Dette var min første flertaulengdersrute. Jeg synes det er ganske unaturlig å ta med seg tauet opp fra bakken, men på denne ruta var det så store platåer på standplass at det ble som å gå 4 forskjellige entaulengdersruter…

Fra toppen hadde vi utsikt over til en annen rute, som var både vanskeligere og mer spektakulær:

Veien ned var nesten mer skummel enn opp. Vi gikk innenfor denne sprekken, og så bar det rimelig bratt nedover:

Mens Fred og Anne ga seg i kast med noe vanskeligere saker tok vi bilen fatt. Vi dro til et buldrefelt ved en fantastisk strand på Utakleiv. Her var det dritkaldt, så buldring ble det lite av. Bading enda mindre, men omgivelsen var jo fantastiske. Derfor rev jeg av meg 4 gensere og to bukser – og endatil det som ble igjen, og slik ble det bildet:

Vi dro så videre til Leknes og Stamsund. I Stamsund fikk vi oss litt mat på et flott sted. Deretter plukket vi opp Fred og Anne som var sævrt fornøyd med dagens økt. Sammen dro vi til Klatrekaféen i Henningsvær. Der fikk de litt mat, og vi fikk flott kveldsstemning i utenfor:

Vel hjemme igjen har jeg hatt en times tid med regninger og adm i forbindelse med Padleglede 2012 til helgen. Tror det meste er i boks nå, men det dukker jo alltids opp ting.

De som gjerne ville ha flere klatrebilder får smøre seg med litt tålmodighet. Det er flere i kameraet til Fred…

I det hele tatt en fantastisk innholdsrik dag!

Vi startet på turistinformasjonen. Der lurte vi litt på sykkelutleie, men ingenting har åpnet enda. Det er fremdeles vintersesong her. Ikke var det lett å oppdrive et program for 17. mai heller, men satser på at vi finner noe i morgen. Dusjkort fikk vi også kjøpt – 60 spenn! Det er ganske interessant å se hvordan de forskjellige gjestehavnene tar i mot sine gjester.

Etterpå var jeg litt rundt for å ordne bl.a. en egenerklæring for et domene. Ramlet inn på biblioteket i Svolvær halv elleve, enda de åpnet ikke før kl 11. Så fikk jeg låne en PC og en skriver, og var ferdig på null komma svipp. Ikke sk. Før ulle de ha noe for det også. Herlig! Jeg elsker biblioteker.

Ingunn tok med bensintanken til gummibåten i en handlevogn. På Statoilen fikk hun hjelp til å tømme hele tanken, og få frisk og fin bensin. Tilbake i båten prøvde vi med ny bensin, men det var like dødt… Heller ikke bensinfilteret så møkkete ut. Pluggene fikk vi ikke ut, for vi manglet verktøy(!) til dette. Mye er det ombord, men akkurat dette fant vi ikke. Etter et par turer på butikken fant jeg ut at det var 21mm som passet, og pluggene kom ut. De så helt fine ut også. Hettene på pluggene gnistrer ikke. Verken alene eller på pluggen når den holdes mot metall ved snordragning. Dette tyder visstnok på at det er noe elektrisk, og det kan se ut som om noen av ledningene til dødmannsknappen har korrodert.

Innimellom ble det litt lesning, og jeg er nå snart ferdig med «Barske glæder». Det er vel egentlig en bok en aldri blir ferdig med. Tror jeg har lest «Farvel Norge» minst 20 ganger… Gjensynet med historien om soveposene var også hyggelig. Zapffe er en ordkunstner.

Montering av litt ting inne i båten er også utsatt på litt ubestemt tid. Som et siste forsøk ringte jeg redningsselskapet ang. motoren. De ba meg prøve skøyta som ligger rett ved. De var ikke gira på noe skruing, og mente at det ikke var særlig nød. Det er det jo heller ikke, men gummibåten med motor er jo en del av vårt sikkerhetsutstyr. Jeg fikk navn på et firma som jeg kan ringe i morgen. Så får vi se.

