Du verden alt jeg har tatt vare på. Sammen med en del av det andre jeg har lagt ut – fant jeg til og med min fars tale i min konfirmasjon. Etter å ha snakket med han i helgen – er den nå tilgjengelig!
Kjære Lars
Vi er samlet her idag til et hyggelig selskap for å feire din konfirmasjon.
Mamma og jeg synes tiden fra du var så stor som på sangen fra bestemor har gått utrolig fort. Fra beleiunge, gjennom vilter lek og skolegang til du idag står ved et skille mellom barn og voksen. Dvs voksen er vel å ta noe hardt i. Vi håper ihvertfall at du fremdels i noen år vil beholde noe av barnet i deg.
I tidligere tider var det jo vanlig at en gikk ut i arbeidslivet ganske snart etter at en ble konfirmert. (Strøket over: Jeg husker selv at 2 måneder etter at jeg ble konfirmert begynte jeg i min første jobb.) Samfunnsutviklingen har imidlertid gått i den retning at stadig flere går lengre på skole. Dette skyldes flere forhold, men kanskje vesentlig det at samfunnet krever stadig mer utdannelse for at en skal klare å utføre det arbeidet en har valgt, samt at velferdssamfunnet har gjort det mulig for det store flertall av de unge å ta en skikkelig utdannelse.
På denne bakgrunn er det en glede for oss at du til nå klarer deg så bra på skolen. Du er iherdig og interessert i skolegangen, og oppnår fine karakterer. Selv om du nok enkelte ganger synes det går for vidt når vi maser på deg om du har gjort lekser, så husk det er godt ment fra oss. Dessuten synes det som at lekser får du gjort selv om det blir noe sent enkelte dager.
Du vil om et år stå ved det første skille når det gjelder valg av hvilket yrke du skal ha senere i livet. Du er da ferdig med grunnskolen. Det er tydelig at du idag ønsker deg en jobb innen databransjen. Dette er en bransje under en enorm utvikling og fremtidsutsiktene er meget gode. Du vil derfor ha sikret deg en trygg arbeidsplass hvis du utdanner deg innen dette området. Men dette krever ennå mange år på skolebenken og karakterene må være gode for at du skal komme inn på det enkelte trinn i utdannelsen. Men med den interesse du legger for dagen for skolen idag er vi ikke i tvil om at du vil klare den videre skolegang også på en flott måte.
Når det gjelder øvrige egenskaper setter vi kanskje størst pris på at en bestandig kan stole på deg. Har du sagt at du kommer hjem f.eks. kl 8.00, så er du hjemme kl. 8.
Ordenssansen stiller vi nok et lite spørsmålstegn ved. Iallfall synes det utrolig vanskelig å holde rommet ditt ryddig til enhver tid. Det blir som regel snakk om å mase for å få deg til å rydde eller vi må gjøre det selv, kanskje da især mamma. Men det har jo sine bakdeler det også for da finner du jo ikke igjen alle sakene dine, og beskylder mamma for å ha rotet dem bort. Ikke sant? Men etter hva vi hører er de fleste 15-åringer ganske lik deg på dette området, så de bedrer seg vel med årene.
Ellers er du sjelden i dårlig humør, unntagen hvis vi maser for fælt. Men det gode humør bryter fort frem igjen og gjør det trivelig for oss andre å være i nærheten av deg.
Stresset blir du foran eksamener og andre ting som du gruer deg litt til. Men som regel erfarer du at det var jo ikke så ille allikevel.
Ja dette var litt både ros og ris, men mest ros.
Det skyldes at mamma og jeg synes du er en kjernekar som vi setter utrolig stor pris på.
Vi ønsker deg alt godt videre i livet, og håper din fremtid vil bli god.
Hva skal en si? Dette er altså 21 år siden, og jeg husket bare det med data og utdannelse… Tror neppe noen kunne forutsett livet jeg har levet i denne perioden, men at det ble mye utdannelse er iallfall riktig… Kanskje ser jeg i ettertid noe jeg burde sett på et tidligere tidspunkt. Kierkegaard hadde jo mye rett da han skrev:
“Livet leves forlengs, men forstås baklengs.”
