I forrige uke la jeg ut “Veivisere for en indre vandring” av Martin Lönnebo. Her kommer notatene mine fra retreaten, og der er det en god del mer kjøtt på beina.
Martin Lönnebo – Lia Gård 20.-21. mai 2005
Fra kvelden før
Martin skal snakke om skilter på en indre pilegrimsreise. ”Dette blir mitt testamente”, sa han. Det er ganske sterke saker. Martin er gammel, men klar. Lun, varm og god. Øynene smiler lurt bak brillene, mens kroppen er gammel og lut.
Del I
Martin forteller at det er vanskelig å snakke til en forsamling, fordi vi alle har forskjellige historier. Likevel – han snakker fra hjerte, og håper å møte våres hjerter.
Så forteller han om at han skriver bok sammen med Sjödin, basert på e-poster de skriver til hverandre.
Han forteller om sitt flotteste Gudsbilde. Om at livet er som en bølge, med mange typer og størrelser. Fra Gud – til Gud – bølgene slår mot stranden. De kommer fra havet, og går tilbake til havet. Gud skal bli alt i alle. Du er ikke havet! Du har ditt verk. Du kan flytte noen sandkorn, og slipe litt. Lignelsen om kilden: Mennesket henter sitt vann dypt i kilden. Havet finnes i hver dråpe (og mener han vel: Gud i hvert menneske).
Så gikk han over til å fortelle om mennesket og den kristne veien. Det første vegskiltet ser slik ut:
<-- HANDLING | VENTING -->
Vesten tar til venstre her Venting er tid – tid er penger. Kanskje vi bør prøve å gå til høyre? Er vi sikker på at vi gjør det Gud vil?
An-rop
An-svar
Vi må lytte etter kallet – anropet.
Hvilke behov har mine nærmeste – hva behøves?
Ved å vente og lytte gir livet seg selv.
Selv om vi ikke føler vi har tid – Gud har tid. Aldri har noen tid lignet vår tid. Anropet har blitt veldig – både i forhold til sjelen og kroppen.
Simone Weil: Aldri noensinne i historisk tid har sjelene vært utsatt for farer slik som nå over hele jorden.
Martin er enig med Simone fordi:
i) På grunn av rotløshet. Røttene i evigheten og den kristne tid. Slynget ut: effektivitet. Kommer fra media. Krav om å tjene penger.
ii) Sentrifugen. Vi kikker oftere på klokken. Får ikke tid til å slå rot. Se med barmhjertighet på hverandre. Det er synd på oss – vi får identitet gjennom varemerker. Tror at periferien er sentrum. Menneskene trives ikke – utbrente – rastløse. Vanskelig å slå ut i blomst.
• Hvil en stund i denne skog og la livet stilne.
• Tal ikke så høyt at du ikke hører ditt hjerte.
• Mennesket er blivende (sv. ”vardande”), og det er røttene som blomstrer.
”Man kan tjene Gud også gjennom uvirksomhet, ja særskilt gjennom uvirksomhet.” Martin Luther (kommentar til 7. bud).
Bibelen begynner med sabbatsbudet – vente. Så – for det andre – skape et hellig folk. Tempelet bygges av tid og mennesker, ikke av sten.
Hvordan få røtter? Nærme seg sentrum?
For hvert menneske øker konsumet og forgiftningen.
Utviklingen (her tegnet Martin en stigende kurve, som så gikk ned igjen). Vi står i bunnen av bakken, og vet at det er mye smerte på toppunktet – før vi snur. Vi bør fundere nå, slik at vi kan snu om tidligere – redusere smerten.
Hvor mange stjerner er det pr. menneske? Nesten uendelig.
Hvor mange galakser er det pr. mennekse? 15-20 stykker!
Universet er noe stort og merkverdig. Et mysterium.
Vår plikt: Ikke skade livet!
Vente: Hva er godt for sjelen, kroppen osv.
<-- HELLIG OG PROFANT | HELLIG ELLER PROFANT -->
Mennesket blir mer og mer profant, og noen mener det er 180 centimeter med aminosyrer.
Hvis alt er hellig – fundamentalisme. Den gamle vegen: OG.
I den synlige verden: gråt, arbeid osv.
I den usynlige verden: forbildene.
De to verdenene henger sammen. Vi må føre sammen det forgjengelige med det uforgjengelige.
OG: Det hellige kaster lys over det profane, slik at vi får hvile. Vekselvirkning.
