We abuse land because we regard it as a commodity belonging to us. When we see land as a community to which we belong, we may begin to use it with love and respect.

Slik så det ut for en snau time siden (litt over 40t senere):

Mine bilder av Kilden i 2012 ligger samlet i et galleri på Flickr, men du kan også søke på «Kilden» for å få eldre bilder.

Ta deg tid til å være lykkelig.
Du er et vandrende under på denne jord.
Du er enestående, unik og uerstattelig. Vet du det?
Hvorfor står du ikke forbløffet,
er du ikke glad, forbauset over deg selv
og over alle de andre omkring deg?
Synes du det er så normalt,
så selvfølgelig at du lever,
at du får lov til å leve, at du får tid
til å synge og danse, til å være lykkelig?
Hvorfor da miste tid i et meningsløst jag
etter penger og gods?
Hvorfor gjøre deg en masse bekymringer
om ting i morgen og i overimorgen?
Hvorfor krangle, kjede deg,
drukne deg i meningsløse fornøyelser
og sove mens solen skinner?
Ta deg tid til å være lykkelig.

Teksten står på s. 31, og boka ble gitt ut av Grøndahl Dreyer i 1996.

Jeg var hos tannpleier i går, og da ble det funnet sprekk i en amalgamfylling. Store deler av tanna var frisk, så her kunne den bare skiftes ut med en ny fylling ble jeg informert om. Pris mellom 1.000-1.500,-. Så var jeg tilbake i dag hos en tannlege. Da får jeg vite at nesten ikke noe av tanna vil være igjen, og at en krone koster 5.300,-. Tannlegen prøver å få meg til å velge en krone, da en fylling (til 3000,- plutselig) kanskje vil falle av om et år. Jeg har jo ikke peiling på tenner, og føler det lite troverdig at to fagpersoner kan ha så stor forskjell i virkelighetsoppfatning på et snaut døgn. Salget av padleguider går jo stadig jevnt og trutt, men over 5.000,- gjør jo et visst innhogg. Når jeg blir så i tvil om hva som er riktig også – så fant jeg det best å forlate stolen. Arne Næss har jo gitt gode råd om å sove på saken. Så lenge det ikke gjorde vondt var det visstnok heller ikke akutt…

Så slår det meg at denne spesialiseringen har bredt seg utover alle livets områder. Vi er i ferd med å kvitte oss med bil pga noe av det samme. Verkstedene kan jo bytte hva som helst, og jeg vet jo ikke hva det er engang! Hvem skal passe på ekspertene? Vi hadde elektrikere i huset her for noen år siden som skulle fikse noen småting – de endte med å bytte det elektriske anlegget i hele huset. Var det virkelig nødvendig?

Mer og mer spesialisering av flere og flere tjenester gjør oss til maktesløse forbrukere. Vi har ikke mulighet i havet til å vurdere hva som er nødvendig og nok. I tillegg overtas tjenestene i større og større grad av private som har en økonomisk fordel av å overselge sine tjenester. (Diverse dippedutter lages også så lite holdbare at de ryker nesten før de blir tatt i bruk…)

Enda mer skummelt blir det når dette sprer seg til samfunnsnivå. I Italia og Hellas har folkevalgte politikere vedtatt at de skal overlate plassen sin til et nytt teknokrati – et ekspertvelde. I motsetning til de folkevalgte står ikke de til ansvar neste valg (og vi får jo håpe det fortsatt blir valg). Politikerne abdiserer til fordel for ekspertene – de tar rådene deres for å være «nøytrale».

Problemet er jo at rådene på langt nær er politisk nøytrale. I EU innføres det nå en nyliberal linje som skal sikres juridisk. Politikerne har abdisert, og en politisk retning blir foretrukket. På samme måte abdiserer vi som enkeltmennesker, og er overlatt til eksperter som først og fremst maksimerer profitt – ikke vår velvære.

Jeg tror dette fører til maktesløshet! At demokratiet vil forvitre, at enkeltmennesker vil søke mot et enklere liv. Selv vil jeg hente meg inn igjen med en skitur i skogen i dag. Kristiansand har snø, overskyet og minus 3 grader. Det verste som kan skje der er stavbrekk, skibrekk og ødelagt binding. Jeg har stort sett ganske nytt utstyr, så sannsynligheten er lav. Beinbrudd og andre ulykker tar heldigvis det offentlige seg av, så der slipper en i alle fall å velge behandling!

Dette var i utgangspunktet en liten sak, men jammen tror jeg den egentlig er ganske stor. Hva tror du?

