I dag var det den store dagen – selveste Ridderrenet! John var velopplagt etter rolig ettermiddag i går, og det ble et kjempeløp. 20 kilometer ble unnagjort på 1.30.29, og det holdt til gull med STOR margin:
Smøring er bestandig det store spørsmålet, men i dag var ikke dette noe stort problem. Vi brente inn et lag blå ekstra, og kjørte to tynne lag med fiolett spesial på toppen. Det var knallbra! Noen styrte med klister og greier, og ikke fatter jeg at det kunne fungere. I natt var det nede i 22 minusgrader på myrene, og det var fortsatt kaldt da vi startet. En kald trekk gjorde at smørningen fungerte helt til halv fem – da ga jeg meg for i dag.
Men, først litt om løpet. Vi hadde lagt opp strategi på forhånd. Per Anders skulle gå opp til ca 3,2 km. Der kunne han raskt gå over til 7,5 km for å sekundere oss. Det viste seg fort at vi hadde alt under kontroll. Opp til 3,2 km ledet John med 2 minutter til nestemann i sin klasse. Så bare økte og økte det utover i løpet. I år var det 7 stykker i klasse, og det er visst 1/3-dels premiering. Dermed er det to stykker som skal opp i kveld. Det blir moro!
Etterpå følte jeg meg veldig fin i kroppen, og hadde lyst på mer. Dermed la jeg ut igjen. Veldig glad og fornøyd i finværet. Men, så er det sånn i dette livet, at de store høyder sjelden varer evig. Etter nesten 3 km sto det 3 scootere i løypa. Bak disse var det hektisk aktivitet med HLR. Senere på runden kom forsvaret med mannen pakket inn i ulltepper. Tror nok ikke han klarte seg, men har ikke hørt noe offisielt. Så kort er det mellom triumf og tragedie. Merket at jeg ble ganske rystet – har aldri vært så nær innpå et dødsfall før. Derfor gjorde jeg som Kierkegaard. Gikk og gikk. Det ble en runde i 10km, det ble to, tre og til slutt en fjerde. Stilen var vel ikke helt god på slutten, men jeg roet ned i to runder i 2km. Dermed ble det 66 km i dag. Fra før har jeg gått 36+34+18+22+10 = 120. Dermed er jeg nå oppe i 186 her opp. Så får vi se om det blir noe i morgen tidlig. John har snakket om at vi kanskje skal ta en liten morgentur. Vi får se. Akkurat nå frister det veldig. Solen skinner, og kroppen re ikke så gal. Men, det kan jo bli mer heftig i morgen…
I badstua traff jeg Tore fra www.bikeforpeace.no, og den siden må jeg sjekke ut ved anledning. Badstua er i det hele tatt stedet for hyggelige menneskemøter her oppe på Beitostølen.
Nå har vi en liten pause over hver vår PC. Om 18 minutter skal vi stille oss i kø inn til matsalen. Det er festmiddag i kveld, og erfaringsmessig tar det lang tid og er svært høyt støynivå. Men, det er koselig for det. Etterpå blir det enda koseligere, med premieutdeling. Hvis det er igjen noe suppe sent i kveld, så skal jeg legge ut bilder fra begivenheten.
Før vi går til middag har jeg lyst til å dele et flott bilde fra kl 07 i dag tidlig. Da malte den første sola viddene rosa. Legger også inn bilde av ei bjørk jeg tok bilde av rett før jeg kom frem til scooterne. Det bildet ble plutselig mye mer symbolsk enn jeg hadde trodd (treet blir jo ofte brukt som et bilde på livet):
Til slutt et bilde av hele team 329. Det var jo tross alt Per Anders som gjorde at vi hadde alt i vår hule hånd. Her er trioen rett etter målpassering:
Hei John og Lars!
Gratulerer med GULLET!!!
Hilsen fra oss i
Kristiansand Døveforening :-).
Gratulerer med nok et imponerende Gull!!!
Hilsen MoNo