Leser blant annet «Historier om sårbarhet» om dagen, og der fant jeg denne på s. 173:
Ta imot våre sukk og vår lovsang,
vår styrke og vår svakhet.
Vi kjenner lysten til det onde i våre hjerter,
se i nåde til oss og tilgi oss.
Vi kjenner lysten til det gode i våre hjerter,
forny våre sinn og gi oss mot til å elske.
Gud vær oss nær! Gi oss legedom for kropp og sjel.
Gi oss ny tro, nytt håp og ny kjærlighet!
