Det beste grønncentivet er jo det som verken inneholder noen regulering eller avgift. Et eksempel på ett grønncentiv er et smilefjes på strømregningen. De fleste ser nå at strømforbruket må ned, og dermed prøvde en strømleverandør å gjøre noe med dette. På regningene sto det om kunden var over eller gjennomsnittet – eller på gjennomsnittet. Da viste det seg at de over reduserte litt og de på gjennomsnittet fortsatte som før. Overraskelsen kom på de som brukte under gjennomsnittet – de begynte plutselig å bruke mer. Med god samvittighet! Dermed var ikke dette noen god løsning. I stedet gikk de over til å symbolisere forbruket. De som brukte over gjennomsnittet fikk et surt fjes, de på gjennomsnittet et nøytralt, mens de som var hunder fikk et smilefjes. Da virket det mye bedre! Altså kan enkel design føre til endret adferd. Hvem vil ikke ha et smil? Her er det jo vinn-vinn.

Et annet eksempel er plassering av varen. Den behøver ikke forbys, men den er slik plassert i butikken at forbruket går ned. Nok et eksempel er å få et forslag. McDonalds spør bestandig om du vil ha Cola å drikke hvis du ikke velger selv. Da velger 50% dette alternativet. Alt dette er eksempler på styring av valg – selv om du ikke blir utsatt for noen regulering eller avgift.

Kan reguleringer formuleres positivt. Jeg tror det! Vi skal nå i gang med å bygge hundrevis av boenheter på Silokaia på Odderøya. Kristiansands flotteste boligtomter. Her er det gode grunner til flere reguleringer: En bilfri bydel vil gi et bedre bomiljø, og også gi mer levelige forhold i kvadraturen. Det er heller ikke umulig å tenke seg en maksimalstørrelse på leilighetene, slik at prisene ikke blir for høye og at flere får muligheten til å bo på dette fantastiske stedet. Gulroten er altså den flotte beliggenheten, og da får du en arealeffektiv leilighet og en bilfri bydel på kjøpet. Dette høres mye bedre ut en en bydel med bilforbud og hundehus. Hvordan grønncentivene fremstilles er viktig!

Til slutt et litt sprøtt incentiv. Etterhvert som biler og mobiltelefoner får GPS og er tilknyttet internett, så vil det åpne seg et vell av smarte løsninger (og muligheter for overvåking – som vi lar ligge her). En av disse er veiprising. I dag betaler du det samme i årsavgift for å kjøre bil, uansett bruk. I forhold til miljø er dette en rar avgift – da bør øke ved mer bruk. Ved å kutte årsavgiften og innføre kilometeravgift kunne de som kjører lite spare penger og motsatt. Men, her går pengene bare inn det store svarte hullet som heter staten eller kommunen.

Med smarte nett kunne en hatt små inn- og utbetalinger i sanntid. Når det ikke er kø på veiene så er det billig å kjøre der, mens ved kø blir det fort dyrt. Alternativet er gang eller sykkel. 70% av alle reiser under 3 km skjer med bil sa de under konferansen om Framtidens byer. Her er det mye å hente! Tenk deg at alle bilene belastes i sanntid for å bruke veien. Ved kø øker avgiften, og dette tillegget settes inn på kontoen «greencash». Ved mye kø er det mye penger i «greencash». Med smarte nett kan dette gå rett ut igjen til de som går og sykler til jobb! De gruppene vi ønsker skal få gevinst har tilgang på «greencash»-potten. Da blir det ingen penger igjen til stat og kommune, men de som velger et miljøvennlig alternativ kan oppleve å komme på jobb med 120,- ferske spenn på konto etter en tre kilometers sykkeltur! Tallet her er helt tilfeldig valgt, men prisingen vil jo avgjøre hvor mange som hopper over. Av leserinnlegg i denne avisen vet vi jo at det er en del som aldri vil forlate bilen uansett hvor dyrt det blir, men dette gjelder ikke alle!

