I morgen 25. oktober kl 19.30 skal jeg innlede om dette emnet sammen med Rune Selmar og Johannes Sannesmoen. Dette skjer i Oddernes menighetshus, og jeg tror det kan bli en spennende kveld! Har skrevet ned omtrent det jeg vil si, og setter pris på om dere gir tilbakemelding! Innledningen er på 4 A4-sider, og skal vare ca 15 min.
Pengene eller Livet!
Jeg heter Lars og har blitt 38 år. Hver dag i livet er en gave, og jeg er svært glad for at Oddernes menighet har satt temaet ”Pengene eller livet” på dagsorden. Til daglig lever vi jo etter regelen til Ole Brumm: Ja takk, begge deler! Men, er det så enkelt? Jeg tror ikke det.
I min verden var det ”både og” helt frem til slutten av tjueårene. Karriere, utdannelse, penger og hus var sentralt. Våren 1995 var jeg utdannet Cand.Polit fra UiO på normert tid. Startet i full jobb 3 dager etter muntlig eksamen… I 1996 var jeg innom tre forskjellige jobber på et år, og jeg har i hele mitt yrkesliv vært veldig aktiv innenfor skjæringspunktet IT og media.
Høsten 1998 var det slutt. Da røyk både helse, samboerskap og jobb på et halvt år. I en aktiv sykemeldingsperiode fikk jeg høre at jeg ikke var ”effektiv nok”, og gikk ut i full sykemelding. Jeg var utenfor arbeidsmarkedet i 2 år, og kom etter hvert over i yrkesrettet attføring. Gjennom denne ordningen gjennomførte jeg to og et halvt års studier i idrett og friluftsliv. Startet opp igjen i yrkeslivet i halv tid, men skjønte etter hvert at dette går ikke. I kontakt med det som nå heter NAV og min fastlege fant jeg fort ut at delvis uførhet var helt uaktuelt, noe de også sa om yrkesrettet attføring. Legen min bare lo oppgitt, og sa at jeg var altfor ung. Gjennom denne perioden er jeg blitt svært bevisst at jeg har fått Livet i gave på ny, og dermed tok jeg skjeen i egen hånd. I februar 2005 startet jeg opp som selvstendig næringsdrivende. I dag styrer stort sett helsa arbeidsinnsatsen, og jeg tjener en tredjedel av det jeg gjorde tidligere. Helsa er likevel verdt det!
Som dere ser var jeg på en måte heldig. Jeg fikk ikke noe valg – valget ble tatt for meg! Da jeg sto i det ville jeg gitt alt for å være perioden for uten, i ettertid kan jeg se at denne tiden ga meg mye. Jeg fikk helt nye verdier, og underveis fant jeg også en tro. Jeg begynte å lese mye, og Schweitzers ”Ærefrykt for livet” betydde mye for meg. Hans etikk: ”Det som er godt fremmer liv, mens det som er ondt hemmer liv”, har vært en god rettesnor.
Jakten på penger var helt klart med på å sette mitt liv på ”hold” i en periode. Heldigvis har jeg fått en ny mulighet, men jeg vet jo at mange ikke er så heldige. Det er dessverre noen hundre tusen bare i Norge som er ”kastet av i svingen” – de er heller ikke ”effektive nok”…
• Hvor mange av dere kjenner seg slitne? Eller kjenner noen andre som føler seg utslitt?
• Hvor mange føler at de har dårlig tid?
Jeg tror både mangel på overskudd og tid er knyttet til at vi velger pengene. I Bibelen står det vel noe om at man ikke kan ha to guder på en gang…
Penger har en merkelig egenskap – det blir aldri nok! Når det gjelder fx mat er det ikke så vanskelig å få nok. En hovedrett gjør godt, mens den neste ikke tilfører så mye. Den tredje gjør deg både uvel og kanskje spysjuk. Sånn er det ikke med penger. Har du en million, så kan du godt ha to. Og, det er bestandig noen som har mer enn deg. Hele media- og reklamebransjen baserer seg på at vi skal sammenligne oss med hverandre. Hele tiden. Dette sammenligningshysteriet parret med en global økonomi og mediaverden gjør at vi går fortere og fortere rundt i pengesentrifugen.