• Når du begynner vandringen, er du allerede fremme. Det er vegen som går, og målet er overalt.
• Forundring åpner hjertets røde rose med blad hvite som lyset.
”Alt er nåde.” Dette var Martins siste ord. Troens innerste er ikke handling, men hvile.
Vi lever i en tid med mye søken, men lite tillit.
Refleksjoner og funn
Angående hellighet OG profant: Det hellige belyser det profane. Frelse – gjøre helt – et godt profant liv blir til i vekselvirkning med det hellige.
Augustin: ”Et godt verk utgjør ikke egentlig en dyd; det må først vinne en uttrykkelig habitus og en vane for mennesket, være så lett og lystfullt som om det var blitt dets nye natur.” (s. 184 i ”Vestens mystikk”)
Del II
I dag har vi en enorm verden, og en liten Gud. Vi må ha en stor Gud, ellers finnes ikke Gud. Hold fast ved helligheten: Hellig OG profant. Vi får hjelp av skaperverket. Naturen som kirke – følelsen av det store. Naturen: Styrke og fellesskap.
Ilden som selskap – evig fornyelse (frekvensene er hele tiden forskjellige.)
Alt liv speiler skaperen – det evige. Vi skaper en verden som stadig gjentas. Elektroniske frekvenser avskjærer oss fra duft, vind, kulde osv.
Et menneske er blitt til bare det det sier – et avbilde.
Berøringsprosessen er utrolig viktig. Berøring og syn og gjerne duft må tilbake til kirken.
Leo (en elev av Frans av Assisi) omfavnet Kristus, og da åpenbarelsen forsvant var det bare duften tilbake.
Røkelse hadde vi før, men nå er vi så mange allergikere (forgiftet).
Det var ikke fint med dufter under opplysningstiden, men dufter er viktig for livsglede.
Repetisjon fra forrige time: Elevene til Jesus venter, våker og ber. Ikke vær redd for ensomheten!
For noen år siden var det bare så vidt Lönnebo og en del andre ikke satte livet til på en vandring i ørkenen: Da var det relasjoner til andre de tenkte på – meningen med å komme tilbake til venner og kjente og kjære. Derfor er det i grunn rart at vi lever som vi lever.
Når vi har gitt opp alt – da kommer Gud.
Ensomhet er menneskelig. Det er porten til det store fellesskapet.
Eckhart: Gud fyller tomrommet i ensomheten.
Passiv vs aktiv (etiske).
Guds vilje skjer gjennom det passive.
Niels Bohr: Alt avhenger av alt.
Kritisk tenkning er lite kritisk mot sin egen tenkning.
Hillesum (kvinnelig Boenhoffer): Gå inn i deg selv og utrydd alt du vil utrydde hos andre.
Forundring er viktigere enn kritisk tenkning. Dette er det viktig å lære barn i ung alder.
Vi må ha en ny barnslighet! (Jfr Arne Næss – barnlighet)
Fransiskus er god på forundring.
Kirken er gått fra å være en veiviser til medvandrer. Viktig å ha vandret veien for å hjelpe andre til å vandre. Mennesket er kommet mer og mer i sentrum. Jeg-perlen har blitt altfor stor.
<-- DYR | MAKROKOSMOS -->
Darwin ble aldri ateist (og Martin mente han skulle ha ros for det – han ble utsatt for en utrolig hets i sin tid), men dyster fordi skjønnheten forsvant.
”Animaliseringen av mennesket har gått fort.”
Dyp-dimensjonen har blitt borte – den finnes i makrokosmos.
Kjennetegn ved dyr-verdenen er behovet for å være rikest, vakrest og tynnest. Duger jeg? Dette er en belastning for samfunnet. Det er vanskelig å være dyr når en ikke er dyr.
Mennesket er grenseløst, blir aldri fornøyd. Når vi har det vi trenger, blir vi ikke lykkeligere av mer – snarere tvert i mot. Nigeria scorer høyt på en del lykke-rangeringer. De tidligere kommunist-landene scorer lavt.
Relasjoner skaper rikdom. Dette er helt uavhengig av penger. Martin fortalte at det var lite latter på gamlehjemmet, men på ”død-avdelingen” runget latteren. Der kom nemlig slektningene på besøk. Endelig.
I makrokosmos har vi alltid verdi – fordi vi er akkurat den vi er.
