We must bring back into society a deeper sense of the purpose of living. The unhappiness in so many lives ought to tell us that success alone is not enough. Material success has brought us to a strange spiritual and moral bankruptcy.

Boken er stort sett enkel å forstå, selv om det også er noen vanskeligere passasjer. Den er rimelig up-to-date (2009), og har en del bekymringsfulle data. For eksempel denne på s. 129:

Leisure is one of the fastest growing sectors in modern economics and ought to be a prime candidate for de-materialization in principle. In practice, the way we spend our leisure time can be responsible for as much as 25% of our carbon «footprint».

Boken har også masse statistikk som viser at inntekt er viktig opp til et visst nivå, men så er det liten sammenheng. På flere variable (fx levealder, barnedødelighet, helse og utdanning) er dette knekkpunktet ca 15.000$ i året. Det gir rom for ettertanke… Jeg pleier jo å stresse i foredrag at levestandard og livskvalitet er to helt forskjellige ting. Opp til 15k er det nok ganske bra samvariasjon, men over 15k i året er det helt andre ting som avgjør livskvaliteten.

23.1 Oppdatering.
Da er jeg ferdig med boka, og den kan helt klart anbefales! Tar med litt sitater fra bokens siste sider, som både er spennende og gir håp!

… those who hope that growth will lead to a materialistic Utopia ar destined for disappointment. We simply don´t have the ecological capacity to fulfil this dream. By the end of the century, our children and grandchildren will face a hostile climate, depleted resources, the destruction of habitas, the decimation of species, food scarcities, mass migrations and almost inevitably war.
So our only real choice is to work for change. …
… a different economics is achievable. A better and fairer social logic lies within our grasp. Neither ecological limits nor human nature constrain the possibilities here: only our capacity to believe in and work for change.

«The juice goes out of Christianity when it becomes too based on faith rather than on living like Jesus or seeing the world as Jesus saw it,» he told med. «I think different religions are different doors to the same house. Sometimes I think the house exists, and sometimes I don´t. It´s the great mystery.»

Det blir ganske kort arbeidsdag med tanke på reell skriving, da? To timer?
Ja. Men det blir faktisk omtrent som verdensrekordtiden for et maratonløp. Og hver dag, tenk på det!

Maximillian Kolbe

Auschwitz. Brakke 14 en kveld i juli 1941. En fange mangler. De resterende fangene blir sendt i seng uten kveldsmat. Få sover. De vet at hvis fangen ikke dukker opp må ti stykker dø. Slik er regelen i Auschwitz. Om morgenen har fangevoktere og sporhunder fremdeles ikke funnet den rømte fangen. Dermed skal ti stykker i samme brakke bøte med livet.

Stillheten var trykkende da kommandant Fritsch kom for å plukke ut de som skulle dø. Fangene sto oppstilt mot brakken, og han pekte ut en etter en. Ofrene steg skjelvende frem, men ingen sa noe. Plutselig blir stillheten brutt av en av de som blir valgt ut. Han roper høyt: «Å, min kone, mine barn…»

Da trer Maximillian Kolbe frem og sier: «Jeg vil ta hans plass.» Kommandanten må ha blitt litt overrasket, og spør: «Hva er du?». Kolbe svarer: «Katolsk prest», og får til svar: «Aksepteres».

Fange nr 5659 Franciszek Gajowniczek slapp derfor unna døden, og overlevde faktisk oppholdet i Auschwitz. De 10 andre blir ført til dødsbunkeren i brakke 11. Kolbe ofret seg som prest. Ikke for å redde den tiende, men for å hjelpe de 9 andre med å dø. Han tar hånd om fangene – synger og ber for dem. Selv om de ventet på den uunngåelige slutten. Et øyenvitne forteller om de varme bønnene og hengivenheten til Den hellige Jomfru som spredte seg i hele dødskjelleren, og at de til tider følte de var i en kirke. Likevel døde de en etter en, og etter den andre uken var de bare fire igjen. Deriblant Maximillian Kolbe. Ledelsen i Auschwitz synes det tar for lang tid, og de får derfor en sprøyte med gift i venstre arm. Pater Kolbe strakte fram en arm for bøddelen med en bønn på sine lepper.