Når vi vet at vår livsstil allerede fordrer fire jordkloder, så er det ikke veldig vanskelig å se hvor dette vil ende…
Dessuten er det en annen side ved dette. Vi klarer ikke å skjelne mellom levestandard (knyttet til hva du HAR) og livskvalitet (knyttet til hva du ER). Inntekt og levestandard går hånd og hånd, men så enkelt er det ikke med livskvaliteten (kommer tilbake til dette). Ofte er det slik at behovene dine vokser mye raskere enn inntekten, og du ender derfor opp med å få dårligere og dårligere ”råd” dess mer du tjener. Antagelig er det her ”mye vil ha mer” kommer fra.
Faktisk kan det virke som om selve menneskeverdet også verdsettes i kronasje. Unge er en utgift, men snart skal de betale skatt. Arbeidsføre piskes for alt de er verdt, og flere og flere faller som sagt av i svingene. De eldre er kun en utgiftspost. Enda verre blir det i global sammenheng. Fargede og fattige er lavest på rangstigen, og synes sjelden i for eksempel media. De siste årene har ca 4 mill mennesker blitt drept i Kongo. Få i Norge har hørt om dette. Men, spør noen om 11. september… I Kongo har de hatt 9/11 hver tredje dag i 10 år!
Liv regnes aldri i antall, bare i entall. Men, likevel… Hvorfor?
Livskvalitet
“Den forestillingen om levestandard vi har i dag involverer fantastisk mye som ikke trengs. Vi må legge oss på en lavere levestandard, men med like høy eller høyere livskvalitet. Det kan ta tid, men vi må gå i den retningen.” (Arne Næss)
Gode gamle Arne har skjønt det…
Men, hvordan skal vi definere livskvalitet?
En mulig definisjon av livskvalitet går på hvor stor forskjell det er på dine idealer og det du faktisk lever ut. Lever du slik du innerst inne vil? Gjør du det, så har du høy livskvalitet, og sitter du med en følelse av at andre lever livet ditt, så…
Mye i livet mitt ble annerledes etter å ha vært satt på ”hold” noen år. Jeg er blitt mye mer oppmerksom på at jeg må ha hvile, for på det verste prøvde jeg å leve uten søvn. Det går ikke – det er forskjell på mennesker og maskiner (selv om kanskje arbeidsgiver ikke ser dette bestandig). Heller ikke markedet har noe forståelse for dette – i pengenes verden er alt 24/7/365 (24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 365 dager i året).
Her er noen andre småtips til hva som kan gi livet mer livskvalitet:
Bil/sykkel
Hvert år krever bilen samfunnet for mellom 3 og 400 liv. 10.000 kvestes mer eller mindre. Samtidig blir vi feitere og feitere. Sykkel er et fantastisk alternativ! Jeg kan love deg at du kjenner på Livet når regnet høljer ned, og vinden pisker deg i ansiktet! Faktisk er det slik at ca halvparten av alle forflytninger på under en km foretas med bil… Hvor mye av kjøringen er ”nødvendig” – kan vi prioritere Livet noe mer?
I en global setting med drivhuseffekt og klimaflyktninger burde valget være enda enklere. De som tror vi kan huse alle klimaflyktningene kan bo i våre enorme hyttepalass har forregnet seg…
Brus/vann
Hver dag dør det noen tusen pga at de mangler rent drikkevann. Vi spyler 8 liter ned i dass hver gang vi går på do… Vann er antagelig noe av det mest dyrebare vi har, og ikke minst sunneste vi kan drikke! Men, det er jo ingen som tjener på at du drikker vann fra springen, bortsett fra deg selv da… Ikke nok med at du sparer penger, men du slipper også kilovis med sukker, flere liter alkohol og bøttevis av lugubre e-stoffer… Industrien kommer etter, og tilbyr flaskevann. Dette er det samme som kommer ut av springen, men det koster penger. Dessuten bruker slikt vann 1500 ganger mer energi og 80 ganger mer CO2 på vei til deg… Tenk på det neste gang – ingenting er som godt vann fra springen.