Til begravelsen til funksjonshemmede kommer det ofte veldig mange – kanskje er det fordi de i større grad makter å leve ut den de er? At de er elsket for det?
Hvorfor tror vi da at det er våre prestasjoner som gjør oss elsket av Gud?
• I hjertets dyp skinner dråpen som er havet i deg.
• Sverg trofasthet til det hos deg selv som er større enn deg selv.
• Når du er deg selv, har du glemt deg selv. Som vandrer er du båret av den som bærer alt.
Heller ikke ørkeneremittene klarte dette valget. Martin fortalte om Sara som ikke hadde sett på floden på 60 år. Men, det er viktig å se makrokosmos.
<-- OVERLATELSE | SELVBESTEMMELSE -->
Individualismen går til høyre her. Akkurat som 3-åringen: ”Jeg kan selv.” Det er viktig med en frisk jeg-følelse, men den innerste dråpen skal kunne overlates til Gud. Overlatelse – ikke til det lavere – men til det høyeste!
Overlatelse er tro.
• Havet og strandluktene dufter din ære. I havets dyp vokser udødelighetens urt.
• Dykk ned mot den første døden, den som gir deg evighetens pant.
Weil: Det eneste vi vet er at vi hungrer, men så overbevises vi om at vi ikke hungrer (sitatet omhandler sjelen).
Det vi søker er en del av det vi finner.
Ikke vær lei dere for at Gud er stor, og at han er i alle mennesker uavhengig av religion (Martin sitt svar når han var i økumeniske sammenhenger).
Refleksjoner og funn
Martin Lönnebo har også skrevet om ”religionens språk”. Dette er aktuelt foran min eksamen i ”Kristen spiritualitet”. I boken fra 1975 deler han inn 5 forskjellige språk:
– Erfaringens
– Kultens
– Handlingens
– Lærens
– Enhetens (de 4 over)
Referanse:
Lönnebo, Martin (1975) Religionens 5 språk.
Verbum.
Tips til bok OM Martin: Arne Redse, journalist, intervjuer med Lönnebo.
Samtale om dagen
Tal ikke så høyt at du ikke hører at hjertet banker.
Matti Bergström: To systemer i hjernen; det kaotiske og det ordnede. Kaotisk utløser leken. Det ordnede er et realitetssystem. Det kaotiske står svakt i kirken. Den frie leken utvikler det kaotiske. Visheten leker… (Åpenbaringsboken)
Nettstedet til Kristuskransen: www.fralsarkransen.se
Hvile vs. Handling: Blå – apatheia – er nå blitt en sykdom, mens det i antikken var en dyd.
Stoisismen la vekt på sinnsro, bare se hos Seneca.
Paulus: Har lært å finne meg i alt. Men, gråt med dem som gråter. Vær som Kristus. Når noe er galt, er det en plikt å gripe inn. Et eksempel er i forhold til økologien. Her mente Martin at kirken hadde begått en stor synd.
Vi har ALLE skaperverket felles.
Martin fortalte om et internasjonalt arbeid innen kirken om miljø som strandet fordi de ikke ble enige om hvem som skulle bestemme. Paven ville nemlig ha siste ordet på den økumeniske verdenskonferansen om miljø.
Martin fortalte at han noen ganger fikk kommentaren: ”Kan du ikke prate om Guds ord?” når han pratet mye om miljøet.
Biologen Stefan Edman har skrevet en bok om holdbart konsum. Det er viktig å bremse tidlig, så blir ikke overgangen altfor stor.
Men, vi får ikke tid til å tenke. Alt går fort; e-post, media osv.
Nåde er liv og uforgjengelighet.
Bli et nådens barn, og ikke kravets.
Nådens øyne må til for å se nådens barn.
Nye øyne kunne forvandle verden.
Helligelse: Å ikke se med forakt på noe menneske.
Å ”bie” er et av de mest brukte verbene i Bibelen.
Refleksjoner og funn
På kvelden fant jeg en del sitater om ”meditasjon” i følgende ref:
Godal, Randi Bojer (1990) Kristen meditasjon i dagliglivet. Lino Sats og Trykk AS.
– Kierkegaard: ”Når havet anstrenger all sin kraft, da kan det nettopp ikke gjengi himmelens bilde, og selv ved den minste bevegelse gir det det ikke klart igjen, men når det blir stille og dypt, da synker himmelens bilde i dets intet.”
– Tord Godal: ”I bønnen henvender vi oss til Gud, i meditasjonen taler Gud til oss.