Dro herfra grytidlig torsdag morgen for nesten halvannen uke siden. Da var det Bergen til søndag. Så dro vi til Oslo for å besiktige en båt vi har forelsket oss i – en Alubat Ovni 39.5. Forelskelsen gikk ikke over… Så var jeg i Oslo hele forrige uke. Hyggelig lunsj på Stortinget tirsdag, styremøte i FRIFO, flere hyggelige lunsjer og middager, lesing/skriving på UB og NB, deltagelse på 100-årsmarkeringen til Arne Næss og stille lørdag på Grønland.

Alt i alt en svært så begivenhetsrik uke. I går ble det derfor bare en spasertur i snøkavet, og så begynner uke i dag. Får satse på litt skigåing nå når det endelig har blitt snø!

Pettersen holdt først et innlegg om klimaregnskapet. Stigning og tunneller til Bergen gjør at klimautslippet er mye større enn fx strekninger i Sverige. Det er en 6x forskjell på å kjøre i tunnell vs dag. Ny trafikk har ikke positiv klimaeffekt. (Det kan jeg skjønne, samtidig som om det er rart dette skal vektlegges veldig her. I oljeindustrien er det jo opplest og vedtatt at norsk gass erstatter europeisk skitten kull, men stort sett dekker det bare inn veksten i forbruket. Ergo øker CO2-utslippet, men ikke så fort som det hypotetisk sett ville gjort. Nye passasjerer ville jo hypotetisk sett hatt et større CO2-utslipp hvis de hadde valgt en annen transportform). Han fortalte at 30-40% ville gått over fra fly til lyntog (Dette er veldig lave tall i forhold til sammenlignbare strekk i utlandet).

I debatten var Langeland misfornøyd med miljø- og klimaregnskapet som var lagt fram. Også prisen. Det er positive effekter med lyntog. Han fremhevet at Stortinget er klokt, med unntak av Hoksrud. Avslutningen på åpningsinnlegget hans var: «Dette er framtida, kamerater»!»

Hoksrud brukte sitt åpningsinnlegg til å fortelle at dette er fantasiplaner, sinnsykt dyrt (900 mrd). Det brukes i dag 4,6 mrd i året. Han er gjerne med på 250km/h men alt over det er fantasi. Han var kritisk til konstnadene og klimagevinsten, og ville heller ruste opp dagens jernbane. Det var også noen andre samfunnsoppgaver som kunne trenge penger.

Astrup ville ta intercity først. Gods og pendlere må i større grad over på bane. Viktig å bygge for høy fart med en gang. 250km/h er bedre enn 330km/h på mange strekninger. Det tar altfor lang tid å bygge i Norge, så vi må tenke helt nytt!

Hermstad fra FIVH begynt med å si at vi skal slippe ut 1-2 tonn CO2 pr. pers i 2050. En motorvei vil aldri gå i pluss klimamessig, og fly er enda verre. Derfor er lyntog en del av løsningen på fremtidens transportutfordringer. Han påpekte at utredningene ikke hadde gjort forskjell på CO2-utslipp i stor høyde, og mente flytrafikkens utslipp måtte gangens med 1,8. Til Hoksrud påpekte han at opprustning av eksisterende bane er veldig dyrt.

Pettersen kom tilbake og opplyste at 25 år er veldig kort i et bærekraftsperspektiv. De har brukt nordisk kraftpris/sammensetning 2007-09 i sine beregninger. Politiske vedtak er ikke tatt med (uforutsigbart).

Langeland startet debatten med å si at han ville ha skinner fremfor asfalt i tettbygde strøk. Han fortalte at i Sveits var det et fond av bensinavgifter og bomavgifter som står for utbygging av bande. Da replisert Astrup at Sveits er på str. med Hedmark (men da hadde det vært spennende å vite hvor mange km jernbane de har i dette området – det er definitivt mer enn i Hedmark for å side sånn…).

Astrup og Hoksrud ville ha både vei og bane. Hoksrud mente vi ikke ville få til noe på 10-15 år, og at vedtaket om en Dovrebane med max 130km/h var en katastrofe. Her måtte Langeland forklare seg, og slik jeg skjønte det var raskere alt. 3 mrd dyrere, og det var det ikke pnger til i regjeringen. Han ville ikke ofre regjeringen for å få Hoksrud som samferdselseminister. Astrup mente at dette neppe ville kostet regjeringen livet, men oppfordret alle gode krefter til å ta et tak. Offentlig-privat-samarbeid (OPS) ble nevnt.

Hoksrud påpekte at tok ikke behøver å gå i 250km/h for å oppleves som en revolusjon! (Der har han unektelig et poeng. Toget til Kristiansand går vel knapt med en gj.sn.fart på 60km/h, og Hoksrud snakket om fart helt ned i 20km/h på noen strekninger.)