Fremtiden vil være full av grønncentiver, og jo mer kreative de blir – jo bedre. De aller beste er antagelig de som ikke bruker reguleringer eller avgifter. Hvis en bruker reguleringer er det viktig at de frontes på en positiv måte (bilfri vs bilforbud). Ved bruk av smarte avgifter vil det snart bli mulig å utvikle nullsumspill mellom valg som vil åpne helt nye muligheter! Fremtiden er grønn!

(Vurderer å sende denne til FV, men skal sove litt på det.)

Da har jeg lagt inn e-postene fra Oscar, men link får han ikke!

Solvik Olsens poeng er at kirken ikke skal ta rollen til politiske partier. Biskop Pettersen skrev såvidt jeg har fått med meg at velstanden fra olja gjør at penger får mer og mer fokus. Han vil også at vi skal snakke om rettferdighet og klima. Den andre siden av medaljen. Dette blir av Frp og flere med dem oppfattet som å ta rollen som et politisk parti.

Nå er ikke jeg noen Bibelekspert, men det er blitt meg fortalt at vårt forhold til penger er omtalt ganske utførlig i denne boken. At kirken også er opptatt av rettferdighet og å ta vare på skaperverket kan umulig komme som noen bombe på Solvik Olsen.

Innlegget til KSO begynner med en episode fra 1994 der en del av en amerikansk menigheten reiser seg for å ta et oppgjør med narkolangere. Jeg oppfatter han dithen at dette er et godt eksempel, men han behøver jo bare å lete i egne rekker for å se at dette også er politikk. Alt er politikk. Flere FrpUere jeg vet om vil ha full legalisering av narkotika (og sikkert noen Frpere også).

Mens her hjemme i Norge blir KSO fremmedgjort av at kirken blander seg inn i politikken – da han ikke er enig i det kirken sier om den omtalte saken. Så går han igjennom noen eksempler fra DNK (Den Norske Kirke) sin støtte til Attac og forslag om 5 års letepause etter olje. Men, så skriver han følgende:

Ja, vi trenger stadig å bli minnet på utfordringer i samfunnet, om perspektiver utover det materielle. Våre veivalg bør styres av mer enn penger. Jeg er enig i at kirken skal engasjere seg i å reise viktige verdidebatter.

Her tror jeg biskop Pettersen og KSO egentlig er helt enige! Og jeg også. Politikk handler jo om verdier, og da ligger det implesitt i dette at budskapet også er politisk, selv om det er teologisk fundert. KSO skriver i avsnittet etter at «grensedragningen mellom kirkens samfunnsengasjement og politiske veivalg kan være uklar». Han mener at å hindre bygging av gasskraftverk og å stanse ny letevirksomhet blir for konkret. Da forholder man seg ikke til teologi, men til politiske verdier. Det kan jeg langt på vei være enig i (og sikkert Pettersen også). Problemet oppstår jo når man skal ha dette inn i media. Da skal ting spisses, fronter skal lages – det er ikke lett å sette dagsorden.

For KSO skriver videre at «vi skal ikke bagatellisere miljødebatten». Han har tidligere vært miljøpolitisk talsmann i Frp, og er nå finanspolitisk talsmann. Befolkningsvekst vil gi stadig større utfordringer – energiutfordringene må møtes med stadig mer miljøvennlige løsninger. KSO etterlyser kirkens helhetlige energianalyse, og gir noen perspektiver som er vel verdt å gjengi.

• Det er i landene som løfter flest mennesker ut av fattigdom at den største økningen i CO2-utslipp forekommer, ikke i de rike landene.
• Norge utvinner ikke olje og gass til eget forbruk, men for å dekke andre lands energibehov. Kutt i våre energileveranser vil trolig øke globale energipriser, og energibehovet må dekkes opp fra andre energileverandører, alternativt må energiforbruket ned i importlandene.
• I de aller fleste tilfeller er det kull og andre lands gassreserver som vil dekke opp for redusert norsk eksport. Det bedrer norsk CO2-regnskap, men ikke det globale CO2-regnskapet.
• Ved redusert energiforbruk, på grunn av økte energipriser, ville det trolig gå utover de allerede fattigste i verden.