– Suso (kristen mystiker 1300-1366): ”Kan hende et menneske ikke fatter en ting. La det være stille, så vil tingen fatte han.”
Del III
Denne bolken startet også med litt repetisjon. Simone Weil som mente sjelen var utsatt for farer i vår tidsepkok. At vi mangler røtter, og at dette fører til rotløshet.
Paul Tylles mener vi har mistet dyp-dimensjonen. Periferi er blitt sentrum. Det er blitt vanskeligere å leve.
Kirken har her en viktig rolle, med å være hellig OG profan.
Profan: Sekularisering
Hellig: Frykt for å miste, fundamentalisme.
OG – kjærlighet binder de to sammen i en vekselvirkning.
Hillesum: Alle må gå inn i seg selv å utrydde hos seg selv det de vil utrydde hos andre.
Dyr-veien: De er jo være brødre og søstre. Dyrene kjenner duften av Adams uskyld hos de hellige. Mennesket har også en annen oppgave: En liten del av universet og den hellige treenighet.
Kapittel i boka ”Veven”: ”Bli mer djurisk”
Det kroppslige er skapt, og ikke ondt. Når det onde tar over kroppen blir det ondt. De kjødelige dødssynder er enklere å bekjempe enn de åndelige.
Martin Lönnebo sin dr.avhandling handler om Albert Schweitzer!!!
Liv lever av liv. Liv skal ikke utsettes for ondt unødvendig.
Vår respekt for dyr (ikke bare se på de som produksjonsfaktorer) er i ferd med å forsvinne.
Så fortalte Martin om en ornitolog som holdt preludium under en friluftsgudstjeneste ved å fortelle om de forskjellige fuglene man hørte.
Fugler kan høre ned til 1db og se skarpt på 150 m med en oppdatering på 150 ganger per sekund.
Vi må velge å være en del av makrokosmos – ikke bare dyriske – til ære for dyrene.
Alt finnes hos oss – det dyriske og makrokosmos – menneskene.
Udødelighetens urt – dette er hentet fra Gilgamesh.
Romi: Presang til den som har alt (Gud) – den klare speilingen av et rent hjerte skinner i enhetens lys uten splittelse.
Martins eldste bror: En kristen som frisk, overlot alt til Gud når han ble syk. Tenker på alt det gode i livet. Fortalte om en gang han nesten omkom ved maling av en kirke i telefon med Martin på dødsleie. Da falt han ned fra et kirketak, og fikk ei bøtte tjære over hodet. Han lo fortsatt da Martin la på røret, og døde dagen etterpå.
<-- FORTJENESTE | TJENESTE -->
Dette er et umoderne, men nødvendig skilt. Tjeneste er det overordnede. Liberale økonomer ser ingen forskjell på disse skiltene, men det er en stor forskjell. Tjeneste er et kall!
Etikkens område er tjeneste.
Kall – oppgave i livet – handler om mye mer enn fortjeneste. Han minte om Heideggers:
An-rop
An-svar
Her er det forskjell mellom våre forskjellige kriker.
Makarius (laster ut eiendeler): Herren tar og Herren gir. Naken kom vi, og nakne drar vi. Så hjalp han tyven å pakke ut. Ikke la livet ødelegges av at noe materielt blir tatt fra deg!
Johannes dvergen ble skjelt ut av noen som. Så sa han at vedkommende bare hadde sett utsiden – hva om han hadde sett innsiden?
Under tjeneste: Renheten – Askesis – Ørkenperlen.
Å tjene andre er å høre anropet.
• Ørkenen og heiene skal blomstre, slitets urter pryder ødemarken.
• Før blomstringen er lidelsen og kampen.
• Skjønnheten fødes av trofast gjerning.
Det finnes så mye godt å gjøre, som gjør godt for den som gjør det. I begynnelsen kan det kanskje være et slit, men så blir det glede. Å tenne et bål er en god sammenligning.
Viktig å huske: Jo mer fremgang – jo vanskeligere motspillere.
<-- LEK | ORDEN -->
Kristuskransen – den blå perlen – bekymringsløshet.
Den som tar livet på alvor – kan vandre ut av seg selv – leke.
Paulus – finne seg i alt – men ikke overfor andre. At andre lider urett.
Ved uenighet, kan en si: ”Det ligger noe i det du sier.”
Dette kan skape gode samtaler. Hva er riktig? Hva er felles? Hvorfor mener vi forskjellig?
