Jeg sliter stadig med at jeg får alkoholholdige varer i gave. Første gangen gikk jeg på polet for å få penga, men det var ikke lett. Men, det finnes jo andre måter å bli kvitt det på:
På polet burde de jo selvsagt ta i mot – de har jo monopol. Neida, slik gikk samtalen:
L: Jeg har fått denne rødvinsflaska i gave, og så bruker jeg ikke alkohol. Kan jeg få penga så jeg kan gi de til Kirkens Nødhjelp?
P: Nei, det er ikke så lett hvis du ikke har kvittering og den er kjøpt her.
L: Men dere har jo monopol?
P: Ja, men det er jo så mye smuglersprit i omløp.
L: Så da må jeg bare helle den ut da?
P: Nei, kjære deg. Du har da vel noen venner du kan gi den til?
L: Ja, men for meg er det ikke etisk riktig å gi bort alkohol.
P: (Her kom det ikke noe svar, men bare et ubeskrivelig ansiktuttrykk. Enten tenkte dama at han må legges inn, eller så skjønte hun ikke hva etisk betyr.)
L: Okay – takk for hjelpa!
For en hjelp. I Oslo er det visstnok mulig å få igjen penga på noen pol. Det er jo uholdbart å si at en må ha kvittering på gaven hvis en får… I det hele tatt er alkohol som gave en uting. Hva vet en om vedkommendes alkoholbruk. Er det ikke-eksisterende som i mitt tilfelle? Er det normalt – og hva betyr det? Er det en belastning? For vedkommende, for hans/hennes sosiale omgangskrets? Hvis en reflekterer litt over disse spørsmålene blir det vanskelig nok å kjøpe alkohol til seg selv…
Ei flaske rødvin, eller den skotske whiskyen som går i dass ovenfor, tilsvarer ett års skolegang et annet sted i verden. Daglig dør 6000 mennesker pga mangel på rent vann! Da er det ganske opplagt at pengene kunne vært brukt på en bedre måte. Iallfall i mitt hode. Dette var også noe av det jeg tenkte på da jeg omtalte spalteplass for økologisk vin i bladet til Grønn Hverdag. Her skrev jeg (nr 3. okt 2005):
Men, 200.000 barn og noen tusen franskmenn… Hva gjør vel det? Jeg ble nesten sjokkert da kommende finansminister Kristin Halvorsen fra SV ga Per Kristian Foss alkohol som avskjedsgave. HALLO? Er ikke hun fra SV? Her er det noen som bør sette seg ned å tenke litt. Men, det er lenge siden arbeiderbevegelsen gjorde knefall for alkoholkapitalen. Nå har hele det kristne miljøet snart gjort det samme…
Jeg har skrevet en e-post til SV. Får jeg svar så kommer det her…
Samme dag kom denne oppføringen som link på forsiden av juvente.no. Kanskje det er håp om noen flere kommentarer i bloggen også nå? 😉
Dette er meget gode poenger og det er DEILIG å både se og lese det som står her!!!!!
Opp på barikadene med oss 🙂
MoNo
For å følge ideologien din om at i stede for å gi en slik dyr forbruksvare i gave bør en heller gi pengene til en støtte- eller bistandsorganisasjon: Vi bør omtrent slutte å gi gaver og heller beregne hvor mye penger vi ville brukt og gi dette til en god organisasjon. Som en venn, bør man vite noe om alkoholbruken vedkommende. Men det er nå en slik at majoriteten av den norske befolkning drikke ihvertfall noe alkohol. Ikke nødvendigvis drikker seg fulle, men d å sette seg ned med et glass vin/whisky/cognac, gjerne på samme måte som man har brus, saft og lignende.
Vi bør altså slutte med å kjøpe den kjekke sjokoladen og brusen i uka, spare pengene for å gi de til en veldedighetsorganisasjon.
Selv er jeg såpass egositisk at jeg ikke gjør dette, men jeg samler inn alle en-kroninger jeg har, får igjen etter kjøpt (en utbredt pris er o f.eks 99kr) og eventuelt kan bytte til meg når noen andre skal kjøpe noe (de får en 5-kroning av meg, jeg får kronestykkene). Dette blir ca 1000 kroner i løpet av et år, som jeg synest ar nokså godt for en 16-åring.