Dette er gjerningen som Maximillian Kolbe er kjent for, og som blant annet Korsveiveteran Tore Thomassen forteller om ved anledning. Et utrolig offer, eller som det står i Joh 15,13: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.»

Historien har gjort sterkt inntrykk på meg. På en reise til Trondheim fant jeg boken «Maximillian Kolbe – martyren fra Auschwitz» av Ingrid Ydén-Sandgren. Boken er en biografi om en helgen fra vår tid.

I boken får vi et innblikk i livet til Kolbe. Fra barndommen og inn i fransiskanerordenen i Polen. Videre til utdanning i Roma og misjonering i Nagasaki. Om dårlig helse på grunn av tuberkolose, men likevel en utrolig arbeidsinnsats for å spre Guds ord gjennom tidsskrifter og aviser. En antoppslukende kjærlighet til den hellige Jomfruen. Kolbe har martyriet klart for seg gjennom hele livet, og var også ganske tidlig klar over at andre verdenskrig var på vei. Likevel arbeidet han utrettelig fordi at «når Den uplettede er blitt dronning i hvert hjerte som banker under solen, da har paradiset kommet til jorden».

Valgspråket hans var «Leve, arbeide, elske, lide for Guds og Den uplettedes ære». Både lidelsen og kultusen rundt Maria kan virke fremmed for oss. Likevel er det sterkt å få et innblikk i hvordan Kolbe må ha tenkt, og om lidelsen sier han blant annet:

«Ytre eller indre lidelse tjener kun til vår fullkommengjørelse. Er vi ikke rede til å utstå alle lidelser for Den uplettede? Sett at de dreper oss? De blir fribilletten til himmelen! Vi bør takke våre mordere og vise vår takknemlighet ved å be for deres omvendelse. Kort sagt: Vi er uovervinnelige.»

Maximillian Kolbe ble saligkåret 17. oktober 1971 av pave Paul VI, og kanonisert av pave Johannes Paul II den 10. oktober 1982. Kolbe ble 50 år (1891-1941), og er nå skytshelgen for fengselsinnsatte, journalister og amatørradio.

Boken til Sandgren er ingen kritisk biografi, men er full av interessante fakta om livet til en helt spesiell person. Kolbes ydmykhet, utrettelige arbeid og til slutt store personlige offer vil alltid bli husket.

Lars Verket

Mer informasjon på nett:
http://www.kolbe.pl/english/

Referanse til boken:
Ydén-Sandgren, Ingrid (1999) Maximillian Kolbe – martyren fra Aushwitz
Maximillian Kolbe Utgivelser

Children & Nature Network

Planting for Wildlife

BBC Breathing Places

Active Outdoors

Amphibian and Reptile Conservation

Ramblers – at the heart of walding

Bushwalking in Australia

Wildlife Extra

Department of Sustainability, Environment, Water, Population and Communities (Australia)

GreenSpace

Country Living

The Woodland Trust

Trees for Cities

Forestry Comission Great Britain

National Parks in the UK

Allotments UK

Allotments Vegetable Growing

Backyard Poultry

Woodland Park Zoo

Holiday House Cairngorm National Park

Wales National Parks Holidays

The National Trust

EcoHealth Alliance

The Scout Association

Girlguiding UK

Scouts Australia

Girl Guides Australia

Australian museum

Marine Conservation Society, Adopt a beach

Conservation through knowledge – Birds Australia

Buglife

RSPB nature´s voice

Wild About Britain

Sustrans

Nature Conservation Council of NSW

BTC Green Heores

Nature conservation trust of New South Wales

Imagine the future

London play – working ofr a capital where all children can play

Playground safety

Wild Zones

Conservation Volunteers

Goodcompany

Outdoor Industry Association

The Secret Garden Outdoor Nursery

Farley Outdoor Learning Nursery School

Forest Schools

arbury Park Outdoor School

Tidbinbilla visitor center

Outdoor Education in Australia

Institute for Outdoor Learning

Learning through Landscapes

Birmingham Botanical Gardens

Eden project

Groundwork – changing places – changing lives

Salmon in the classroom

Australian Sustainable Schools Initiative (AuSSI)

Children and Nature Network (C&NN)

Stories and adventure to drive social and enviromental change

Så skal jeg prøve å gi et lite referat av bøkene til Louv her senere…

Himmeljorden – Vårt møte med Naturen har både en fysisk og åndelig side.

