Det er stadige gullkorn i “Uroens bok” av Fernando Pessoa:
Omnia fui, nihil expedit – Jeg var alt, og intet var det verdt. (s 423)
Metafysikken som burde lede oss fordi den alene retter seg mot sannhetens og livets høyeste mål, er ikke engang en vitenskapelig teori, men et berg av mursten som med hjelp av ulike hender bygges til uformelige hus som ingen mørtel holder sammen. (s 421)