Etter en utrolig deilig laksemiddag, ble dusjkortet brukt. Vi innrømmer villig vekk at vi gikk begge på dette, men synes ikke det var helt urimelig. Før vi forlater Svolvær har vi lagt igjen 1200,- for 6 netter. Det inkl. fri strøm og vann. Så har vi betalt 60 ekstra for en dusj (som vi gjorde om til to uten veldig dårlig samvittighet). Vår venn Inge som er på vei nordover skryter veldig av gjestehavnene sørover i sin blogg. Hvorfor er det så store forskjeller?

Vi satser på en ganske rolig kveld, og det er meldt ok vær i morgen. Slår det til kan det bli leiebil og klatring i Henningsvær. Klatreutstyret er jo fremdeles ikke brukt på denne turen.

I dag har det forøvrig skjedd noe med været. Det var mye vind i natt, og bølgene skal ha vært opp mot 4 meter i Vestfjorden. Nå har det løyet, men varierende vind har vi jo blitt vant med. Overraskelsen nå er temperaturen. Den har jo svingt mellom et par minus og fem varmegrader siden vi startet (med et par hederlige unntak). Nå har det lagt seg på nesten 10 varmegrader, og det er en slags vår i lufta.

På bildefronten har det vært svært rolig i dag, mne jeg kommer nok i gang igjen!

Det eneste stedet med mat som var opp var Bryggehotellet. Her fikk vi til gjengjeld en fantastisk baccalao. Ellers var det meste stengt og veldig, veldig rolig. Vi ruslet mellom tørrfiskene ut til fyret. Der var det bare skilt med PRIVAT og at husene ble videoovervåket. Jeg – som fyrfetisjist – synes jo sånt er veldig synd, men vi respekterte nå privatlivets fred.

Vel hjemme tok vi 11 minutter på café, før det var på tide å komme seg ut i kajakk og gummibåt for å fiske. Jeg hadde planer om å lese litt, men det tok ikke mer enn 20 minutter før redningsskøyta kom tauende med gummibåten, og sa at jeg måtte gi «jentene et motorkurs». Nå skal det vel sies at de vet mer om motorer enn meg, for jeg kan ingenting om motorer. Kjønnet spilte nok redningsmennene et puss, men det er jammen bra jeg er totalmedlem. Det motorstoppet hadde ikke vært morsomt å ha da vi hentet diesel i Kvænangen, og det var flere kilometer til land… Vi får prøve oss på litt feilsøking, men er det noen som har tips – så er kommentarfeltet ledig…

Slik så folka ut da de forlot seilbåten:

Jeg fikk så vidt gjort unna litt frivillig arbeid og adm i forbindelse med Padleglede 2012 før de ble levert igjen.

Dessuten rakk jeg å finne frem til et Havvarsel på yr.no som var veldig interessant. Her taster en bare inn koordinatene, og så kommer det opp et svært detaljert varsel.

Nå skal jeg bare få over litt flere bilder på Flickr, og så satser vi på en relativt rolig kveld.

Jeg skrev også at «Dette hadde du ikke ventet i 1996«. Da var nemlig både Knut Engen og Finn Holmer-Hoven ganske lunkne i forhold til dette Internettet. Som de mente bare var en blaff. Nå er det i ferd med å skje store ting i medieverdenen, og jeg er imponert av omstillingen som har skjedd siden jeg jobbet der.