Oppsummert:
Vi er ikke utenfor, men innenfor Naturen.
En inderlig sammenheng mellom Jorden og Himmelen.
Økokrisen har både en fysisk og en åndelig side.
Noe av Gud finnes i Naturen og ethvert levende vesen.
Kjærligheten er kraften i bærekraftsvitnesbyrdet.
Bærekraftsvitnesbyrdet innebærer både tanke og handling.
Vi må forsøke å være den forandring vi søker – der vi er.

Vær forbilder, vær eksempler i alle land, alle steder, på øyer, blant andre folkeslag, hvor dere enn kommer, at deres væremåte og livsstil kan forkynne blant og til alle slags folk; da vil dere kunne gå gjennom verden i glad fortrøstning og svare på det av Gud i alle; slik at dere kan være til velsignelse for dem, og gjøre Gudsvitnesbyrdet i dem til en velsignelse for dere.
George Fox, 1656.

Natur som kirkestue og katedral.

Det handler om å gripe og bli grepet.

Jorden er mer enn vårt ytre miljø.

Every creature is a word of God and is a book abourt God.
Mester Eckhart (1260-1327)

Maskinmetaforen til Descartes bidrar til avfortrylling av naturen. Naturen har blitt til en slave for vår ikke-bærekraftige livsførsel.

Å gjøre seg til venn med Naturen er å gjøre seg venn med seg selv, for Naturen er i oss slik vi er i den.

Livsfilosfi = Hva vi ser og erfarer (livsyn) + hvordan vi lever (livsstil)

Livstreet:
1. Røttene (erfaringer)
2. Stammen (verdier og visjoner)
3. Grenene (konsekvenser)
4. Frukter (konkrete valg og handlinger)

To veier mot himmeljordne
- Den ene retter seg mot kroppen
- Den andre retter seg mot å bryte med vanemønstre

Mennesket er et vanedyr og ofte er det slik at vi velger den letteste vie om vi har sjansen.

Vi går ofte på veier som andre har gått opp før oss, og vi bare trasker avgårde uten å spørre om hvor veien fører oss.

Samhørighet med storheten i naturen.

Det å være er også en måte å bli på. Vi er hele tiden underveis.

(Utsyn Tvergastein)
Utsikt bidratt til
- Åpenhet og langsiktighet
- Vidsyn og dybde
- Sktiftninger
- Storhet
- Helhet og sammenheng

Livsstil på Tvergastein:
- Enkelhet (Det rike livet med enkle midler)
- Aktivhet
- Nærhet
- Lekenhet (Selv om ikke livet er noen lek, er det viktig å leke i livet)
- Livskunst og livsglede (Være tilstede med hele seg selv.)

Egoet er som en mørk sky rundt Selvet som kan hindre Det indre lyset fra å bryte igjennom. Slik blir lys som bryter gjennom skylaget, et symbol og en påminnelse om prosessen i mitt indre.
(Bilde med novemberlys)

Avfortrylling: Vi har på mange måter tatt ånden ut av kroppen og Himmelen ut av Jorden.

Årstidene minner oss om syklusene som også er der i vår indre Natur, der vi vandrer i livet mellom gleder og sorger, lys og mørke, varme og kulde, liv og død.

Det er gjennom handling at flammen utvikler seg til en ildsjel – et handlingens vitne.

Det jorden frembringer er en gave fra vår nådige Skaper til alt som lever, og hvis vi utarmer Jorden nå for å opprettholde ytre rikdom, kan det innebære en krenkelse mot framtidige generasjoner.
John Woolman (1720-1772)

Ødelegger vi naturen – ødelegger vi oss selv.

Økosentrisk – alt levende har egenverdi uavhengig av den nytteverdi det skulle ha for oss mennesker.

Kunnskapp – Kjennskap – Klokskap

Vi må lære å se verdens fortryllelse: å erkjenne at Gud er både inkarnert og trancendent.

Mange tror at en bærekraftig livsstil vil medføre tap, forsakelse og tilbakegang, men det kan også oppleves som en berikelse og en dyp glede å kunne ie mer tid til livets egenverdier og det vi gledes ved.

