Midt i januar ble det lagt ut mulighet til å søke AIR Odderøya fyr. Jeg hadde søknad inne med en gang, og i går kom kontrakten. Det betyr at jeg inntar Odderøya fyr fra 10.-27. februar 2026. Her skal jeg jobbe videre med fotoprosjekt om fyrene + bok om Værekraft. Spennende!
Jeg har lagt igjen en del nattesøvn i denne saken, og endelig fikk jeg formulert et leserinnlegg som setter ord på det. Tittelen er Naturtapet i Nodeviga, og ble lagt på FVN.no onsdag ettm. Samme dag kom det høringsuttalelse fra Statsforfalteren i Agder. Den sier i praksis:
Statsforvalteren fraråder at kommunen gir dispensasjon, og mener prosjektet burde vært behandlet som en ordinær plansak med politisk behandling og offentlig debatt. De advarer mot at viktige hensyn til natur og landskap ellers blir vurdert stykkevis og delt.
Min tolkning av svaret fra Statsforvalter
Jeg hadde fått med meg i sidesynet at vi har en «dr. Stillhet» i landet, men jeg fikk ikke møte henne før sent i høst. Før jul ga hun ut boka «Silence – The Psychology and the Craft of Emotional Wellbeing» på Oxford University Press. Her ser jeg nærmere på boka til @olgathesilentist Olga V. Lehman.
På vei til kontoret i dag lyttet jeg på en ny bok av Sigurd Hverven med denne tittelen. Forlaget kaller det en «lydpocket«, og den er på ca tre kvarter. Hverven er filosof, og har fått flere formidlingspriser. Med god grunn!
Les videreLitt tilfeldig kom jeg over Prosjekt Odderøya utvikling på Facebook. Her er det ingen sluttrapport såvidt jeg kjenner til, og det er heller ikke oppdatert etter 2015. Men, det ligger noen «tidsvitner» der – blant annet en om Aktivitetsbygg i Nodeviga.
Les videreI dag kom det et fantastisk dikt i Poesiringen, og det traff meg rett i hjertet. Det ble ikke mindre herlig gav at Michael de Vibe hadde laget en norsk versjon!
Les videreDet er stadig noen «spin-offs» i skriveprosessen, og i dag ramlet denne teksten ut:
Dag O. Hessen er ute med enda en bok, og undertittelen er: «Seks veier til bedre liv for planeten og oss«. Han skriver:
Hva er et godt liv? Og hvordan kan vi sørge for et godt liv for de talløse generasjoner som kommer etter oss, samtidig som vi gir rom for de 5 eller 10 millioner andre arter vi deler planeten med?
Dag O. Hessen, s. 26
I kveld har jeg laget en tematisk omskriving av Rolf Jacobsens «Landskap med gravemaskiner» (Hemmelig liv, 1954). Teksten er utviklet i dialog med ChatGPT. Det endelige språket er ved undertegnede.
Les videreI dag ko jeg over artikkelen «Klimakrise og naturtap skaper sår i sjelen» av Leif Gunnar Engedal ved Modum bad. Han er en av mine store helter, og skriver blant annet:
Hva kjennetegner økosorgen? Klimapsykologer og økofilosofer tegner et utfordrende bilde. For samtidig som økosorgen åpenbart har en rekke trekk felles med andre typer sorg, bidrar flere forhold til å komplisere bildet. Kort oppsummert dreier det seg blant annet om følgende:
Leif Gunnar Engedal
Mangel på sosial forståelse og kulturell anerkjennelse: «Det er normalt å sørge når en venn dør, men å sørge over at dyrearter dør virker ganske sært». Av samme grunn finner økosorgen heller ikke støtte i form av kollektive riter slik annen sorg gjør. Fravær av slik sosial støtte i fellesskapet kan gjøre sorgen mer ensom. At mange økosørgende kjenner på personlig ansvar og skyld, bidrar også til å komplisere opplevelsen. Sorgen veves sammen med skylden. I tillegg forventes ikke sorgprosessen, ulikt annen normal sorg, å avta med tiden. Den ser snarere ut til å tilta i styrke.
I artikkelen «For i podkastland, der kan alt gå an» skriver Ole Jacob Madsen om podcasten «Hos Silje» (etternavn – Schevig). Jeg har hørt noen episoder selv, og har vært litt interessert i konseptet om å gi plass/ikke dømme. Silje bruker sin utdannelse som psykologspesialist aktivt, og Madsen bringer inn dette med aktiv lytting. Han avslutter slik:
Les videre«La oss tenne et nytt felles bål – gjennom dialog, raushet og ærlig lytting», skrev Schevig i etterkant av Debatten for å vise at hennes «åpne sinn ikke var en fare for demokratiet». Men den empatiske lyttingen ved bålet er neppe mye verdt om respekten for sannheten og valginstitusjonen i mellomtiden går opp i røyk.
