vært tilfeller da folk har frosset i hjel i en slik situasjon. Hvis skia ryker er det en mye enklere å reparere, og komme seg videre. Forholdet til kulda er også helt annerledes på ski og på scooter.  Vokser du opp på scooter, er du ikke konge på ski. Men, er du konge på ski, så kan du fort være konge på scooter også…

Et annet eksempel. Noen tror en må ha badstu, oppvaskmaskin, gulvvarme og skiheis for å være på fjellet. Andre er vant med telt og snøhule. Hvis de første havner i en kritisk situasjon, så kan for alt håp være ute, mens den andre gruppen fort kan overleve en uke på luksushytte…

Det er altså en del irreversible prosesser som setter inn her, og en del kunnskap som blir borte. På veien mister vi i større og større kontroll over eget liv, og makten spesialiseres bort på færre og færre hender. Det blir etterhvert grisete effektivt, men blir vi lykkeligere?

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.