Ad 1:
Det er selvsagt riktig at land som opplever å bli rike får en vekst i CO2-utslipp. Det KSO ikke nevner er at deres utslipp pr. innbygger likevel er veldig lavt, og dessuten at det historiske CO2-utslippet nesten er 0 mens vi i den rike verden har litt å stri med. Det er nemlig ikke bare utslippene i dag som betyr noe, men også det historiske. Her er det altså 3 ting, hvorav KSO nevner 1. Jeg regner med at KSO synes det er fint at folk løftes ut av fattigdom, så da hadde det vært spennende å høre hvordan han vil gjøre dette samtidig som CO2-utslippene ikke øker. Arne Næss sitt «ned i levestandard – opp i livskvalitet» i den rike verden ligger farlig nær i min verden, men slike tanker virker ikke å eksistere innenfor Stortingets vegger.

Ad 2:
Dette er et merkelig utsagn. På konferansen om Framtidens byer i går ble det gitt tall som viser at Norge bruker 55% fossil energi, og 45% fornybar. Slike tall gir jo grunnlag til å tro at vi også bruker noe til eget forbruk. KSO oppgir ikke kilde her, men de fleste kjører jo bil fra tid til annen – hvor kommer det drivstoffet fra? Kutt i våre energileveranser vil føre til økte priser – dette er jo elementær økonomi. Det er også helt riktig at da får vi enten en substitusjon eller en nedgang i forbruket. Hvis substitusjonen er til bærekraftig energi er jo dette bra. En nedgang i forbruket er alltid bra – fordi en energienhet som ikke brukes er helt CO2-fri og veldig bærekraftig!

Ad 3:
Dette er et utsagn jeg har sett på i bloggen før: «Gass erstatter kull». Også her er sannheten mer kompleks enn KSOs fremstilling. Norsk gass dekker i stor grad inn veksten i energiforbruket, mens kullforbruket beholdes konstant. For å få til det som KSO er ute etter, så måtte vi antagelig innføre sluttbrukererklæring på norsk gass. Altså at mottakerlandet forplikter seg til å kutte tilsvarende i kullforbruket. Det er det såvidt meg bekjent ingen av partiene på Stortinget som går inn for. Men, det hadde jo vært særdeles hyggelig om Frp blir det første partiet. De rødgrønne trenger å bli dradd litt i øra her!

Ad 4:
Å skyve de fattige foran seg i energispørsmålet er noe Ola Borten Moe har prøvd før, og dette har både Vårt Land på lederplass og undertegnede kommentert her: «Om å løfte folk ut av fattigdom». Økte energipriser vil selvsagt ramme, men klimaproblemet rammer enda mer. I min verden.

KSO avslutter sitt innlegg med å si noe om stabiliteten i verden. Den arabiske våren kom ikke som protest mot klimaendringer, men bl.a. pga «frustrasjon over stigende matvare- og energikostander». Så skriver KSO til slutt:

… Pettersens (altså biskopens) løsning skaper ikke en sunn overgang til fornybar energi, men bidrar til energiknapphet. Oljens tidsalder må overtas av energikilder som vinner i markedet, ikke gjennom prematur nedstenging av kjente oljekilder. Sosial uro over konsekvensene av stigende energipriser er langt mer sannsynlig. Ustabile nasjoner sikrer verken menneskerettigheter, sosial rettferdighet eller kamp mot miljøutfordringer. Jeg er ikke uenig med Pettersen i den oppmerksomheten han ønsker å skape om viktige problemstillinger. Helheten i utfordringene burde vi diskutere langt oftere og grundigere. Men i den debattten bør ikke kirken ta rollen til politiske partier.

Overgangen til fornybar energi er et betent område. Vi vil så gjerne være med på den fornybare revolusjonen her i Norge, men så er det så forbasket mye gode penger å hente i olja. Vi har vært verdensledende på vannkraft og utvinning av olje. Nå lar vi muligheten til å fortsette på fornybarhetsfeltet gå fra oss – fordi vi heller vil ha kortsiktig profitt fra oljevirksomheten. Dette er det nesten tverrpolitisk enighet på Stortinget om. Eneste representanten som stiller litt spørsmål om dette fra tid til annen er Alf Holmelid fra SV. Ære være han for det.

