«I Afrika heter det at mennekset har to behov, det lille behovet og det store. Det lille behovet er vårt behov for tak over hodet, noe å spise og noen penger til å betale regningene med. Det store behovet er behovet for et svar på hvorfor. Det store behovet får vi bare svar på i møte med andre i sang, musikk og i dans og ritualer. Det er behovet for tilhørighet til et nettverk, for omsorg og kjærlighet.
Det er ikke vanskelig å se at de vesteuropeiske land, i dag anført av USA, i årtier, for ikke å si århundrer, har trodd at man kan tilfredsstille det store behovet ved å øke tilfredsstillelsen av det lille. Resultatet er at menneskesinnets grunnleggende behov blir ubesvart. Behovet for å møte andre, for et meningsfylt fellesskap er der – må mange måter tydeligere enn før.»
Fløistad (2000) Studier i langsomhetens filosofi, bd II, s 129.
