Går igjennom tips i løpet av sommeren. Har bestilt en del bøker på Amazon, og slått opp resiprositet på Wikipedia:
Resiprositet er et begrep innen samfunnsforskningen (sosialantropologi og sosiologi) som brukes for å definere uformelle økonomiske systemer i ulike samfunn. Resiprositet, i betydningen menneskers uformelle byttehandling av varer og tjenester, er grunnlaget for de fleste økonomier utenfor markedsøkonomien. Siden så godt som alle mennesker lever i en eller annen slags form for samfunn og har et minimum av eiendeler, er resiprositet noe som er felles for alle kulturer.
Sitatet fra Søren Kierkegaard om å gå er vel verdt å ta vare på. Jeg har hentet det fra boken “Til trøst” av den danske presten Møllehave:
“Tap for all del ikke lysten til å gå: jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom; jeg har gått meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.”
Dette er tittelen på en medieklassiker skrevet av Neil Postman. Den avsluttes med følgende salve:
“… Det han (Huxley) til syvende og sist prøvde å fortelle oss, v ar at det som plaget folk i Den vidunderlige nye verden, ikke var det at de lo i stedet for å tenke, men at de ikke visste hva de var de lo av og hvorfor de hadde sluttet å tenke.”
Mellom hostekulene i dag har jeg lest litt i denne boka som er skrevet av Thomas Chr. Wyller (kom ut på Universitetsforlaget i 1999). Dette er komplekse greier, og han summerer på s. 24:
“Det er vanskelig helt ut å gripe “miljøkrisen”. Den inneholder fysiske og biologiske, sosiale, økonomiske og politiske, psykologiske og etiske komponenter. Dens globale/regionale/lokale omfang, sammensatte årsaksmønster og inntrufne/potensielle virkninger, supplert med forskningens blanding av viten og usikkerhet og politikeres kombinasjon av kosmetisk iver og systembundet handlingslammelse, gjør det håpløst å forholde seg til den – som en helhet.”
Det ble kanskje ikke lettere ut fra dette, men på neste side skriver han at:
“I sum kreves politisk handling under en ny verdihorisont.”
Her er foreløpig utkast til foredraget jeg skal ha for Gabriel Scott Selskabet i morgen. Kom gjerne med tilbakemeldinger! Her er ett av bildene jeg har lyst til å vise frem sammen med foredraget:
På torsdag skal jeg i ilden på årsmøtet til Gabriel Scott Selskabet. Der skal jeg snakke om “Gabriel Scott – Sørlandets første miljøverner“. Jeg har allerede en del stoff, men det dukker stadig opp nye ting. I dag har jeg lest den korte teksten “Jogl” som står i boka “Blaaskjell“. Her nevnes Franciskus sin tale til fuglene, og så holder jeg-personen (Scott?) en tale til meisen. Innholdet i denne talen legger peker fremover mot boka “Alkejegeren“.
Leste KLAR til morgenen i dag, og der var det en artikkel med tittel “Åpent brev til regjeringskabinettet og hele kostebinderiet” av Jørn Kløvfjell Mjelva. Han er visstnok en gluping på ca 20 år, og presenterer en bokliste for de folkevalgte – for at de skal bedre sin mentale helse.
Dette er tittelen på en bok av Robert Musil som visstnok skal være en skikkelig klassiker. Nå har jeg lest de første 100 sidene, og har ikke fått med meg allverdens. Lange setninger og tungt språk. Men, innimellom glitrer det til med perler:
“… vi har ikke lenger noen indre stemmer i oss; i dag vet vi for mye, forstanden tyranniserer våre liv.”
Boka er på to bind og over 1000 sider… Vi får se hvor langt jeg kommer…
På fjellforum.net har boken “Barske glæder” i lengre tid vært etterspurt. Nå dukket den plutselig opp hos nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt: Bokhylla. Her er det mange spennende og vanskelig tilgjengelige titler!
Vi er jo opptatt av utdanning, selv om begrepet “Livets skole” fremdeles eksisterer. I dag kom YesMagazine!, og det er alltid en fest! Spesielt la jeg merke til artikkelen “Higher education“.
Dette er tittelen på en bok av Dag O. Hessen. Her er det mye spennende om natur og friluftsliv. Blant annet en del sitater. På s. 88 siterer han Christofer Hansteen fra 1821:
“Den hypochondriske Kjøbstædsboer, hvis Legems-Functioner vedd stillesiddende Arbeide ere halvstandsede, og hvis Aandslivlighed er tilintetgjort ved en halvvoksen Kjøbstads Uselskabelighed, Egoisme og Halvcultur, skulde engang imellem gjøre en Reise i Fjeldegnene. Ligesaa meget som den rene Fjeldluft og Reisens Besværligheder anspore Legemets Functioner, ligesaa meget opmuntres Sindet af de overraskende Naturscener og af det elskværdige Fjeldfolks ufordærvede Natur.”
Da er jeg i gang med “Gleden er gratis” av Kjell Arild Pollestad. I forordet skriver han:
“Gleden er tidløs. Det gjelder ikke bare selve gledesfølelsen, men også det som skaper glede. Det meste av det som gleder meg, gledet også Cicero. Ikke sjelden opplever vi at det vi hadde planlagt og gledet oss til, og kanskje betalt en masse for, allikevel ikke gav noen glede. Gleden kan hverken planlegges eller kjøpes. Den kommer av seg selv, og den er gratis. Vi kjenner når den er der, men vi kan ikke mane den frem, og heller ikke holde den fast. Den kommer som en gave. Dessverre hender deet ofte at den kommer forgjeves. Den finner oss ikke hjemme. Vi er forkavet av stress, jaget av ambisjoner, eller nedsunket i bekymringer. Da sløves de antenner som gleden fanges inn med.” (side 8 i bokklubbens utgave)
Dette gjelder jo flere følelser (forelskelse, lykke, kjærlighet osv.). Jeg tenker på Nils Faarlund som preker mye om “varhet”. Jeg ser for meg at det samsvarer godt med antennene som Pollestad skriver om…
Dette er tittelen på ei bok jeg kjøpte på Korsvei i forrige uke. Den er skrevet av Jonathan Wilson-Hartgrove og Shane Claiborne. Her er det mye fint, og jeg legger inn noen sitater. Slik begynner for eksempel boka:
“Denne boka handler om bønn. Men den handler egentlig ikke om hvordan man skal be. Det finnes mange bra bøker som kan vise deg hvordan du kan be. Denne handler om å bli et bønnesvar.”