Det er spennende å se at KSO skriver om «oljens tidsalder». Det betyr jo at han tar inn over seg at oljeproduksjonen kommer til å forsvinne etterhvert. Utfordringen nå er jo at verden har 80% av energiforbruket sitt fra fossile kilder (mest fra kull), og at en overgang vil bety økte priser samme hva. Allerede skjer det jo dramatiske ting for å prøve å beholde stabiliteten. Krigen mot Irak kan ses på som et «væpna ran» for å få kontroll over oljekildene i landet. Nå ser det ut til at mye av det samme skjer mot Iran. Saudi-Arabia tipper antagelig sin maksproduksjon om få år. Oljeprisene skal videre opp KSO! Hvis en ser på de landene som har store oljereserver, så er det ingen av de som er kjent for «menneskerettigheter, sosial rettferdighet eller kamp mot miljøutfordringer», men det blir heller ikke så mye bedre av at den rike verden setter dem under administrasjon.

Jeg synes det er fint at KSO ønsker at kirken skal skape oppmerksomhet om viktige problemstillinger. Hvis det blir for detaljert med letestopp og gasskraftverk, så kan en jo begynne med å diskutere pengene oljenæringen genererer. Hva gjør den med oss? Er det rettferdig at vi tar alle pengene bare fordi oljen tilfeldigvis ligger hos oss? Hva kan vi gjøre med rikdommen for å lette overgangen til fornybare kilder?

Helheten i energisituasjonen burde vært diskutert mye oftere – og der er både KSO, biskopen og undertegnede antagelig enig! I min verden er det jo nettopp dette biskopen prøver på med sitt utspill, og jeg prøver så godt jeg kan å støtte opp under dette i bloggen. Dermed er utfrodringen gitt til KSO og de andre på Stortinget – kan vi få et kritisk søkelys på oljerikdommen?

Støtten til norsk olje- og gassproduksjon var på 25,5 mrd kroner i 2009, nesten dobbelt så mye som landbrukssubsidiene. Det viser en fersk rapport fra Det internasjonale instituttet for bærekraftig utvikling (HSD), skriver Stavanger Aftenblad. Til sammenligning får landbruket 13,3 mrd kroner i statsbudsjettet.

Det er ingen grunn til å tro at summene er lavere i 2011. Snarere tvert i mot. Såvidt jeg har skjønt er det spesielt leteboringen som utløser store summer.

Fikk ikke noen revolusjonære aha-opplevelser i går, men det datt inn en del spennende fakta. Blant annet at passivhus er veldig nytt i Norge, men at EU har over 10mill kvm allerede. Så kanskje vi skulle gått rett på 0-hus og plusshus? Det var et massivt trøkk på teknologi – ingen snakket om reduksjon. Synes kanskje også at det var få som snakket «utenfor boksen». De aller fleste innlederne baserte seg på mer av det samme – at vi skal fortsette på samme veien som i dag. Det tror jeg er et feilskjær.

Det var også snakk om var markedet ville ha. Jeg er nettopp ferdig med boka om Steve Jobs, og han hatet markedsundersøkelser. Hemmeligheten til Apple var å vite hva forbrukeren hadde behov for før forbrukeren. Kanskje er det dette som må til på miljøsiden også? At en klarer å komme forkant!

Gruppearbeidet i dag var også veldig spennende. Min gruppe arbeidet med klima. Vi endte opp med tre punkter:

• Grønncentiver
• Effektiv arealutnyttelse
• Lokal energi/smarte nett

Det første på lista var et begrep som plutselig falt ned i hodet på meg. Veldig mange av mine innspill kunne forklares med dette – at vi trenger grønne incentiver. For å få ned forbruket, for å velge mer miljøvennlig, for å sykle mer osv. Jeg skal prøve å skrive ut dette i morgen, og blir det greit nok sender jeg det over til FV.

