Stinissen om mindfulness

Jeg har akkurat lest ferdig boka “Den nye vinen – om åndens frukter” av Wilfrid Stinissen som St. Olav forlag (2014) har gitt ut. Her var et noen interessante avsnitt som jeg tar vare på her.

Bøker – der er det også mulig å oppdage. På nytt og på nytt. Foto: Arkiv

På side 227 skriver han:

Du innvender kanskje at dette begynner å ligne på mindfulness, som også handler om det å være tilstede, om samspillet mellom kropp og sjel, om avspenning og indre harmoni. At mindfulness har sine røtter i buddhismen, trenger ikke uroe oss som kristne. Paulus formaner oss til å være åpne for alt som er sant, rett og rent, hvor det så enn kommer fra (Fil 4.8). All den visdommen menneskeheten har ervervet seg, kan vi ta til oss. Og allikevel er det forskjell mellom den årvåkenhet Jesus anbefaler og mindfulness. Hos ham hører årvåkenhet og bønn sammen. Det mer bevisste nærværet og oppmerksomheten skal tjene til å åpne seg for ham. Det er han, Jesus, som hele tiden står i blikkfeltet. Glemmer vi ham, kan den nye kraften og harmonien som mindfulness unektelig hjelper oss til, lett investeres i selvrealiserings store prosjekt, som står stikk i strid med det kristne prosjektet: å la Kristus bli virkelighet i oss.

Jeg tror jeg får fatt på hva han mener: At i buddhismen er det tomheten som er “bakerst”, mens i en kristen utgave er det Jesus. Likevel har begge religiøse tradisjoner lagt vekt på tilstedeværelse, avspenning, årvåkenhet, kraft og harmoni. Noen ganger liker jeg å tenke på mindfulness som “1. etasje”. Vi kan bruke disse teknikkene for å trene nærvær og tilstedeværelse. Samtidig er det viktig å erkjenne at det er en kjeller her med forskjellige “rom” (buddhistisk, kristent osv.) Et slikt bilde gir mening for meg, og Kabbat-Zinn har vært viktig for å etablere dette skillet mellom en sekulær og religiøs utgave her i Vesten.

For ikke lenge siden la jeg inn en oppføring her i bloggen om eye-gazing. I den sammenheng dukket det opp et spennende avsnitt på side 135, der Stinissen skrifer om øynene våre:

Har du noen gang tenkt over hvilket mirakel øynene dine er? De er laget av materie, men fylt av ånd. De er din sjels vindu. At stoff kan være så åndelig og ånd så stofflig! Med våre jordiske øyne foregriper vi allerede det som vil være tilfelle med hele vår himmelske kropp. Den kommer til å være helt og fullt åndelig uten å slutte å være stofflig. Den transparens som kommer til å prege kroppen din når Guds rike er fullbyrdet, er allerede til stede i øynene dine. De kan formidle mer av det du er. Alle vet at det finnes varme og kalde øyne, vennlige, kjærlige og likegyldige, ja, til og med onde øyne. Men øynene dine kan også formidle det du ennå ikke er, men det du vil være. Du kan bestemme deg for å møte de menneskene du treffer på gaten, på toget eller i butikken, med et vennlig blikk. Da vil du merke at atmosfæren med ett kan bli forandret, at gaten og butikken blir et guddommelig miljø der vi alle er en stor familie.
Vår jordiske kropp har en dobbel funksjon. Den avgrenser oss og bekrefter at vi er unike personer som er annerledes enn alle andre. Til en viss grad markerer den vårt revir: “Unnskyld, dette er min plass.” Kroppen kan fort stå i individualismens tjeneste, og da blir alle andre potensielle inntrengere. – Men kroppen er også en bro., Det er gjennom kroppen at jeg kommuniserer med andre. Jeg ser deg, jeg hører deg og snakker med deg, jeg trykker hånden din og omfavner deg.

Det er spennende med andre perspektiver, og jeg har hatt mye glede av Wilfrid Stinissen. Han er død nå, men har fra sitt “utsiktstårne” i klosteret gitt ut veldig mange bøker.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Religion. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.