Dette skaper ikke fiender – vi er i dialog, og blir mer lekende.
• Frihetens tre slår ut nå begjærene faller til ro.
• I de løvrike glenner og på kollenes helninger dufter jomfruens liljer ubekymrethet.
• Som en håndfull sand i havet er vår brist mot Guds overflod.
Det moderne: Begjørene skal mettes, men de blir aldri mett (sex, Mammon osv.)
Kinesisk ordtak: Lykke for en dag er å fiske. Lykke hele livet – å gi bort alt en ikke trenger.
Det som har vært finnes bare som merker i sjelen som kan heles. Vi har mange bekymringer som ikke gagner noe. Plukk vekk, og rydd plass slik at det kanskje også kan bli plass til å bære andres byrder. De 7 dødssynder skaffer oss masse bekymringer.
Vi har frihet til å velge det gode – kjærligheten, den veien jeg behøver å gå.
Friheten er dyrebar, og brukes ofte som et fyndord i reklame, politikk osv.
Derfor: Pakk klokt i livets ryggsekk!
Refleksjoner og funn
I en samtale kom det opp dette med at det er en tid for alt. Henvisningen her er til Predikeren, kap. 3 ”Alt har sin tid”:
1. ”Alt har sin faste tid,
alt som skjer under himmelen, har sin tid:
2 en tid til å fødes, en til å dø,
en tid til å plante, en til å rykke opp;
3 en tid til å drepe, en til å lege,
en tid til å rive, en til å bygge;
4 en tid til å gråte, en til å le,
en tid til å sørge, en til å danse;
5 en tid til å kaste steiner, en til å samle dem,
en tid til å ta i favn, en til å la det være;
6 en tid til å lete, en til å miste,
en tid til å gjemme, en til å kaste;
7 en tid til å rive sund, en til å bøte,
en tid til å tie, en til å tale;
8 en tid til å elske, en til å hate,
en tid til krig og en til fred.”
Under Gudstjenesten ble det også bedt en flott og kort bønn: ”Takk for regnet og tårene, som får jorden og hjertet til å vokse.”
Boktips: Kenneth Leech, bl.a. “Soul Friend”, men også bøker om ørkenfredrene.
Så leste jeg et kapittel i en bok om aggresjon og depresjon – der sto det at hvert 3. mord ender med selvmord. Dette må jeg se om det finnes norske tall for… Boka det sto i:
Storr, Anthony (1969) Forholdet mellom aggresjon og depresjon
I: ”Det aggressive mennesket” s. 82-92
Jeg fikk også et tips om Ordspr 8.22-33: Det er starten på ”Visdommens opphav”, og handler både om visdom, glede og lek:
22 Jeg var det første som Herren frembrakte,
hans første verk i fordums tid.
23 I opphavet ble jeg formet,
i begynnelsen, før jorden ble til.
24 Jeg ble født før havdypet var der,
før kildene fyltes med vann.
25 Før fjellene ble satt på sin plass,
før alle haugene ble jeg født,
26 før Herren skapte jord og mark
og den første mold på jorden.
27 Jeg var der da han reiste himmelen
og spente hvelvingen over dypet,
28 da han samlet skyene der oppe
og lot havdypets kilder strømme sterkt.
29 Da han satte en grense for havet,
så vannet stanset der han bød,
og han la jordens grunnvoll,
30 da var jeg bygningsmann hos ham.
Jeg var til glede for ham dag etter dag
og lekte stadig for hans ansikt.
31 Jeg lekte på hele hans vide jord
og hadde min fryd i menneskebarna.
32 Så hør nå på meg, mine barn!
Sæle er de som følger mine veier.
33 Hør på min formaning,
og slå ikke vrak på den!
Så skal dere bli vise.”
Del IV
8. dag – den dagen går solen aldri ned…
<-- VÆREN | GJØRE, EIE, SYNES, NYTE -->
På skiltet ”væren” står det også ”Båret” og ”Elsket” som forklaringer på hva Martin la i ”væren”.
Sartre mente at væren ikke finnes – den må skapes.
Nietszhe var litt i samme gate.
Vi har gått fra venstre, og over til høyre. Vi spør ikke lenger ”Hvem er du?”, men ”Hva gjør du?” Folk vil synes, Narcissus. Vi har en voldsom dragning mot høyre – å gjøre er viktigst
Væren tar oss dypere. En blir ikke noe av å gjøre.
Å bli båret gjør sterk.
