Det dukker stadig opp interessante ting i kurset “Kristen spiritualitet” som jeg følger på HiA i vårsemesteret. Visdommens bok er en del av det som kalles De gammeltestamentlige apokryfene. Her fant jeg et utdrag som helt klart kan brukes i master-oppgaven min i Bø.
Det står i kapittel 13, vers 1-9:
“Alle mennesker som ikke erkjente Gud, var fødte dårer. De gav akt på skaperverket, men overså Skaperen; de evnet ikke å kjenne Den Værende, enda de så hans gode verk. 2 Nei, ilden, vinden, stormen, stjernekretsen, fossende vann, himmellegemene som styrer verden – disse ting holdt de for å være guder. 3 Men om det nå var skjønnheten i alt dette som lokket og ledet dem til denne villfarelsen, så burde de skjønne hvor mye herligere Herren er. For han som skapte alt dette, er skjønnhetens opphavsmann. 4 Eller var det kanskje naturkreftenes makt og virkekraft som overveldet dem? Da burde de forstå at han som skapte naturkreftene, er enda mye sterkere. 5 For av storheten og skjønnheten i alt det skapte kan vi slutte oss til hvor stor og herlig Skaperen må være. 6 La oss likevel ikke dømme disse mennesker for hardt, for bak deres villfarelse kan det ligge en ekte lengsel etter å finne Gud. 7 De vandrer rundt i Guds skaperverk, de ser og gransker, og synet er så vakkert at det trollbinder dem. 8 Men på den annen side har de ingen unnskyldning, 9 for når de hadde nådd så langt i erkjennelse og utforskning av verden, burde det vært desto lettere for dem å erkjenne skaperverkets Herre.”
Sitatet er hentet fra Bibelselskapets nettsted.