Ole Jacob Madsen, Morgenbladet
I dag ble Ytre ringvei vedtatt i bystyret i Kristiansand, men når den kommer er opp til «kong» Nye Veier A/S. Jeg ble oppringt av Krs Avisen på vei til jobb, og de fortalte at tunellen/kanalen ved Vige vil blir borte. Jeg sa at jeg synes «det var synd, og nok et eksempel på at biter av kysten blir borte hvert eneste år.» Det holdt jammen til forsiden på Krs Avis noen timer i dag:
Jeg har «skaldet» mer, og i dag ble jeg inspirert av noen linjer i et dikt av Rilke:
Les videreLet this darkness be a bell tower
Rainer Marie Rilke
and you the bell. As you ring,
what batters you becomes your strength.
(oversatt av Joann Macy)
I dag ble jeg 57, og det har ramla inn meldinger i mange kanaler. Veldig hyggelig. En venn i nord hadde til og med generert et KI-bilde:
I helgen har jeg hatt et par fine skriveøkter, og det resulterte blant annet i denne teksten. Trykk på bildet for større versjon, eller klikk deg inn i innlegget for ren tekst.
I går leste jeg saken ««Jeg svømmer alene»: En økopsykologisk utforskning av de endelige vilkår i eksistensiell psykoterapi» av Lina Søreide Slåttå og Ole Jacob Madsen. Den er verdt en titt, selv om den er litt lang. Her er noen setninger fra avslutningen:
Les videreEtter en gjennomgang av det han (Irvin Yalom red.anm) beskriver som menneskets endelige vilkår, døden, friheten, eksistensiell isolasjon og meningsløshet, fant vi at menneskets avhengighet av naturen var fraværende. Vi har derfor forsøkt å vise at teorien med fordel kan komplementeres med, og dermed også endres av, et femte økopsykologisk endelig vilkår, eksistensiell avhengighet. Slik kan den bli relevant i forståelsen av menneskets livsvilkår i de neste generasjonene som før eller siden vil bli konfrontert med de menneskeskapte klimaendringene.
Lina Søreide Slåttå og Ole Jacob Madsen
Samlaget ga i 2024 ut en fantastisk bok om Olav H. Hauge og Jon Fosse. Her finner du noen av de beste diktene deres, og ikke minst – bildene! Boka starter med en artikkel av Frode Grytten fra 1991. Den sto opprinnelig i BT, og har noen helt utrolige bilder. På et av de står Fosse som fjetret ved sin stor helt. Og det er også etterlatt inntrykk av boka. Fosse er eleven, Hauge er mesteren. Også er samtidens fasit at det er Fosse som har fått Nobelprisen, mens Hauge svever rundt der i bakgrunnen. Denne boka er en lesefest! Tusen takk til Cecilie Seiness og Samlaget for innsatsen! (Litt usikker på om Olav ville blitt mest brydd eller stolt…)
Seiness, Cecilie (2024) Olav H. Hauge og Jon Fosse. Lauvhytter i skogen. Dikt i utval
Samlaget
Nå har jeg lest «landskap med vindturbinar» av Thor Magnus Tangerås. Det var et fint bekjentskap, og han er ny for meg. Jeg er også opptatt av landskapets egenverdi, og gruer meg til de skal sprenge på Odderøya senere i år. Han favner dette fint i et vers i et dikt:
Les videreinngrepa som vert
Thor Magnus Tangerås, s. 124
til overgrep, og
omgrepa som dekker
over dei, er ikkje
til å gripa korkje
med klo eller hug
Hva om han som brukte begrepet «kunstig intelligens» første gang i 1956 kunne kommet igjen 70 år senere for å holde en flammende appell? Jeg ga følgende instruks:
Les videreBegrepet kunstig intelligens (artificial intelligence) ble brukt første gang av John McCarthy i 1956. Kan du lage en fiktiv tale der han kommer tilbake fra de døde, og holder et flammende innlegg om trusler og muligheter med KI i 2026?
Instruks til ChatGPT 5.1.26
I jula leste jeg boka til Elisabeth Austad Asser med tittelen: «Teknologiens makt – Hvordan kunstig intelligens forfører, frister og utøver makt – og hva vi kan gjøre med det.» Hun skrev en Ph.D om AI i 2023, og jeg har hørt henne snakke om temaet også. Boken er vel verdt en les – her følger noen inntrykk.