Den som ikke blir båret leter etter trygghet.
Væren er eneste grunnlaget for menneskeverdet.
Nazismen: Gjøre – det sterke.
Både nazistene og kommunistene manglet fokus på væren. Det var ikke onde, men forvirrede mennesker som sluttet opp om disse ytterpunktene. Disse menneskene søkte identitet, og alle må/vil ha identitet.
• Oppe på fjellene og høydene vokser en blodrød rose, i dens nydelige duft feirer vandreren et hellig måltid.
• Angstens tre bærer trøstens frukter, kjærlighetens dårskap er modnet visdom.
Havet er Martins nydeligste Gudsbilde. En åpenbaring å se havet den første gangen. På stranden vokser livets tre. Korset. Vi har mye kunnskap, men lite visdom – det er vårt problem (atomer, celler osv.)
Uten vishet blir kunnskap til forbannelse. Visdom er god – kunnskap indifferent. Kunnskapssamfunnet må også ha visdom.
Makt – Ansvar – Modning
Vi må modnes i væren – gjennom det kan vi handle med ansvar.
<-- GLEMSEL | OFFER -->
Dette er de to kjærlighetsperlene.
Agape – Guds væren, bærer livet.
Offerperlens – dens forutsetning.
Martin anbefaler likevel glemselen. En skal ikke vite hva den andre hånden gjør. Når en gir offer kan en føle seg bra, men når en gjør noe godt og glemmer det – så er det bare bra.
Stol aldri på ord! Vi legger veldig forskjellige ting i dem.
Offer er utmerket – glemsel er enda bedre!
Ga ut av sitt jeg (men først inn i det.)
Jeg tilgir (forlater) deg, men glemmer ikke…
• Vær ikke gjerrig, bær ut kjærlighetens frukter til jordens barn. Syng og fortell ved leirilden.
Simone Weil: Nesten umulig å glemme. Sjelen må fortsette å vente og håpe. Hvis sjelen slutter å elske, nås helvete også på jorden. Viljen til kjærlighet. Viljen er det ytterste vi eier!
Så begynte Martin på en gjennomgang av skiltene i tilknytning til perlene i Kristuskransen, men den ble ikke fullført:
Stillhetens perle: VENTE
Jeg-perlen: hellig OG profan
Dåpsperlen: dyr – engel (makrokosmos)
Her knyttet han kommentarene:
”Bare ett dyr bygger alter, og vil stå i kontakt med det evige” – Mennesket.
Vi burde gått fra å kalle oss Homo Sapiens til Homo Spiritus.
Utvikle seg til ansvar gjennom ånd og etikk. Det er bare mennesket som stiller disse spørsmålene:
Hva er sant?
Hva er skjønt?
Hva er rett?
Hva er godt?
Hva er hellig? (En harmoni av de 4 første)
Det er vanskelig å holde orden på disse 5, særlig mellom 1 og 5 (sant vs hellig). Hva er skjønt er en markør. Godheten er skjønn osv.. ”Vakker gjerning” – ”glemsk godhet”.
Videre med perlene:
Ørkenperlen: Tjeneste (Vannet i ørkenen var enda bedre enn i den frodige hagen. Også kilder i ørkenen – hvis de finnes.)
Bekymringsløshetsperlen: Lek
(Så sluttet det – Martin var sliten. Nedenfor følger skiltene og instruksjonene fra Gudstjenesten dagen etter. Her hadde jeg ikke med notater, men har lagt til litt fra minne etterpå. Disse vegviserne fullfører Kristuskransen også. Skiltene kommer som bok på Verbum med det første, og jeg mener Martin sa tittelen ville bli ”Van Goghs rum”.)
Gudstjeneste
FORTVILELSE –>
HÅP –>
• I sprekkene og grottenes dypeste mørke, i mørkets tid slår den Svarte rosen ut.
• Det lysende mørkets Mors Mystica, hun hvis helende duft fyller universet.
• Den lidende jord vrir seg i mørket, de plagede og overgitte orker ikke håpe.
• Guds hånd dekker våre sørgende øyne, hånden var gjennomboret fra tidens begynnelse.
• Jorden er et egg i universets rede, ungen hakker seg ut av skallet.
• Jegets død føder oss til Altets liv, Åndens vind fører fuglen til paradisets strand.
• Ved livets flod og byen av lys, ved Hvite rosen av ånd og fred.