Klarer vi å leve litt mer i tråd med våre dypeste verdier, vil det være gledesbetonet.

Quaker Green Action
1. Hele livet er sakramentalt
2. Uttrykk tronen gjennom livsstil
3. Gjør livsstilen bærekraftig

Vi kan ikke gjøre alt, men vi må gjøre alt vi kan.

Vi er ikke i Guds hender – vi er Guds hender.

Hjertet har sin forstand som fornuften ikke forstår.
Blaise Pascal

Haster vi gjennom livet, ser vi nok målet i det fjerne, men ikke blomstene langs veien.
Lao Tsu

Uten den dype gleden vil ildsjeler lett kunne brenne ut.

Vær den forandring du søker.
Gandhi

Når vi overveier Jordens skjebne, og med den vår egen, står vi overfor et mysterium. Når vi klusser med Jorden, klusser vi med mysteriet. Vi er så uvitende. Vår uvitenhet burde gjøre oss stemt til undring, vår undring burde gjøre oss ydmyke, vår ydmykhet burde inspirere oss til ærefrykt og varsomhet, og vår ærefrykt og varsomhet burde lede oss slik at vi uten å nøle vil trekke tilbake den trusselen vi nå utgjør for Jorden og oss selv.
Jonathan Schell (2000)

Det er vanskelig å se oss selv som en del av løsningen, om vi ikke også ser oss selv som en del av problemet.

Venter vi av andre at de skal endre seg, må vi først rette kravet om endring til oss sjøl.
Egil Hovdenak (1993)

En enkel livsstil som er valgt frivillig, er en kilde til styrke.

Lev vågsomt – la ditt liv tale!

DYBDEØKOLOGISK KVEKERPLATTFORM
Plattformen er sammenfattet i 7 punkter:

1. Under åndens ledelse møter vi Gud i livets skjøre vev, i våre medmenneskelige relasjoner og i Jordens frydefulle skjønnhet, i denne planeten som er vårt hjem. Vi jubler og feirer at vi er ett med Gud i skaperverket. Et slikt møte leder oss til dyp respekt og ydmykhet idet vi erkjenner at vi mennesker bare er en del av en slik kompleks og vidunderlig vev.
2. Vi mennesker eier ikke planeten men har ansvar overfor dagens og framtidens generasjopner og overfor Jorden og alle dens ressurser. Jorden er en gave vi skal verdsette og gi videre med stor omsorg. Vi er flaue over at vi gjør slik skade på den gaven.
3. Vi har valget mellom liv i overflod og en systematisk ødeleggelse av vårt eget miljø slik at det blir ubeboelig. Skaperverket stønner og lider under byrden av menneskenes utnyttelse og forbruker-avguderiet som ofrer vår frelles framtid på gradighetens alter. Det kaller oss til handling, og det haster.
4. Frykt og fortvilelse er normale menneskelige reaksjoner når vi står overfor overveldende ødeleggelse. Men likevel kan vi bli frigjort av Ånden til å leve livene våre på radikalt annerledes måter der vi utfordrer forbrukerkulturen. For mange vil dette være vanskelig, og de kan bare ta små skritt, men selv små skritt vil føre til nye skritt og til at man får igjen en følelse av myndighet som kan overvinne håpløshet og fortvilelse.
5. Vi kvekere er ikke alene på denne veien og vi vil slå får egen innsags sammen med de mange andre som er dypt engasjerte i å vise sammenhengen mellom religiøs tro, livsstil, sosial rettferdighet og fred. Vi skal lære mye og lytte mye; det er avgjørende for at det vi gjør skal være velbegrunnet.
6. Vi er kalt til å ta kampen opp mot politiske og økonomiske krefter og utfordre dem som viderefører strukturell vold eller kollektiv grådighet. Vi må bruke alle de kanaler og ressurser vi har tilgang til for å kunne si sannheten til de som har makt. Kanskje vil dette føre til vanskeligheter og prøvelser, og vi må be om mot og skjelningsevne.
7. La oss forplikte oss til de krevende, kanskje kostbare konsekvensene som kan følge av en radikal forandret livsstil. La oss gjøre det med glede, jubel, ærefrykt og dyp kjærlighet til livets Gud. La oss gjøre det med håp!

