Nærfriluftsliv

Den 30. mai hadde jeg en kronikk om nærfriluftsliv i Fædrelandsvennen:

Skjermdump. FVN.no

Denne ligger bak betalingsmur, men slik var altså teksten:

NÆRFRILUFTSLIV

Av Lars Verket, Livsstyrketrener og Friluftsveg-Gleder

De fleste steder i Norge har fantastiske muligheter til friluftsliv rett utenfor døren. Kristiansand er ikke noe unntak. Faktisk ligger mulighetene svært godt til rette for å drive med friluftsliv i denne kommunen. Vi har kyst, skog, vann og klipper. Det gir muligheten til et variert friluftsliv.
På bildet over er teltet plassert på øya Dybingen, 20 minutters padling fra Markens. Det er nærmeste teltmulighet fra sentrum av Kristiansand. Så kan du jo si at – «da må jeg jo ha kajakk eller båt». Det er riktig når det gjelder Dybingen, men det går rute- og sommerbåt til Bragdøya. Fra Bragdøya er det nå laget bro over til Langøya. Hvorfor ikke ta med telt eller hengekøye ut dit? 
Bak Kristiansand sentrum og i de forskjellige bydelene har vi flotte skogsområder med merkede stier. Her er det også et utall vann som egner seg for bading. I vår har en «hengekøyefarsott» gått over landet, og Kristiansand er også rammet. På det meste har jeg sett 15 køyer rundt Bervannet – «hengecamp Bervann». Stier er også blitt merket opp på nytt nå i våres, så det er enda enklere å finne frem. Har du lyst på lengre turer med overnatting kan Barnevandrestien anbefales. Med god kollektivtransport er det også mulig å korte inn underveis.
Jeg nevnte klipper i innledningen, og Kristiansand har svært mye bynær klatring sammenlignet med andre byer. Faktisk er det mulig å gå/sykle til de fleste av de tilrettelagte fjellveggene. En av de mest brukte er fyrveggen bak Odderøya fyr. Så hvis du går tur rundt Odderøya, er sannsynligheten stor for at det henger noen her i sommer. 
Som et siste eksempel vil jeg nevne sykling. Kristiansand har et aktivt sykkelmiljø, både på landevei og stier. Mange av stiene i marka er sykkelbare, og den gamle postveien på grus er også en opplevelse. Dessuten er det fint å kombinere gåing, klatring og padling med sykkel. Da kan du virkelig kjenne på at du bedriver nærfriluftsliv.
Dessverre er det lett å bli «heimblind». Vi er ikke lenger kjent der vi bor. Det gjelder også undertegnede. Jeg finner stadig nye perler rett utenfor døra(!). Senest en ny trapp inn i Baneheia, og friområder på Galgebergtangen. Siden koronaen ankom landet har mange blitt mindre «heimblinde», og tatt nærområdene i bruk. Allemannsretten gjør at vi har store muligheter til å bruke nærområdene, og mange steder er også sikret til friluftsformål av det offentlige. 
Dag Evjenth skriver «Hvorfor være inne når alt håp er ute?». I dagens situasjon har denne setningen fått en enda sterkere mening. Vi trenger håpet, og det er lettere å finne utendørs. Det finnes bøttevis med forskning som viser at å være i natur hjelper mot nedstemthet og gir høyere livskvalitet. Forskningen har også vist at det gir økt livsstyrke (resilience) mot sykdom. Derfor står det virkelig respekt av Høye & Co som sendte folk ut for å være i aktivitet også mens koronatiltakene var på det strengeste.
Trening utendørs får også merverdi. Å løpe på tredemølla og i bymarka kan kanskje oppleves som samme aktivitet, men hjerneskanning viser at mye mer av hjernen aktiveres når du flytter treningen ut. Underlaget er mer krevende, og du aktiverer mer av kroppen. Sansene åpnes for knallgrønne farger, frisk lukt, vind mot kinnnene og kanskje en regnbyge i håret? Ikke alltid koselig, men det gir alltid en følelse av å være i live. Være en del av noe større. Ta plass i livsveven. Ikke bare være tilskuer, men deltager. Det viser seg at dette gir både livskvalitet og livsstyrke. Sammenheng gir mening.
Denne sommeren kommer veldig mange til å feriere i Norge, og jeg vil slå et slag for «staycation» i kombinasjon med nærfriluftslivet. Jeg har ikke funnet noen god norsk oversettelse av dette begrepet, men kanskje «hjemmeferie» kan brukes? I alle fall betyr begrepet at en ferierer der en bor, og i Kristiansand har vi svært gode muligheter for dette – både med stort og lite feriebudsjett.
En av det største fordelene med hjemmeferie er at du får lengre ferie. Når du flyr jorda rundt, så går fort et par dager med til å komme seg frem og tilbake. Hvis du i tillegg sliter med å stille om til nye tidssoner, så får du enda lenger ferie hvis du tar den hjemme. Andre fordeler er mindre reiseavtrykk, enkelhet (hvis du søker det), mindre heimblindhet, støtte opp om lokalt næringsliv og kanskje finner du til og med noe du ikke visste du søkte? Kanskje kan vi slå et slag for å oppsøke kontrastene der du bor – to netter i telt, og så en på hotell? To middager på primus, og så en 3-retters på restaurant?
Jeg har ikke troen på at «alle skal til Lofoten», når vi har så fantastiske muligheter rett utenfor egen dør. Bruk denne sommeren til å bli kjent i ditt eget nærområde. Nærfriluftslivet har kommet for å bli, og husk – alltid sporløs ferdsel. God tur!

