homo ludens

Under Naturmødet i mai fikk jeg tak på boka til Mickey Gerris: «Dyrenes bog – det begynder med os«. Nå har jeg vært igjennom, og her er det mye spennende. Boka oppsummeres greit med denne setningen:

Naturforundring er den vigtigste dyd at udvikle i det nuværende clusterfuck af naturkriser og kulturelt indlejret misbrug af dyr,
som vi står i.

Mickey Gjerris, s. 242-43

I boka «Sand Talk – How Indigenous Thinking Can Save the World» av Tyson Yunkaporta får vi et innblikk i urfolks syn på verden. Jeg kan fortsatt kjenne på en intuitiv kolonial tilnærming til virkeligheten, så boka var en fin påminnelse om å heve blikket. Bli mer bevisst. Her er noen smakebiter.

Jeg har hørt om Theis Ørntoft som «økopoet» i et par år, men leste ham først etter Naturmødet i år, der jeg fant hans siste bok (Bag litiumsbjergene – Om grønne løgne og mørke håb). Denne ga mersmak, så når Habitat kom på norsk rett før sommerferien – tok jeg den med på ferie. Han er en slags «Knausgård fra Danmark». Dette er en slags «selvutleveringslitteratur», samtidig som han er mye mer samfunnskritisk enn Knausgård. Og eksistensielt tenkende på en annen måte. Jeg har lagt inn noen smakebiter fra Habitat i denne bloggposten, og kan allerede avsløre at jeg liker forfatteren godt. Det blir definitivt flere bøker på leselisten fra ham!

I boka «The Way Home – Tales from a life without technology» tar Mark Boyle oss med på et år uten å bruke teknologi. Det er vanskelig å avgrense, men det er et spennende prosjekt – og et enkelt liv.

Biografier er ofte undervurderte, og «The Invention of Nature» av Andrea Wulf var virkelig bra. Hovedpersonen er Alexander von Humboldt, men også andre i som ble påvirket av Humboldt har fått egne kapitler. Denne boka var virkelig god! Her er noen smakebiter, og en oversikt over noen av de som ble inspirert av Humboldt.

For noen uker siden kom jeg over en bokpakke med bøker fra «The Dark Mountain Project«, så nå har jeg en del av bøkene de har gitt ut. Her er en oversikt.

Da har jeg lest Donna J. Haraway sin bok «Statying with the Trouble – Making Kin in the Chthulucene«. Ikke den letteste boka jeg har lest, men tenker at jeg sitter igjen med en del spennende tankegods – selv om jeg langt fra forsto alt. Jeg har samlet noen sitater og begreper i denne posten.

Under Naturmødet 2026 var jeg på et foredrag med Lea Korsgaard. og det var en formidlingsfest. Hun fortalte fra boka «Inden året er omme«, og den har nå også kommet på norsk. Her følger vi hennes jakt på Danmarks dagsommerfugler, men boken har også mange andre kvaliteter.

Jeg hadde ikke hørt om denne forfatteren før jeg kom over prosjektet «The Dark Mountain«. Det ble startet av Kingsnorth og Dougald Hine i 2009. Da skrev de «Uncivilisation» sammen, med undertittelen «The Dark Mountain Manifesto«. Nå har jeg lest ferdig boka «Against the Machine«, som er Kingsnorth sin siste bok, og har begynt på «Confessions of a Recovering Enviromentalist» (2017). I forordet til denne siste boka går det ganske klart frem at han har gitt opp både miljøbevegelsen og troen på at dette kan gå bra:

I saw that the momentum of the human machine – all its cogs and wheels, its production and consumption, the way it turned nature into money and called the progress growth – was not going to be turned around now. Most people did´t want it to be; they were enjoying it. All the arguments, all the colourful campaigns, all the well-researched case studies were just washing up on the beach and expiring quietly on the sand, like exhausted jellyfish. There was no stopping what we had unleashed. We were going to eat everything, including ourselves. It was locked in now. It was too late.

Paul Kingsnorth – Confessions of a Recovering Enviromentalist, s. 3-4