Som liljene på marken – om å leve enklere erkjenner det enkle som det største gode. Hva betyr det å leve enklere? Det finnes mange svar og ingen fasit. Jeg kan bare gjøre rede for egne erfaringer og eget liv. I det minste forsøke, så ærlig som mulig.

Dette gjør hun til fulle, og den vakre boken er både hagebok, miljø-opprop, bekjennelsesskrift, oppbyggelsesbok og kunstbok på samme tid.

Barbro har holdt flere foredrag med denne tittelen, og da har det ofte handlet om kjøkkenhagen. Der hun lager sin egen mat store deler av sommerhalvåret. I denne boken får vi også være med hjem til det nye paradiset deres i Birkelands dype skoger. Her ligger atelier og kjøkkenhage tett på hverandre, og husene er tilpasset terrenget. Dermed er det ikke vanskelig å se for seg naturfølsomheten som beskrives blant annet i forhold til fuglelivet.

Teksten er ydmyk og takknemlig, samtidig som det kommer noen politiske drypp i ny og ne. Barbro gjør seg mange refleksjoner, og hun har tenkt mange dype tanker. Dette er en bok som jeg ble glad i, og som fortjener gjensyn. Visuelt er boken også svært vakker, og gir en god oversikt over mange av de installasjonene og kunstverkene Barbro har stått bak.

I boken gir Barbro på seg selv, og undertegnede både lo og felte tårer ved gjennomlesningen.

Jeg tipper boka blir liggende under mange juletrær om en drøy måneds tid, og det har den fortjent!

Thomassen, Barbro Raen (2011) Som liljene på marken – om å leve enklere
Avenir Forlag

(NB: Barbro er ei god venninne, og jeg var så heldig å få levere ett av bildene i boka.)

Referatet nedenfor er notater under forelesningene. Feil og misforståelser tar jeg på min kappe, men dette var slik jeg oppfatttet foredragsholder:

På dagen – UiA
Oppmerksomhet brukes når vi skal tenke/forstå. Den ligger til grunn for opplevelsen. Oppmerksomhet kan trenes!
Mindfulness er nå blitt stort i am.psykologi, og har tatt steget inn i skolemedisin/anerkjent psykologi.
De eldste skrifter vi kjenner med MF (MindFulness) er fra Buddha. MF leder til bedre helse, og gjør fri fra tungsinn.
ACEM har jobbet med meditasjon i helsevesenet før, men litt av deres opplegg er skjult. Det samme gjelder for TM (trancendental meditasjon) og Lightning Process. Derfor er disse metodene problematiske for akademia. Her er det viktig med en åpen lære.
MF stammer fra buddhismen, men er renset for det religiøse.
Når Gran ble oppfordret til å si noe negativt om MF trankk han frem at MF også kan brukes til stress/flukt.
Fra salen ble det sakt at det mystiske er en grunnleggende del av det å være menneske. MF er genialt i den forstant at alle blir inkludert, men at det mystiske er opp til hver enkelt.
Det er i den siste tiden kommet et lass med forskningsresultater om MF. Nevrobiologisk er det vist at man får en «sterkere» hjerne (flere nerveceller). Mindre stress, bedre immunforsvar osv er også bevist. Meditasjonen gjør noe fysisk med hjernen.
The body mind – vanskelig å skille psyke og somatisk.
Da Gran ble spurt om lengde på økter sa han at 5 min ikke er nok, og at man merker resultater før det har gått 10 år! Mange sier at man merker forskjeller etter 100 timer (ikke sammenhengende!).
I MF er det viktig å ha ett fokus (gjerne pusten), legge merke til inn- og utpust, ta oppmerksomheten tilbake (her og nå). Objektet er som oftest pusten, men kan også være kroppen eller kjærlighetsevnen.
I Kristen meditasjon har også navnet Jesus blitt sagt på inn- og utpust. Dette følte Gran fort ville trigge mange spørsmål.
Da Dalai Lama var på besøk i Skandinavia sa han: Det å gå på tur er meditasjonen i Skandinavia.

