Begynte dagen ganske rolig, men så har det gått litt slag i slag…
Ble jo litt gira av leserinnleggene i dagens VL, og det ble en ganske lang oppføring i bloggen. Så ble jeg intervjuet av en student på HiA, og det var givende for begge parter. Treningen med John var knallhard, og jeg trenger ikke mer fysisk fostring i dag. Vi setter stadig nye perser, og er allerede snart på «all time high». Det lover godt for Ridderrennet i begynnelsen av april.
Vel hjemme ble jeg gjort oppmerksom på en klatreulykke i Spania, og etter litt sjekking fant jeg ut at den ene omkomne gikk i min parallellklasse i Bø. Tragisk er det jo uansett, men synes døden har kommet nærmere og nærmere denne høsten… Har vært i to begravelser, og nå denne tragiske ulykken. Døden er jo n del av livet, men den blir aldri noen vane. Særlig gjelder dette ved sånne tragiske ulykker…
Spiser middag med familien, og så blir det rolig kveld med kino.
