Har nå lest ferdig “Veimerker”. For andre gang på noen år… Veldig mye vanskelig, som jeg ikke forstår. Men, så er det flotte passasjer… En bok å lese igjen og igjen og igjen…
Her er noen smakebiter som ga resonans i sjelen:
“Foran deg, fader,
i rettferdighet og ydmykhet,
Med deg, min bror,
i troskap og mot,
I deg, Ånd,
i stillhet.” (s. 96)
Så litt om stillhet – som jeg stadig vender tilbake til selv også….
“Forstå – ved stillhet,
handlre – utfra stillhet,
vinne – i stillhet.” (s. 99)
Til slutt et par avsnitt om “Enkelhet” på s. 139:
“4.8.59
Enkelhet er å oppleve virkeligheten, ikke i relasjon til oss selv men i dens hellige uavhengighet. Enkelhet er å se, dømme og handle utfra det punkt hvor vi hviler i oss selv. Hvor meget faller ikke da bort! Og hvor meget trer ikke inn i en annen sammenheng!
Hvilende i vårt vesens centrum møter vi en verden der alt på samme vis hviler i seg selv. Derved blir treet et mysterium, skyen en åpenbaring, mennesket et kosmos hvis rikdom vi bare stykkevis kan fatte. For den enkle er livet enkelt, men åpner en bok swom vi aldri når lenger i enn til den første stavelse.”
Tror jeg skal prøve å lese en bok OM “Veimerker” neste gang. Hammarskjöld må ha vært en helt spesiell person, og ville i dag gått under merkelappen “kristen mystiker”. Ser for meg at noen må ha skrevet om disse små stykkene hans også. Jeg får forhøre meg litt i min “preste-krets”.