TV/bøker
Hvert år bruker en gjennomsnittsnordmann godt over 800 timer på å se TV. Samtidig klager vi over mangel på tid! Dette er tid som gjerne kan brukes til lesning, og jeg kan love deg at du ikke vil angre! Da er det du som bestemmer hva hjernen fores med, og du er ikke prisgitt markedsførerne som bare er ute etter å få deg til å sitte gjennom reklamepausen. Vi har aldri hatt så mange kanaler, men innholdet blir mer og mer likt. Dessuten kan du ta pausene når DU vil!
Ved å velge Livet, så kan man både få mer overskudd og mer tid. Men, det er ikke enkelt! Jeg har funnet ut at det er et livsprosjekt, og at man alltid kan forbedre seg. Schweitzer har også skrevet noe om ”streben etter fullkommenhet” – dette med at vi alltid kan strekke oss videre. Dette må ikke fungere som en stressfaktor, men som en erkjennelse. Livet er en dynamisk ikke-lineær sak fra fødsel til død.
Her er en del aktiviteter som ikke resulterer i kronasje, men som gir mye hvis du byr på din tid:
Menneskemøter
I dag har vi veldig fokus på hva han/hun kan gjøre/yte for meg. Akademia snakker om å være heterotelisk, at noe har verdi fordi det er nyttig for noe annet. Hvis noe er autotelisk har det nytte i seg selv. Egenverdi. Mennesker har i høyeste grad egenverdi. Noen har til og med snakket om å se ”Gud i den andres ansikt”. Da blir det nesten litt teit å si ”Du, jeg har ikke tid – godt å se deg igjen!” og så løpe videre.
Ta deg tid når du møter mennesker på din veg. Mange ganger har det slått meg at det ikke er tilfeldige møter, og det gjør det jo ekstra spennende! Hvert eneste menneske har en skatt!
Naturmøter
Det samme kan sies om vårt forhold til naturen. En keltisk helgen – Columbanus – skal ha sagt at man må kjenne naturen for å kjenne Gud. I jakten på pengene ofrer vi naturen for å få enda flere penger. Mennesket ER også natur, men pengene fremmedgjør oss mer og mer fra dette guddommelige faktum.
Ideelt arbeid
Også i Norge er dugnad i ferd med å bli et fremmedord. Vi trenger ideelt arbeid mer enn noensinne, og det er nok av grupper som har problemer med å fremme sin sak gjennom ”markedet”. Hva slags stemme man har, avgjøres ofte av lommeboka. Det er ikke bestandig verken rett eller rettferdig.
Være tilstede
Penger gir renter over tid, og du kan kjøpe ting etter hvert. Livet er HER OG NÅ! Hvert eneste sekund er en del av ditt liv, og du vet ikke når det er over. Derfor er det viktig å være tilstede hele tiden. Ofte hører vi om ”når bare den jobben er gjort”, eller ”når jeg bare finner meg en mann”, eller ”jeg bare får kjøpt et hus” osv… Jesuitten Gerard Hughes har sagt at spørsmålet du får på terskelen til himmelen vil være: ”Have you enjoyed my Creation?” Da er antagelig ikke riktig svar at jeg har hatt så mye jobb med å tjene penger at jeg bare har rukket å ødelegge Skaperverket ditt…
Det bringer oss over på dette med økonomisk vekst. Det er et mantra som hele det politiske Norge tar for gitt, selv om vi pr.d.d. bruker ressurser i et omfang som overhodet ikke er universaliserbart. Vi har bare en klode!!!
Hvorfor skal vi i vesten bli enda rikere? I dag er det slik at 2 prosent av verdens rikeste eier 51% av alle jordens ressurser. De fattigste 50% av befolkningen på jorda eier 1% av ressursene… Dette er tall fra FN. Jeg mener at Bibelen også sier en del om problematikken fattig – rik, selv om dette ikke er så mye fremme i media om dagen…
Økonomisk vekst må byttes ut med økologisk vekst på sikt. Enten vi gjør det frivillig nå, eller vi blir tvunget i fremtiden. Drivhuseffekten er allerede ute av kontroll, og ingen kan si nøyaktig hva som vil skje når diverse terskler overskrides.
Vi må spørre oss selv om hva vi vil skal vokse? Hva er viktig? Hva har du lyst til å bruke livet og talenten dine til? Livet er en gave, ikke pengene!
