Sannhet i løgn

Doktoravhandlinger er generelt vanskelig tilgjengelige, og jeg har ikke lest så mange av disse. Kolstø sin derimot, er en fryd å lese. Jeg hadde vanskelig for å legge den fra meg… Men, så er jeg svært interessert i Tolstoj også.

Tidligere har jeg lest Björn Tordssons “Naturens åpne tiltale”, og der var jeg også på disputasen. Driver fremdeles med Zapffes “Om det tragiske”, men den er slett ikke lett å komme igjennom…

Derfor ble jeg svært overrasket da jeg tok fatt på Pål Kolstø sin avhandling: “Sannhet i løgn. Lev Tolstoj og den ortodokse tro”. Jeg startet på den ganske sent på kvelden, og var ikke i seng før 02. Da hadde jeg lest over 50 av de 450 sidene. Siden har det gått slag i slag. Utrolig spennende lesning, men så er jeg nok over gjennomsnittet interessert i Tolstojs liv og levnet også.

De første 50 sidene gir et omriss av Tolstojs religiøse lære. Her er det veldig mye spennende, og Tolstojanismen hadde mange tilhengere rundt århundreskiftet, også utenfor Russlands grenser. I Kjetsaa sin biografi om Tolstoj sitter Tsaren på Tolstojs fang i en karikaturtegning. Det sier litt om hans “makt” i sin samtid. Han var stor!

Så går Tolstoj over til å se på Tolstoj og ortodoksien. Hans oppgave går ut på å vise at Tolstoj har hentet mye av sin lære fra ortodoksien, selv om han tar avstand fra den. Tolstoj har et svært ambivalent forhold til den ortodokse kirke i Russland, og blir eks-kommunisert i 1901 (etter sin bok “Oppstandelse”).

Avhandlingen gir et fantastisk innblikk i hvordan kirken så på Tolstoj, og går nærmere inn på en rekke skrifter fra kritikerne. Kolstø på må ha gått igjennom en utrolig mengde litteratur, og litteraturlisten bak i boka er på over 50 sider! Avhandlingen er fullpakket av informasjon, og jeg tok meg flere ganger i å være imponert. Både over Kolstø sin kunnskap om Tolstoj, men også over hvor lettfattelig han klarer å formidle dette videre.

Tolstoj hadde en enorm produksjon, og den russiske jubileumsutgaven av hans samlede verker er på 90 bind! Jeg tror bare disse finnes på russisk, men er ikke sikker. Hvis du ikke har lest Tolstoj før, så er det mange fine noveller du kan begynne med, eller du kan lese hans “Skriftemål”.

Kolstø sin avhandling blir neppe folkelesning, men til å være doktoravhandling er den utrolig lett tilgjengelig. Hvis du har sans for Tolstoj, bør du derfor ikke være engstelig for å gi deg i kast med denne! Her er det utrolig mye spennende stoff, og Kolstø beskriver forholdet mellom den ortodokse kirke – troen og Tolstoj på en svært god måte.

Alt som står i en doktoravhandling blir godt underbygget, og det er derfor rikholdig med sitater i avhandlingen. Jeg avslutter denne anmeeldelsen med noen linjer fra Tolstojs dagbok, der han skriver om fullkommengjørelse (som var svært sentralt i Tolstojanismen):

“Dersom livets mening består i fullkommengjørelse, er det klart at det ikke kan bestå i en fullkommengjørelse av sjelen, (den er guddommelig, og følgelig fullkommen). Det må derfor bestå i å tilintetgjøre det som hindrer den i å komme til syne – syndene.”

Kolstø, Pål (1997) Sannhet i løgn. Lev Tolstoj og den ortodokse tro.
Det historisk-filosofiske fakultet. Acta Humaniora 14.