På kvelden – Sørlandet kunstmuseum
MF handler om her og nå – ikke der og da. Nåtidsopplevelsen er en bedre vei enn bestandig å være i fortid eller framtid. Det beste i livet er gratis. Gran var opptatt av at det er noe du gjør med luften og naturen på hytta som du ikke gjør hjemme. Relasjoner (til natur, til andre og deg selv) kan gi mindre stress. Ta kontakt med seg selv og verdiene sine. Hvile er også viktig for å ha mindre stress, og søvn er et barometer på hvordan vi har det. Sovepiller er ikke ekte hvile (eller DYP ro som sikkert Arne ville sagt).
Ole Hallesby har skrevet mye fint om bønn – og kaller det sjelens åndedrett.
Det som sjelen trenger for å puste omgir oss hele tiden. Bønnen handler om å åpne opp for sjelens vitaminer.
Oppmerksomhetstrening (OT) handler også om å åpne opp for. Slippe taket i alt du føler du trenger. Ta inn livet uten å gjøre noe. Tåle de følelsene som dukker opp uten å handle ut fra dem.
Humor forsvinner når du skal gjøre det på kommando.
Vi må slutte å prøve så hardt. Bare være (vi får det jo til på hytta!).
Der er det «lov», men det er jo litt rart å reise i 3 timer for å kjenne på frisk luft – når vi har det overalt?
Den ekte kontakten oppstår når en ikke prøver for hardt. Et godt eksempel på dette er ved søvnløshet. Det blir definitivt ikke bedre ved at man MÅ sove!
Så gjennomførte Gran en stressmestringsøvelse for publikum, og sa blant annet at «Pusten er livet!»
Når man går på tur er det mulig å være tilstede i hvert enkelt skritt.
Kroppen vet hva den trenger, men vi hindrer den med alle salgs tanker.
Problemet er ofte at man har tenkt for mye på ting. Det er viktig å være tilstede i øyeblikket. En blir fx mer kreativ hvis en ikke jager.
Eks: Padling som konkurranse og som tur.
Viktig å skape rom for tilstedeværelse.
OT er på vei inn i helsevesenet – o det virker både mot blodtrykk, autoimmune sykdommer, immunsforvar, smertetilstander osv.
Kroppen er fantastisk. Gi den rom, og den vet hva som skal til – hva du trenger.
(Her er det utrolige likheter mellom meditasjon som søker å oppnå ro for å slippe Gud til. Red.anm.)
Tilstedeværelse er nøkkelordet.
Den kan også kjøre vondt – kjenn på følelsen.
OT handler derfor å om å være modig – slippe opp for kroppen.
OT skal ikke være en flukt, men en mulighet til å sette på HOLD/VENT.
Fellesnevneren er tistedeværelse.
Vi har to væremåter:
- Gjøremodus (tid sentralt)
- Væremodus (tiden er borte – vi er i evigheten, den er tilgjengelig her og nå – midt mellom fortid og fremtid)
Trene systematisk for å få til tilstedeværselsen.
Ole Hallesby skriver også om dette – viktig med trening hver dag. Fx 10 minutter. Det du gjør ofte forandrer deg.
Både kunst, kultur, musikk kan være hjelpere for tilstedeværelse.
Gran ble spurt om hva han gjør i eget liv, og da svarte han at han setter av litt tid hver dag. At han syntes det var deilig å slippe og tenke seg ut av problemene. Han oppfordret også forsamlingen til å dra på retreat, og fortalte om en buddhistisk retreat som hadde gjort sterkt inntrykk. Den ble kalt «vipassana» og var heltaus i 10 dager – med 10t meditasjon hver dag! I tillegg til lite mat (og sikkert vegetarisk)!
I salen var det noen som lurte på hvordan en kunne bryte med å være forut hele tiden. Da kan en si høyt hva en gjør akkurat NÅ (jeg skriver referat fra møtet i går…).
Gran trakk frem en av sine store helter fra buddhismen, og jeg tro navnet var: Thich Nhat Hanh
Målet med MF er tilstedeværelse – alt annet er bieffekter.

Fullstendig referanse til boken:
Svein Gran, Kåre A. Lie og Andries Kroese (2011) Oppmerksomhetstrening – en historisk, psykologisk og praktisk innføring i mindfulness
Gyldendal akademisk

Helt til slutt vil jeg rette en takk til Årstein Justnes ved UiA ved institutt for religion, filosofi og historie for et godt initiativ (og til god pengebruk!)