homo ludens

Jeg har ei venninne litt opp i årene, og hun ga meg dette diktet av Mads Nielsen. Vel verdt å ta vare på:

Hver dag er en sjelden gave

Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet.
Hver dag er på ny en nåde som stiger fra himlen ned.
Hver dag er igjen et ansvar, et nytt og et hellig krav.
Hver aften står hvite stjerner og spør deg hva du gav.
Hver aften står hvite stjerner og blinker i himmeriks by.
Hver morgen går Gud over landet og vekker din vilje på ny.

Og hva passer vel bedre enn et bilde fra en soloppgangssafari i kajakk utenfor Kristiansand – der vi tar i mot en ny dag med takknemlighet.

I boka «Hidden wholeness» av Parker J. Palmer var det et avsnitt om dette jeg synes var fint:

Philosophers haggle about what to call this core of our humanity, but I am no stickler for precision. Thomas Merton called it true self. Buddhists call it original nature or big self. Quakers call it the inner teacher or the inner light. Hasidic Jews call it a spark of the divine. Humanists call it identity and integrity. In popular parlance, people often call it soul. And thus far in this book, I have called it by most of these names!

I dag leste jeg ferdig boka «Å gå» som er skrevet av Erling Kagge. Jeg ble ikke helt overbevist av forrige bok om «Stillhet», men denne var mye bedre. Jeg elsker å gå (bevege meg generelt), og mener det er viktig på veldig mange plan. Her fra en gåtur i alpene:

Les videre →