Ingen kan gjøre alt, alle kan gjøre noe.
Utrolig mye bra refleksjon i innlegget over – særlig hvis vedkommende bare er 16 år. Vi er rimelig enige – særlig mot slutten…
Jeg sluttet å drikke brus for litt over 2 år siden, og alle disse pengene går nå til Strømmestiftelsen.
Der våre veier skilles er jo der alkoholholdige drikkevarer settes i samme bås som brus/saft o.l. I min verden er det en vesensforskjell på disse to “varene”. Hvis noen hadde prøvd å innføre alkohol som vare i dag, ville de ikke hatt en sjanse (pga. strengt regelverk), men pga historien er varen lovlig.
takker for komplemanget:)
Det med sluttet å drikke brus- kjempeflott!! jeg har truffet litt for mye på personer som er ideologisk “korrekte”, men i praksis…..
Det jeg mener er ikke å sette alkoholholdige drikker i samme bås som brus eller saft med tanke på markedet, men med den tanke at begge (alle tre) er en form for (bør ihvertfall være) nyttelsesdrikker eller drikker som blir brukt til å feire eller skjeie ut. Da i samme bås med forbehold at drikken skal ha en konsistens og smak som er “givende” for drikkeren. Jeg er for en mer restriktiv alkoholpolitikk og setter en klar grense når personen begynner å bli litt mer enn litt brisen.
Er også lei av utbredte utsagn som “fylla har skylda”. Men som en av mine mer selvbeviste venner (som både drikker og røyker) sa: “Fylla har skylda, men hvem har skylda for fylla?”.
Takker igjen! 🙂
Hvis du setter likhetstegn mellom å “skjeie ut”/feire med alkohol og saft – så må vi jammen finne en måte å få folk til å velge mer saft… 🙂
Det siste spørsmålet – hvem har skylda for fylla er jo veldig interessant. I min verden er fylla et resultat av måteholdet. Av alle som bruker alkohol får omtrent hver tiende problemer – enten selv eller ved å være til skade for andre. Det betyr at jo færre som bruker alkohol, jo mindre fyll. Dette er selvfølgelig på et makro-plan. I noen miljøer vil en nok godt kunne finne at litt for mange avholdsfolk skaper mange alkoholikere… 🙂 Jeg ser iallfall for meg en pyramide – der det er årsakssammenhenger. Hvis pyramiden har en stor grunnflate (mange som bruker alkohol “normalt”), så vil den også ha en høy spiss (“fylla”). Ergo er det et poeng å redusere hele byggverket. Jeg tror det er en illusjon at man bare kan fjerne fylla – uten å ta tak i “grunnfjellet”. Det blir litt sånn at “hvis alle bare kunne bruke alkohol som meg”, og så glemmer de at de selv da blir veldig god reklame for å rekruttere nye til å begynne og drikke.
Husker en undersøkelse for noen år siden. Hvis en ungdom verken røykte eller brukte alkohol, så var det bare 7% (mulig jeg husker tallene litt feil her, men tendensen er riktig) sjanse for at hun ville svare JA til å prøve hasj hvis spurt. Hvis hun istedet røykte 20 sig om dagen, og dragg 6 flasker øl i uka – så var sjansen for et JA svar over 90%. Ting henger sammen…
Jeg vil ikke helst sette likhetstegn, men tilnermet lik.
Synest du får frem et veldigt godt poeng gjennom den figurative fremstillingen din 🙂
I siste delen din, kommer det mye an på holdningene til vedkommende. Dersom en person f.eks. er spenningssøkende og ønsker å utforske de mer “eksperimentelt livlige” sidene av livet, så kan det føre til at personen begynner å røyke. Når personen så er avhengig av niktotintilførsel og den er blir normalisert i hverdagen kan det igjen være letter å prøve hasj. Nytt og spennende og har gjerne en like stor forandring som fra ikke røyker til røyker. Jeg føler at Juvente ofte ikke tar med holdningsperspektivet i f.eks det politiske programmet.
Personen som velger å begynne å røyke, tobakk og hasj, er gjerne en mindre intelligent person også…. ikke nødvendigvis, men kan ofte være det.