Kirken og miljøet

Så er Kirkemøtet 2007 overstått, og det ble faktisk en del miljø (selv om jeg fryktet at det skulle være altfor mye fokus på andre saker). Jeg har sett litt på KM-sak 4/07, og her er noen av godbitene:

“Kirkens oppgave er å bevare helligheten. Duft av hellighet beskytter jorden, ellers forvandles den til råvare. Når joden og dens liv forvandles til råvare, reiser den seg mot menneskene i historiens største slaveopprør.”

20071120lonnebo.jpg

Martin Lönnebo, biskop emeritus på Kirkemøtet 2007. Se også Lönnebos stikkord-manus: “Det er ingen liten uppgift att ha ansvar för en stjärna” (pdf)

Senere i dokumentet heter det:

“… Troen skaper undring, glede og ydmykhet overfor Buds rike skaperverk, den gir både mot til å se virkeligheten slik den egentlig er, den utfordrer til liv i forsakelse, samtidig som den bærer med seg håp.”

Her er også et sitat av Tore Johnsen, leder av Samisk kirkeråd:

“Menneskets liv er felt inn i jordas liv. Dette er urfolksperspektivet i denne saken. I klimakrisens tidsalder skulle vi kanskje se at det er ved å bøye oss ydmykt mot jorda at vi strekker oss mest mot himmelen.”

I forkant av Kirkemøtet holder Ungdommens Kirkemøte til, og de utfordret med bl.a. denne teksten:

“Vi fikk et oppdrag om å forvalte Guds skaperverk – ikkle å herske over det. Men hvordan har det gått? Hva er vi i ferd med å gjøre med jorda vår, hverandre og oss selv? Vi erkjenner i smerte at vi som mennesker og kirke har sviktet vårt oppdrag. Sammen med mannen utenfor Jeriko må vi rope: “Kyrie eleison, Herre gi oss synet tilbake! Åpne øynene våre så vi kan gjenkjenne det vakre i naturen, i hverandre og i oss selv. Gud gi oss krefter og vilje til å handle.”

Inspirasjon kan komme fra mange forskjellige steder, og nyutnevnt bistands- og miljøvernminister Erik Solheim talte også til Kirkemøtet:

“Være en stemme i vår tid, som taler rett om de store spørsmål. Gi folk håp. Man menneskene til ydmykhet. Bruk deres store nettverk.”

Så går dokumentet over til å handle om utfordringer. KM utforder de sentralkirkelige råd og bispedømmerådene. I disse utfordringene dukker termen “jordvendt kristen praksis” opp. Det synes jeg var et flott begrep!

To av utfordringene til menighetene og fellesrådene fortjener også og løftes frem:

  • Å leve i Jesu etterfølgelse og å se at nestekjærlighet i dag innebærer miljøengasjement.
  • Å løfte fram gleden ved å leve enklere i forbrukersamfunnet. Nøkkelen til nødvendig holdningsendring må ligge i forsakelsen og i gleden over et forpliktende fellesskap.

Til slutt utfordrer KM oss som enkeltmennesker, og her vil jeg også gjerne løfte frem tre av de 6 punkene:

  • Å undre seg over storheten i Guds skaperverk, glede oss over at han kom til jorden i Juesus Kristus og takke for at han skaper og fornyer liv ved sin ånd.
  • Å se at det gode livet finnes først og fremst der vi bor. Vi trenger ikke å reise over hele kloden for å lete etter det.
  • Å bevisstgjøre oss våre handlingsrom, være konkrete og leve enklere i eget hverdagsliv. Kirkemøtet utfordrer hver enkelt til å bli med i forbrukernettverket Grønn Hverdag, ta miljøsteget og klimatesten og avgi et personlig klimaløfte.

Nedenfor disse punktene er det flettet inn et setning til fra Martin sin tale til KM:

“La barnebarnets øyne være dine skriftespeil.”

Noen vil kanskje tolke dette som at man må være gammel for å drive med sånt, men alle har vi imaginære barnebarn…

Til slutt utfordres Regjeringen og Stortinget, og her er det et rimelig saftig avsnitt:

“Den økonomiske vekstfilosofi, som er styrende for både nasjonal og privat økonomi, er umoralsk. FNs miljøprogram slår fast at ressursforbruket i industrialiserte land må ned til en tiendedel av dagens forbruk for å bli globalt bærekraftig. Politiske myndigheter må iverksette tiltat og kreve noe av oss alle.”

Jeg er glad for at dette avsnittet kom med, selv om nok en del vil mene at dette radikaliserer kirekn i for stor grad. I motsetning til en del andre mener jeg jo absolutt det er god grunn til dette! Det er særlig første setning jeg biter meg merke i – den sier jo egentlig at hele den vestlige verden baserer seg på noe som er umoralsk!!!

Dokumentet avsluttes med en Samlingsbønn fra en gudstjenete på Verdens miljøverndag i Tromsø (3. juni 2007):

“Underfulle Gud, din visdom er høyere enn vi kan fatte.
Vi lovpriser deg for din storhet, preget inn i jord og hav og himmel.
Gjennom skaperverkets store vev har du gitt oss del i livets gave.
Som mennekser tatt av jorden har du blåst din Ånd inn i oss.
Vis oss hva det betyr å bære ditt bilde i et truet skaperverk.
La din kjærlighet og omsorg for skaperverket bli vår.
Gi oss vilje og kraft til å vende om og kjempe på livets side.
I troen på deg, og sammen med alle dine skapninger,
samles vi for ditt ansikt – i takknemlighet for livets gave
og i bønn for en såret jord.”

Så blir det spennende å se hva Kirken finner på fremover!!!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok. Bokmerk permalenken.

3 svar til Kirken og miljøet

  1. Tilbaketråkk: homo ludens » Blog Archive » God driv fortsatt

  2. Lars sier:

    Har nettopp vært i et møte om “Å omgås med hverandre”. Her var en markert kirkeleder tilstede, og vi kom litt i snakk om klima. Han mente at KUN teknologi var løsningen, og da må jeg bare innrømme at jeg blir litt deppa. Jeg kan ikke etter min beste evne skjønne at vi kan komme utenom å gjøre noe med vår livsstil…
    Derfor er det jo egentlig godt at Kirkemøtet slår fast at vi i dag lever UMORALSK!
    Jeg gir derfor ikke opp!!!

  3. Lars Verket sier:

    Begrepet “jordvendt” ble spilt inn av Korsvei-bevegelsen. Nå leser jeg Stien av Gabriel Scott fra 1946 (rev.utg), og her står det:

    “… jordvendt øye, men opadvendt sinn.” (s. 175)

    Det er moro når en kanskje har funnet inspirasjonsskilden! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.