Jeg tror løsningen må være å begynne i det små. Ikke vente til man blir innhentet av en krise, men ta skritt for skritt. Mot større og større livskvalitet. Men, dette krever tid til refleksjon. Øystein Dahle har sagt at alle burde gå ned i 80% stilling umiddelbart, og bruke tiden på relasjoner og friluftsliv. Ting som ikke er CO2-intensive… Som skaper vekst på ikke-målbare arenaer. Vi burde hatt noe som het brutto nasjonallykke (noe de visstnok har i Butan)…
Tolstoj snudde opp ned på livet sitt i en alder av over 50 år. Det ER mulig! Selv om han også har skrevet at ”Alle vil forandre verden, men ingen vil forandre seg selv.” Han hadde riktignok også en krise. Hva skal til for å få til forandring i riktig retning frivillig? Er det så vanskelig å se at det er nødvendig? Jeg tror vi som kristne har et ansvar for å engasjere oss i mye større grad!
Til slutt: JEG tror at det aller viktigste i Livet har du i Himmelen og i Hjertet. Så kan Hotell Cæsar, Rema 1000 og Sørlandssenteret seile sin egen sjø. Takk for oppmerksomheten så langt! ☺
Tilbaketråkk: homo ludens » Blog Archive » Korrekturgjennomgang
Tankevekkende og fint, Lars! Lykke til 🙂
Litt satftig? hvis ikke vi endre forbruket vårt nå så blir det i hverfall saftig…. Jeg blir glad når noen tør og stikke hodet frem og si i fra! Lykke til i kveld!
Interessant lesning, Lars.
Du setter fokus på rett plass, tror jeg.
Lykke til!
Du har selvfølgelig rett i det du skriver, men det er mye letter å skrive dette enn å etterleve det, og enda lettere bare å lese det, men du har jo hatt mulighet eller blitt tvunget til å ta skikkelig tak i noe av dette.
Det er nok de små skrittene som skal til, men det er på det rene at endel offentlige/statlige funksjoner rundt i verden må ta endel upopulære avgjørelser og det er ikke lett å få de til å gjøre når de vet de må gjenvelges av de som kanskje ikke likte avgjørelsene.
Men det er viktige ting du aktualiserer – til ettertanke.
Dagen derpå:
Det ble en svært interessant kveld, men totalt forskjellige innledninger. Rune (med bakgrunn som aksjemegler osv) snakket om at det var meningsfylt og tjene penger, og samfunnsynttige investeringer. Johannes snakket om mikrokreditt, og at det var meningsfylt å tjene penger slik at man kan overleve. Fire mrd mennesker er i dag fattige… Hva jeg sa ser dere jo over…
I dialogen etterpå etterlyste jeg forandringen. Overgangen. Alle er enige om at 4 mrd mennesker ikke skal være fattige. Men, hvis de skal opp til det nivået på materielt forbruk som vi har, så må vi altså finne 3 jordkloder til… Et svar som kom opp var tvang og diktatur som eneste løsning, men jeg kjenner behov for en tredje vei her… Men, tvang kan det jo bli uansett – via katastrofer…
Hvis folk jobber mindre blir det mindre og fordele. Etterspørselen synker og arbeidsledigheten vil øke. Så enkelt er det jo ikke. Hvis folk jobber 80% og forbruker 20% mindre skulle dette være et nullsumspill. Hvis de i tillegg blir friskere så ikke så mange faller utenfor – så er det neimen ikke umulig at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
At det som er samfunnsgavnlig er lønnsomt i kronasje satte jeg et spm ved til slutt. Min leilighet har nemlig steget mer i verdi siste årene enn det jeg har hatt i årsinntekt. Hva slags samfunnsyttig oppgave har den utført spurt jeg… Det var det ingen som hadde svar på…
Hej Lars
Meget interessant læsning. Glæder mig til at følge dig som livsstilsrevolutionens stemmebånd. Revolutioner startes af folket – ikke af politikerne!
Fikk denne på e-post i dag:
PS: Det var to stykker som holdt tale om reduksjon av forbruk og miljø i går: Lars Verket i menighetshuset på Lund, og Kong Harald under middagen for stortinget. Så du har i hvertfall en betydningsfull person med samme utgangspunkt som deg.
7ainki