Endelig ankom biografien Beisland skrev om Scott i 1949. Den kom ut det året Scott ble 75 år, og er en slags jubileumsbok, der hans forfatterskap blir gjennomgått. Her fant jeg utdrag fra en novelle som heter “Jogl”, og det vil jeg gjerne ta vare på.
“Du synes den er ond og hård (istiden), men jeg kan fortelle dig det, at det er intet som jorden trenger mere en netop en slik istid nu. En slik istid, ser du, den vilde skure kulturen av menneskene, så de kom tusen mil nærmere Gud, den vilde mase deres jernbaner og forbandede maskiner til støv, den vilde jevne deres stinkende fabrikker med jorden, deres åndløse stenklumper av byer, deres pigtrådkultur, deres kirker og fengsler og dårehuser og gi dem naturen tilbake igjen, naturen uforalsket og ren, naturen som snart ikke mere er til.” (s. 88)
Naturen i motsetning til kulturen er senere behandlet i bokform hos Scott: Alkejegeren (1933).
Fant igjen dette innlegget i dag, og det er jo spennende sett i relasjon til klimameldingen… Nå blir det vel ikke akkurat en ny istid – snarere tvert i mot, men kanskje kulturen kunne fått seg en salgs vask?