Vi hadde en arkitekt på gruppa, og han hadde et spennende forslag. Han ville bygge mer effektivt. Bruke kjelleren til mer enn biler (energi/avfall). Første etasje settes av til næring. Øverste etasje og takterrasse skal være fellesarealer. Leilighetene bør bli mindre. Her var det veldig mange spennende tanker!

Det siste punktet om energi gikk på at den skulle produseres lokalt, og at nettene skulle bli smarte. Slike mikronett kan forbrukere både sende strøm inn på, og ta ut fra. Jeg skal prøve å holde et lite blikk på arbeidet fremover – dette var veldig spennende!

Tusen takk til FIVH Kristiansand som dekket halve konferanseavgiften min!

We abuse land because we regard it as a commodity belonging to us. When we see land as a community to which we belong, we may begin to use it with love and respect.

Jeg var hos tannpleier i går, og da ble det funnet sprekk i en amalgamfylling. Store deler av tanna var frisk, så her kunne den bare skiftes ut med en ny fylling ble jeg informert om. Pris mellom 1.000-1.500,-. Så var jeg tilbake i dag hos en tannlege. Da får jeg vite at nesten ikke noe av tanna vil være igjen, og at en krone koster 5.300,-. Tannlegen prøver å få meg til å velge en krone, da en fylling (til 3000,- plutselig) kanskje vil falle av om et år. Jeg har jo ikke peiling på tenner, og føler det lite troverdig at to fagpersoner kan ha så stor forskjell i virkelighetsoppfatning på et snaut døgn. Salget av padleguider går jo stadig jevnt og trutt, men over 5.000,- gjør jo et visst innhogg. Når jeg blir så i tvil om hva som er riktig også – så fant jeg det best å forlate stolen. Arne Næss har jo gitt gode råd om å sove på saken. Så lenge det ikke gjorde vondt var det visstnok heller ikke akutt…

Så slår det meg at denne spesialiseringen har bredt seg utover alle livets områder. Vi er i ferd med å kvitte oss med bil pga noe av det samme. Verkstedene kan jo bytte hva som helst, og jeg vet jo ikke hva det er engang! Hvem skal passe på ekspertene? Vi hadde elektrikere i huset her for noen år siden som skulle fikse noen småting – de endte med å bytte det elektriske anlegget i hele huset. Var det virkelig nødvendig?

Mer og mer spesialisering av flere og flere tjenester gjør oss til maktesløse forbrukere. Vi har ikke mulighet i havet til å vurdere hva som er nødvendig og nok. I tillegg overtas tjenestene i større og større grad av private som har en økonomisk fordel av å overselge sine tjenester. (Diverse dippedutter lages også så lite holdbare at de ryker nesten før de blir tatt i bruk…)

Enda mer skummelt blir det når dette sprer seg til samfunnsnivå. I Italia og Hellas har folkevalgte politikere vedtatt at de skal overlate plassen sin til et nytt teknokrati – et ekspertvelde. I motsetning til de folkevalgte står ikke de til ansvar neste valg (og vi får jo håpe det fortsatt blir valg). Politikerne abdiserer til fordel for ekspertene – de tar rådene deres for å være «nøytrale».

Problemet er jo at rådene på langt nær er politisk nøytrale. I EU innføres det nå en nyliberal linje som skal sikres juridisk. Politikerne har abdisert, og en politisk retning blir foretrukket. På samme måte abdiserer vi som enkeltmennesker, og er overlatt til eksperter som først og fremst maksimerer profitt – ikke vår velvære.

Jeg tror dette fører til maktesløshet! At demokratiet vil forvitre, at enkeltmennesker vil søke mot et enklere liv. Selv vil jeg hente meg inn igjen med en skitur i skogen i dag. Kristiansand har snø, overskyet og minus 3 grader. Det verste som kan skje der er stavbrekk, skibrekk og ødelagt binding. Jeg har stort sett ganske nytt utstyr, så sannsynligheten er lav. Beinbrudd og andre ulykker tar heldigvis det offentlige seg av, så der slipper en i alle fall å velge behandling!

Dette var i utgangspunktet en liten sak, men jammen tror jeg den egentlig er ganske stor. Hva tror du?