I dag startet mitt 14-dagers prøveabonnement på Klassekampen. I dagens Fokus har Torstein Dahle et interessant perspektiv:
“Som perler på en snor kommer nå artikler som forteller at det ikke lønner seg å arbeide, framfor å være trygdet eller gå på sosialhjelp. Det gis inntrykk av at en god del mennesker “velger” å gå på sosialhjelp eller bli uføretrygdet, framfor å prøve å få se en jobb. På den måten legges det et grunnlag for å svekke uføretrygden og for å holde sosialhjelpstønadene lave.
Først av alt bør vi merke oss vinklingen: Når fattigfolk skal “stimuleres” til å gå ut i arbeid dreier det seg om å svekke sosialhjelpsatser og trygdeordninger slik at de kommer enda dårligere ut. Gjennom et slikt økonomisk press skal de drives ut i arbeid. Men når det gjelder høytlønte er argumentasjonen akkurat den omvendte: Da er det viktig “å stimulere” til arbeidsinnsats gjennom skattelettelser.” s.2
Jeg ser at dette er litt enkelt fremsatt, men likevel et veldig spennende perspektiv. Dette er en kompleks sak, og det er mange forhold involvert:
– En god del er for syke til å jobbe full tid, og de må få mulighet til deltidsstillinger. I dag er arbeidslivet i for stor grad rettet inn mot de som kan kjøre “full pupp” hele tiden.
– Arbeidslivet er også innrettet slik at det skaper sykdom. Altfor mye stress, jag etter penger og stillesitting.
– De som er uføre må motiveres til yrkesliv – passivitet/eksklusjon blir fort varig hvis man ikke tar tak i det kjapt. Her har jo de offentlige spilt fallit, når søknader om fx attføring tar månedsvis…
– Både de høytlønte og trygdede/sosialhjelpsmottakere fristens jo med høyere lønn hvis de jobber (mer) i eksempelet til Dahle. De han reagerer på er jo at de svakest stilte skal pines ytterligere for å “ta sjansen” i en jobb. For mange vil dette helt sikkert være å sette helsa på spill, noe som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt.
– Gerhardsens “Yte etter evne – få etter behov” var ganske fremsynt, bortsett fra at når det gjelder penger blir det aldri nok. Du kan godt får tidobbel lønn, men prøve å spise 10 hovedretter til middag….
Dette med deltidsstillinger er ikke så enkelt. Som nyetablert og i jobbsøkersituasjon vil jeg heller si det motsatte er problemet. Det finnes nesten ikke heltidsstillinger med litt tidsperspektiv å søke på! Særlig innen kommunal helse/omsorg er det et kjempeproblem. Hvem vil vel jobbe 12,7% stilling natt? Og skulle man være interessert, er det bra lite å fø familie på. Da velger man heller trygd.