Dagen før hadde samme avis en artikkel med tittelen: «Her er det ikke lov å overnatte i telt eller hengekøye«. I denne artikkelen virker det som om kommunen bare har ett virkemiddel hvis det er for mange som har lyst til å overnatte i naturen: forbud. Det er ikke tilfelle. Lokale forskrifter kan bruke både tid på døgnet, årstid og sonering for å kanalisere oppholdet i naturen til et bærekraftig nivå. Jeg synes det var på sin plass å gjøre oppmerksom på dette. Derfor skrev jeg innlegget «Teltforbud«.

Teksten i dette leserinnlegget var slik:

Teltforbud
I en artikkel fra 29. mai har journalist Birgitte Klækken intervjuet naturforvalter Trond Johanson om regler for telting og hengekøye i Kristiansand kommune. Artikkelen gir inntrykk av at det bare er et totalt teltforbud som kan brukes som virkemiddel for å redusere belastningen på naturen. Dette er ikke riktig, og flere kommuner har innført regler som begrenser muligheten til telting/hengekøye i deler av året, eller døgnet, der dette er en utfordring.
Risør kommune har lenge hatt totalt teltforbud i noen av sine flotteste kystperler. Etter en prøveperiode der det var mulig å sette opp telt mellom klokka 19-10 i fra 15. juni – 15. august – har det nå blitt gjeldende regel (fra 2018). Resten av året gjelder den vanlige allemannsretten med 2 døgn.
I Arendal kommune har de også et par interessante eksempler. På Merdø er det satt av et område til å slå opp telt, men det er ikke love utenom dette området. Dette blir en form for sonering. På en annen øy – Jerkholmen – har de utvidet allemannsretten til å gjelde i 5 døgn. Så kommunen kan også gå utover de generelle bestemmelsene i Friluftsloven.
For at ikke allemannsretten skal undergraves er det viktig at et forbud innføres på så små områder at skilting kan gjøre oppmerksom på at det her gjelder egne regler. Derfor blir det fort urimelig hvis dette gjelder store områder. Hva som er et stort område er relativt, og kan diskuteres. Uavhengig av dette bør det vurderes om telt/hengekøye kan tillates deler av sesongen, eller i avgrensede områder. Også der trafikken er høy.
Nærfriluftslivet legger grunnlaget for gode vaner (sporløs ferdsel mm), og da er det viktig at dette er tilgjengelig både for ferdsel OG opphold.
Lars Verket

I ettertid har jeg fått ganske mange henvendelser i denne saken, og det er flere enn meg som synes et totalforbud mot overnatting i nærnaturen er litt voldsomt. Det er ikke vanskelig å se for seg at det er gode grunner til dette en del steder om sommeren. Samtidig er det heller ikke vanskelig å se for seg at det er god plass på en hustrig novemberdag. Det hadde derfor vært spennende om Kristiansand kommune kunne satt i gang med et forsøksprosjekt for å høste noen nye erfaringer. Hensikten må da være å få flere til å oppholde seg i nærnaturen om natta, men at begrensningene er slik at det ikke blir for mange i høysesongen. Personlig synes jeg reglene fra Risør gjerne kunne vært brukt mer. Der er det Friluftsloven som gjelder, men i høysesongen er det bare lov til å telte/overnatte fra 19-10 (ett døgn).

Siste ord er neppe sagt i denne saken, og jeg tror nærfriluftslivet blir viktigere og viktigere. Kanskje vil det om ikke lenge bli «offentlige soveplasser» der folk kan komme sammen for å «henge sammen» i hengekøye og telt? Dette vil jo også senke terskelen for å ta en natt ute, og jeg tror at sosial kontroll vil være nok til å hindre bråk (ro fra 22-06) og forsøpling.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn og merket med , , . Bokmerk permalenken.

En kommentar til Nærfriluftsliv

  1. Lars sier:

    I forbindelse med litt googling om dette temaet fant jeg et brev fra Jomfruland Vel til Kragerø kommune som tar for seg en del problemstillinger knyttet til telting. Jomfruland har hatt teltforbud så lenge jeg har sittet i kajakken, men etter at Padleguide for Telemark ble utgitt (2009) har regler vært til høring. Da var det like før at teltforbudet ble hevet, men så tror jeg det fortsatt er forbud. Brevet jeg fant er fra 2018, og i sakspapirene til Nasjonalpark for Jomfruland sto det at teltforbudet kunne bli utvidet. Så her er det mye å følge med på:
    https://www.kragero.kommune.no/_f/p1/i095021fc-a268-43e9-a611-254f6c5a3a53/9b-opphevelse-av-kragero-kommunes-forskrift-av-1988-150818-1.pdf

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.