Så er det slutt på vinteren her sør for denne gang. Det er fremdeles mye snø, men det har regnet siden i går kveld. Trist.
Har gjort unna litt småting i heimen. Da jeg gikk igjennom en stor bunke med tidsskrifter i stua, fant jeg et dikt jeg har tatt vare på fra =Oslo nr 3/2005:
Valg
Jeg vil heller velge å være rik fattig, enn fattig rik.
Uten varme og godhet kommer man ikke langt.
Hvis jeg hadde valget mellom en sydentur og en skogstur, valgte jeg skogen med alle lyder og lukter.
Tenk å sitte på en stubbe ved en klukkende bekk. Betrakte alt som beveger seg på skogbunnen. Flittige maur og annet kryp. Høre lyder og kjenne seg ett med naturen.
Rullatoren min hindrer meg nå, men en kan drømme.
Ruth Pettersen, 83 år.
Grünerløkka.
Synes dette er flott skrevet, og tenk om mange hadde tenkt som Ruth. Det blir nemlig flere og flere eldre. Vårt Land skriver i dag at i 2050 vil over halvparten av befolkningen være over 50 år. Markedet er i dag ute etter de unge, men snart vil det være de eldre som er fokus. Det er de som utgjør majoriteten. Det er der penga er. Dette vil bli et annerledes samfunn, og tyskeren Frank Schirrmacher har skrevet bok om dette (Metusalem-komplottet, Genesa Forlag). I kommentaren i VL skriver Olav Egil Aune:
“Et aldrende samfunn vil bli dyrt. Det er det ingen tvil om. Det er dette som vil komme som et sjokk. Og siden pengene styrer, frykter Schirrmacher det verste. At man vil oppfordre eldre til å gi opp, simpelthen ta selvmord. …. I Nederland er det allerede gjort beregninger over hvor mye som kan spares ved aktiv dødshjelp.”
Jeg tror vi går svært utfordrende tider imøte på dette området. Generasjonen som går av med pensjon om noen år, er den første generasjonen som virkelig ikke er vant til å stå med lua i hånda. De stiller krav. De er ressurssterke. Så får vi se – om det er dialog eller kamp som blir løsningen. Politikk er jo pr. def autoritativ allokering av knappe ressurser (altså kamp). Når de eldre utgjør over halvparten av de stemmegerettige om noen år, så sier det seg selv at de sitter på en stor politisk makt. Så vil det vise seg om de klarer å samle seg, eller om vi fremdeles får de samme partikonstellasjonene. Hittil har ikke pensjonistpartiet vært noen suksess, og det er kanskje mer sannsynlig at alle partiene ender som pensjonistpartier etterhvert.
Senere: Var innom Ingunn en tur etter lunsj. Vi lager en brosjyre sammen. Så bar det avgårde til trening med John. I dag var det klatring som sto på programmet, og vi hadde en fin gjennomkjøring. Etterpå var jeg innom “gorilla-rommet” og kjørte 3 serier á 5 rep med 60 kg. Tror jeg er godt i rute til å ta kroppsvekten min. Satte jo ny pers på mandag med 77,5 kg.
På Prestheia var det deilig laks til middag! Fisk er undervurdert… Nå har jeg akkurat gjort ferdig bestilling på Spielbergs nye film: München. Vi skal se den 20.00. Den varer nesten 3 timer, men den virket utrolig spennende. Basert på en sann begivenhet, og da synes jeg ofte det er fascinerende.
Morgenen etter: München var i høyeste grad en sterk film, og jeg må nok ta en titt i anmeldelsene for å se hvor fact og fiction hører hjemme her. Drapet på Lillehammer skulle også være resultat av dette raidet til Mossad etter massakren i -72, men dette var ikke med i filmen. Der er drapet på 6 av de 11 filmatisert, mens en annen gruppe skal ha tatt ut 3 til. Filmen var i høyeste grad spennende (Spielberg har jo gjort sånn før), selv om jeg synes den ble litt “Hollywoodsk” til tider. Særlig slutten. Likevel; her er det noen fantastiske dialoger! Legg merke til var “leketøymannen” sier når han ikke vil være med på toget… Filmen bygger veldig opp under det som er svært aktuelt i dag: Løse konflikt uten vold!