Hermstad påpekte at InterCity i Norge er InToCity.

Astrup høstet latter i salen da han fortalte at selv med Hoksrud og Høyre i regjering uten handlingsregel ville dette ta tid.

Langeland påpekte det rare i at alle ser på SV som et pose-og-sekk parti, men i denne debatten er det jo alle de andre som vil ha i pose og sekk (både vei og tog). SV vil prioritere!

Astrup påpekte behovet for å ta noen kortsiktige grep.

Pettersen påpekte at 330km/h bare er meningsfylt på lange distanser.

Så ble det åpnet for spørsmål fra salen. Da fortalte NNV om at det trengs drastiske grep overfor fly og bil. Da vil klimaregnskapet bli annerledes. De politiske grepene er viktige. En må bruke både gulrot og pisk.

Det var i korte trekk det meste av møtet. Referatet er slik jeg oppfattet møtet, og ikke sikkert slik det var ment…

Her er i alle fall punktene (fra s. 267ff):

1. Bruk av enkle hjelpemidler. Unødig kompliserte instrumenter og andre typer hjelpemidler unngås.
2. Aktiviteter som er mer direkte knyttet til verdier i seg selv eller som selv har egenverdi, foretrekkes. Aktiviteter som bare har indirekte eller ingen egenverdig, eller som befinner seg mange ledd unna de fundamentale mål, unngås.
3. Anti-forbruk. Denne negative holdningen til forbruk følger av (1) og (2).
4. Ønske om å opprettholde og øke følsomheten for og verdsettingen av goder som det finnes tilstrekkelig av til at alle kan ta del i dem.
5. Fravær eller lav grad av novofili – dragning mot alt som er nytt bare fordi det er nytt.
6. Vilje til å forbili i situasjoner som representerer egenverdi, og til å handle heller enn bare å være travel.
7. Verdsetting av etniske og kulturelle forskjeller mellom folk, i stedet for å oppleve forskjellene som truende.
8. Omtanke for forholdene i den tredje og fjerde verden, og forsøk på å unngå en materiell levestandard som skiller seg for mye fra standarden til trengende mennesker. (Global solidaritetslivsstil.)
9. Verdsetting av livsstiler som kan være gangbare for de fleste og som ikke er umulige å opprettholde uten at det begårs urett mot medmennesker eller andre arter.
10. Vektlegging av opplevelsens dybde og rikdom i motsetning til opplevelsens intensitet.
11. Å verdsette og velge, når mulig, meningsfullt arbeid heller enn bare et levebrød.
12. Å leve et komplekst, ikke et komplisert, liv, ved å forsøke å realisere så mange aspekter ved positive opplevelser som mulig innen hvert tidsintervall.
13. Dyrking av fellesskap (Gemeinschaft) heller enn samfunn (Gesellschaft).
14. Verdsettelse av, eller deltagelse i, primærproduksjon – jordbruk i liten skala, skogbruk, fiske.
15. Vilje til heller å tilfredsstille vitale ehov enn ønsker/begjær.
16. Forsøk på å leve i naturen heller enn bare å besøke vakre steder. Turisme unngås, selv om man innimellom benytter seg av turistfasiliteter.
17. Når man oppholder seg i sårbar natur: lev «lett» og «sporløst».
18. Tendens til å verdsette alle livsformer heller enn bare dem som anses vakre, bemerkelsesverdige eller nyttige i en begrenset betydning av ordet.
19. Anvend aldri livsformer utelukkende som middel i seg selv. Forbli bevisst deres egenverdi og verdighet selv når livsformene utnyttes som ressurser.
20. En tendens til å forsvare villdyrs interesser når disse kommer i konflikt med interessene til hunder, katter og andre kjæledyr.
21. Innsats for å forsvare lokale økosystemer, ikke bare individuelle livsformer, basert på følelsen av at ens eget samfunn utgjør en del av andre økosystemer.
22. Ikke bare beklage overdreven menneskelig innblanding i naturen med ord som unødvendig, ufornuftig og respektløs, men fordømme like aktiviteter med uttrykk som uforskammet, fryktelig og kriminelt – uten å fordømme menneskene som står ansvarlig for innblandingen.
23. Forsøk på å handle resolutt og uten feighet i konflikter, men innenfor en ramme av ikke-vold i ord og handling.
24. Delta i eller støtte opp under ikke-voldelige direkte aksjoner når andre framgangsmåter ikke lykkes.
25. Økt grad av vegetarianisme.