Jeg skiftet på 10-15 minutter, og kom meg i kajakken. På denne tiden hadde det allerede rukket å skye over, men det gir jo også flott lysstemninger:

Jeg padlet mot sydvest og Kabelvåg. Plutselig hørte jeg en lyd, og så noe komme med en rasende fart mot meg. Det var en haglbyge. Jeg fikk på meg hetta på tørrdrakten i rekordfart, og det gjorde vondt i ansiktet når hagl på str med erter dundret ned:

Bygen gikk heldigvis fort over, men det var nok til å sette sitt preg på spruttrekket:

Padlet rundt en del øyer, men det er røft her ute. Ikke lett å komme på land hvis det ikke er en sandstrand. Bølgene bygget seg også overraskende fort opp. Da jeg var nesten hjemme igjen (hos seilbåten vår) møtte jeg på en gammel bruksbåt med entusiaster. Et flott syn:

Tilbake i seilbåten var jeg helt alene. Da fant jeg frem «Barske glæder» av Zapffe og en god og varm dunpose. Så satt jeg der i det nye hjemmet vårt, med en god bok og en deilig sovepose. Jeg humret og slumret litt om hverandre. Utrolig deilig. Etter et par timer var det gløtt av sol igjen, og dermed tok jeg støvlene på for å rekognosere litt i forhold til foto på Svolværgeita.

Noen har antydet at jeg skal opp der, men det er nok kraftig overdrevet. Likevel aner det meg at andre i dette følget kjenner suget, og da hadde det jo vært morsomt å forevige øyeblikket. Stien opp mot geita er saftige greier. Her er det både kjetting til å holde i, og mange «opptrekk» der en må nedi med hendene. Etter et par hundre høydemeter møtte jeg på snø. Noen hadde gått der før, så jeg fulgte bare sporene. Innimellom kom jeg inn på bare partier. Jeg snudde rett før 350moh. Da hadde jeg denne utsikten mot Svolvær:

Jeg har tatt noen panoramaer av dette også, men får vente med å sette de sammen til jeg er tilbake på kontoret. Vinkelen mot selve geita er ikke helt optimal, da jeg gjerne skulle vært høyere og mer mot venstre:

Med litt mer tele tror jeg likevel det kan bli greie bilder. For å få en annen vinkel må jeg gå via toppunktet ovenfor geita tror jeg, og det er en ganske annerledes tur. Da burde jeg hatt truger. Frister ikke med ski på sekken gjennom skogen på den bratte stien. Hvis det blir noe hopping, så skal i alle fall jeg gjøre så godt jeg kan for å forevige seansen!

Padleturen var litt over 11 kilometer. Spaserturen 350 høydemeter og 6-7 kilometer. Små turer er også store!

Været skifter fort her oppe, og dette bildet er også et uttrykk for det:

Bildet er tatt i snøføyke nær det høyeste punktet vi var på i dag, og Molla har både snø og sol på samme tid.

Vi hoppet av bussen ved Vaterfjorden, og gikk inn på en sti der. Etterhvert kunne vi ta på skiene, men måtte forsere noen bekker underveis. Det fiksa vi alle sammen – ingen ble våte:

Så bar det oppover, og her er Ingunn i bra driv:

Snøen er så som så, og som den tyngste i følget med minst areal på skiene er det mye «synkegåing». Derfor var jeg ganske sliten da vi kom opp, og ble litt stressa av veldig mye vind. På det høyeste punktet hadde vi full storm, og det var vanskelig å holde se oppreist:

På vei ned fikk vi ganske fine kjøreforhold de førse hundremeterne nedover. Flatt lys, og skare med nysnø oppå. Etterhvert skar vi igjennom, og vinden løyet. Planen var å få tak i taxi, men vi hadde ikke dekning før vi var nesten nede ved veien. Da vi kom ned til veien fikk vi rekvivert en taxi, og da snødde det:

Da vi ventet på taxien kom sola, og ventetiden gikk kjapt. Taxisjåføren fortalte at det også var storm i kasten i Svolvær, og vi var glade for at båten lå akkurat som vi forlot den ta vi kom tilbake. Vi er ganske alene her i gjestehavnen om dagen:

Etter litt dusjing var det sløving. Men, vi fikk hyggelig besøk og tips om opera. Derfor ble det ikke middag, men heller opera på Ingunn og meg. Dermed glemte jeg å betale havneavgift, men det er i orden nå. Blir spennende å se hvordan de gjør det… Satser på at de er litt medgjørlige, ellers får jeg ringe dem. Det er bare mulig å betale 24 timer om gangen…