<-- INTET – ALT | INTET ALT -->
• Evighetens klokker ringer til vesper, himmelens klokker kaller til hellig måltid.
• Alt er fullbyrdet, Gud er midten overalt og periferi finnes ikke.
• Universet er den brennende busken, den eviges nærvær, en flammende kjærlighetsflamme.
• Alles redning er vårt håp, alles blomstring er våre tårers bønn.
• O gode hyrde kom tilbake og søk oss der vi har gått vill, vandre over jorden til den siste er funnet.
EKSISTENSENS FULLBYRDELSE
• Jeg sier du til meg selv, og himmelens porter åpnes.
• Det profane omfavner det hellige og sier: Endelig!
• Det hellige omfavner det profane og sier: Amen.
• Universet velter av seg materiens kappe og stiger inn i det lette.
• Tiden lar rolig klokken stanse og går inn i freden.
• Og så blir skjønnheten dronning, og tyngden finnes ikke mer.
Det ble lagt ut kopier av hva Martin sa, og teksten overfor er hentet fra Dem. Han begynte Gudstjeneste med å fortelle at vi nå var på puppe-stadiet, men hvis vi fulgte veien ville vi bli til en sommerfugl.
Om håpet: Å nå det bestående håpet er å gå gjennom fortvilelsen.
En av historiene var om Abba makarius som hadde kommet til Himmelporten. Gud spør: ”Hvem er du”. Makarius svarer frimodig: ”Abba Makarius”. Så sender Gud han tilbake til jorda. Da han vender tilbake til Himmelporten spør Gud igjen: ”Hvem er du?” ”En synder,” svarer Makarius da. Dermed bærer det tilbake til jorden igjen. Den tredje gangen Gud spør, så svarer han: ”Det er Du,” og da slipper han inn.
Dostovjeski: Kjærlighetsfull ømhet er en enorm makt, den sterkeste av alle. En makt som savner sitt sidestykke.
Fullføring av Kristuskransen:
Jeg tipper at HÅP-FORTVILELSE er den svarte perlen – Dødsperlen. Her knyttet han noen kommentarer til Mors Mystica – den mystiske død.
Da nok INTET ALT – oppstandelsesperlen, og Eksistensens Fullbyrdelse knyttet til Gudsperlen. Dermed skulle ringen være sluttet…
Avslutning
Martin minnet oss på historien om bestefaren som ville se havet, og om guttungen som kom med en kopp fra havet til sykesengen.
Han fortalte at dette var hans siste reise til Norge, og at han var glad at dette var til Lia Gård. Lia Går inngir håp. Håp mot framtiden, barnet, det indre livet og det skapende.
Vi må si til larver og pupper: Du er en blivende sommerfugl!
Han fortalte om kvelden i forveien: ”Plikten framfor alt – gikk å la meg” (som jeg tolker som en støtte til å lytte etter at kroppen trenger ro.)
Om fortvilelse og håp: Kan ikke nå et dypt håp uten også å oppleve fortvilelsen.
Våg å vente på Gud!
Så viste han oss Kristuskransen sin for siste gang, og fortalte at han bestandig hadde sin siste retreat i den 3. hemmelighetsperlen. Nå lå Lia der – sammen med alle andre retreater han hadde deltatt på.
Send meg gjerne rettelser/kommentarer på lars@verket.no hvis du var tilstede.
Hvis du vil ha KUN veiviserne fra retreaten, så ligger disse her.
Hei.
Takk for samværet på Lia.
Veldig glad du har lagt ut på nett sammendrag av MARTIN`sundervisning.
Kan eg be om en tjeneste? Eg har ikke “skriver”, men kunne du sendt meg utskrift av det du har skrevet?
Min adr. er: Gunnlaug Aae Tjåland,
Haukåsvegen 28,
6440 Elnesvågen.
Du skjønner eg har nettopp begynt med data, fikk denne “grå lady” med min sønn,og bruker den til kontakt med barna , +databank, så eg har ikkje extra utstyr.
Hallo
Takk for sist!
Fyrst i dag fekk eg opp desse dagboksidene då eg har ei gamal maskin. Men no har eg fått innlagt ADSL så er eg meir på nettet i bokstaveleg forstand.
Har berre raskt lese gjennom sidene og synest du har fått med deg imponerenade mykje av kjernestoffet.
Skal koma med utfyllaande kommentarar om eg har nokon, når eg meir går inn i dagboka di.
Fred og alt godt!
Sverre