Leser for tiden «Brother Roger of Taizé» av Kathryn Spink. Det er en gammel bok, men den ble trykket opp på nytt etter hans tragisk død. Her fant jeg et avsnitt som er spennende – særlig i forbindelse med den homofilidebatten som går i VL om dagen. Kjønnsnøytral ekteskapslov osv.
På s. 96 står det:
… Brother Roger wrote Unanimity in Pluralism (1966), a book in which he endeavoured to offer a more positive vision of the pluralism which, to somea t least, represented a source of concern in the years following the Second Vatican Council. That pluralism was something, he insisted, not to be feared but rather to be discussed constructively. One principle that had emerged from the Council had touched a chord of recognition in him, namely that there was in the Christian faith a ´hierarchy of truths´. Not all elements of faith were of equal importance; some were essential while others were secondary. In this principle lay the key to a continuing hope of reconciliation, for what was needed was a central pillar which was unanimity, around which pluralism could exist. Taking the pain that many were suffering at the time, he did not attempt to contradict or deny its existence but recented it, asserting the value of the transfiguration. Christ does not destroy or reject but takes man as he is and transforms even the worst in him.
Det er spesielt dette med ´hierarchy of truths´ jeg synes er interessant. I avisene kan det jo virke som om vigsling av homofilt samboende prester og ny kjønnsnøytral ekteskapslov er det eneste Bibelen handler om. Mener å ha lest at et sted at halvparten av NT omhandler problematikken fattig/rik. I en tid der selve Skaperverket er i ferd med å «gå bananas», så skulle en vel tro at også dette kom høyt opp i et sånt hierarki av sannheter. Men, til sammenligning skrives det mye mindre om dette…
Det betyr ikke at spørsmålet som diskuteres er viktig – det er bare helt ute av proporsjoner i min verden…
Jeg det meste er blåst opp langt utenfor Ordet jeg. Politikk og retorikker som ikke kan sementeres i Ordet, holder ikke vann. Det ser vi gjennom de siste 30 åra Kirken har vært hovedmål for mange grupper i samfunnet.
Alle kan lese om homofili i Bibelen og ta det som det er, punktum. Og det er synden som ikke er akseptert, men IKKE synderen. Jeg er full av synd jeg også, men jeg er OK gjennom Jesu blod. En homofil er det OGSÅ !.
Men vi når vi ser på Kirken og dens popularitet i de siste 30 åra, slår det meg at det mer politikk enn det er forkynnelse. Kansje det er på tide med å gå tilbake til Ordet. Og da må representanter for Ordet være så gode forbilder som mulig.
Gammaldags javel, og så da?. Vi har sett flukt til andre kirker og sekter som f.eks. Jehovas Vitner, og hvorfor det?. Hva kjennetegner Kirken i dag og hvor liberal skal denne Kirken være.
Skal den utradere Ordet praktisk det den skal forkynne, for å så bli en institusjon som ikke engang lever etter hva man forkynner slik det er i dag. Resultatet er at Kirken forsvinner inn i slør som ikke er skapt Ham men av en annen.