homo ludens

Leste «Prometheus´ anger» av Peter Sloterdijk for noen dagfer siden, og denne er nå kommet på Cappelens upopulære skrifter også. Jeg fikk tak i en dansk utgave i Aarhus, fra forlaget Multivers. Det var en setning der som virkelig tok av, og er spent på hvordan Anders Dunker har oversatt den til norsk. Den står på s. 66-67:

En polyfon monoton kvindepressse arbejder med succes på den fortsatte modellering af en semi-feministisk, konsumintensiv, selvplejendenarcissistisk subjekttype, for hvem faktoren mand bliver til en autonomi-hindring, der i givet fald deklasseres til et tilbehør.

Peter Sloiterdijk

Dette var en annen bok jeg fikk på dansk i Aarhus. Engelsk tittel er «Facing Gaia», og dette er åtte forelesninger Bruno Latour holdt i februar 2013 i Edinburgh. De er nok skrevet litt ut i boka, og mener det var noe fra 2015 der også. Her er det en del spennende tankegods, og jeg tar vare på noen sitater.

I Aarhus fikk jeg tak i en dansk oversettelse av en bok Hartmut Rosa har skrevet. Den har tittelen «Når monstre brøler og engler synger. Heavy metal og resonans». Det er veldig morsom lesning, der Rosa står fram som blodfan av metalmusikk, og bygger dette inn i sin resonansteori. Det er både personlig og lettlest. Og vekker minner fra da jeg selv hørte mye på slik musikk i ungdommen.

Nå har jeg lest boka «Takknemlighetens filosofi» av Espen Gamlund. Her var det et par sitater jeg vil ta vare på:

Ikke ødelegg det du har gjennom å ønske deg det du ikke har; men husk at det du nå har, en gang var blant tingene du bare kunne håpe på.

Filosofen Epikur, sitert av Gamlund på s. 78

En tidligere kollega i FVN anbefalte boka «Verden av i går» av Zweig. Jeg hadde ikke hørt om forfatteren før, men denne boka gjord sterkt inntrykk. Særlig siste kapittelet om Hitler og etterordet. Boka er skrevet på starten av 1940-tallet, og Zweig og hans daværende kone tok sitt eget liv i 1942 i Brasil. Han beskriver mellomkrigstiden på en veldig levende måte, og noen avsnitt har svært høy relevans også i dag. For eksempel dette på s. 412:

Teknikkens erobringer gjør mennesket til herre over naturens hemmeligste krefter, men en kunne fristres til å si at naturen tar en grusom hevn ved at fremskrittene fyller menneskets sjel med uro. Teknikken har ikke brakt noen verre forbannelse over oss enn at den hindreer oss i å flykte fra nutiden, og det så bare er for et lite øyeblikk. Tidligere slekter kunne i katastrofetider flykte ut i ensomhet og ødemark. Det er blitt vår skjebne å vite og føle alt ondt på jorden i samme time og sekund som det skjer. Jeg kunne reise så langt bort fra Europa som jeg ville, dets skjebne fulgte med meg.

Stefan Zweig, «Verden av i går»