Operaen var «La Boheme», og det var helt fantastisk. Selv om jeg var ganske sigen og sulten. Før det startet traff vi Emil Otto og Frøydis fra Kristiansand. De er på operacruise med «Salten». Dette landet er lite…

Nå er det snart klart for middag, og klokken tikker mot 21.30. Sulten er bare forordet, men da er det altså nært forestående! Været er meldt ganske ruskete de nærmeste dagene, så det kan godt hende aktivitetsnivået synker litt. Vi skal nok overleve det også. «Barske glæder» som ble kjøpt inn i Tromsø har ikke blitt åpnet engang….

Ganske utrolig å våkne med minusgrader i båten, og så kunne spise frokost bak på båten! Det var rett og slett nydelige forhold ut av Trollfjorden, og Harald kastet til og med genseren:

På utsiden av Store Molla gikk vi rett på land, og Harald satte av tre skigåere og undertegnede. Jeg tok slagstøvlene fatt i ei bar li i nærheten, og fikk ut litt energi i ro og mak. Vel opp i siden fikk jeg øye på de andre oppe på ryggen av fjellet på motsatt side:

Da er det middag her!

Dagen etter: Det ble kino for første gang på 3 måneder – «Battleship». Dårlig film, men veldig godt med action et par timer.

Gjennom det trange Raftsundet hadde vi full kontroll, og heldigvis møtte vi ikke Hurtigruta. Vi gikk rett inn Trollfjorden, og her var det 17 grader og sol! Herlig! Etter litt sløving på brygga gikk 3 stykker på ski til Trollfjordhytta, og jeg tok kajakken t/r Trollfjorden. Veldig godt å være ombord i kajakken igjen. Da jeg var på vannet kom Hurtigruta inn i fjorden, og det aner meg at jeg er på mange minnekort… Slik ser Hurtigruta ut fra kajakken inne i Trollfjorden:

Og slik ser Hilaritas ut i disse fantastiske omgivelsene:

Natten var kald, og det var issnerk på vannet da vi våknet. Det hindret ikke morgenbad, men det får komme i neste oppføring!

Flere bilder ligger på Flickr.

Rett før midnatt fikk vi noen utrolige stemninger:

Brua er den over til Andøy. Så la vi oss til for anker, og det fungerte helt utmerket! Dagen etter får jeg ta i neste oppføring!

more

På kvelden fikk vi besøk av Espen Nilsen som også har en Ovni 39.5. Han var et overflødighetshorn av nyttig info, og vi noterte til krampa tok oss. Vi har nok ikke full oversikt over båten på en stund enda…

En ganske tidlig kveld ble det, og målet var starte tidlig. Klokken 05 var vi avgårde, men de lot meg sove helt til 09.30. Det er jeg utrolig takknemlig for, og det var deilig å våkne med blå himmel utenfor vinduet av kahytten!

På morgenen var det lagt planer, og det var ikke lenge før vi satt i May-Lills bil på vei til Tredjefjellet på grensa til Torsken kommune. Her var det kommet nysnø. Riktignok våt ved veien, men mer og mer pudder oppover i dalsiden. Vi hadde fantastiske stemninger på vei opp:

Rett under toppunktet dro skyene seg til, og vi snudde for å få best mulig lys. Vi var litt for sene, men under slike forhold var det ingen problemer å komme seg ned igjen. Drivet var fint nedover, og hylene satt løst.

Så koblet vi oss på May-Lill og Harald igjen på Senjas mest romantiske sted. Nå har jeg allerede glemt navnet, men her var det dobbeltseng på brygga! Jeg benyttet anledningen til å ta mitt første bad i Troms fylke.

Brygga her på utsiden av Senja var virkelig vakker – omgitt av mektige fjell:

Det får holde i denne omgang. Vi er nå på vei over til Risøysundet og Vesterålen.