Journal om friluftsliv

For noen dager siden fikk jeg tilsendt en e-post med link til Norwegian Journal of Friluftsliv. Dette er et nettsted som Aage Jensen m.fl. har drevet siden 2010, og litt rart jeg ikke har fått det med meg. Mesteparten er på engelsk, men her finner du også noen tekster: «Skrift i grus» skrevet av Sigmund Sætreng Kvaløy.

Arkivfoto.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til Journal om friluftsliv

  1. Lars sier:

    E-post fra Aage Jensen i dag:

    Nå er det lagt ut tre nye artikler i Sigmund Kvaløy Setreng’s artikkelserie «Skrift i grus» fra Ringen. De finnes på http://www.norwegianjournaloffriluftsliv.com og i mappa «Skrift i grus». Jeg gjør oppmerksom på at når de legges ut så nummereres de fortløpende og dette harmonerer ikke med den rekkefølgen Sigmund hadde i Ringen. De tre personene som omtales denne gangen, viser litt av den brede referansebakgrunnen Sigmund hadde.

    Skrift i grus nr. 6 handler om Ernest Friedrich Schumacher. (https://en.wikipedia.org/wiki/E._F._Schumacher) I sin artikkel skriver Sigmund først og fremst om Schumacher og «meningsfullt arbeid». Han er særlig kjent for bøkene: «Small is beautiful» og «A guide for the perplexed». Hans navn er forøvrig også knyttet til «Schumacher Circle» og «Schumacher College».

    Skrift i grus nr. 7 handler om Pontus Örtendahl. Han er kanskje relativt ukjent for norske lesere, men har på mange måter gjort samme reise som Sigmund. Utdanning i filosofi, men har senere realisert sine økofilosofiske tanker på gården i Värmland, Sverige. Her er noen aktuelle nettsteder: http://www.ekofilosofi.se/ekofilosofi og her foreleser Pontus i et klipp fra Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=FfomCJv-a3M

    Skrift i grus nr. 8 handler om Nicholas Georgescu-Rögen. Sigmund uttrykker stor respekt for Georgescu-Rögen og hyller hans mest kjente bok «The Entrophy Law and the Economic Process» blant annet for dens innføring i vitenskapsfilosofi og oppgjør med mekanistisk tankegang. Dersom noen av dere ønsker mer informasjon om boka, er det bare å ta kontakt ettersom jeg har den. Fikk tak i den etter anbefaling av Sigmund. Her kan du lese mer om Georgescu-Rögen: https://en.wikipedia.org/wiki/Nicholas_Georgescu-Roegen.

  2. Lars sier:

    Ny e-post fra Aage Jensen:

    Ei overskrift i Dagbladet nettopp kunne fortelle at vi ble advart mot et mulig Corona virus allerede i 2014. Ja, det er jo vel og bra – at vi ble advart. Men alle som har lest det lille heftet «Naturens Nei» som Sigmund Kvaløy Setreng skrev i forbindelse med EU-avstemminga i 1994 kunne lese: «En lang rekke forskningsrapporter de siste årene viser en klar sammenheng mellom frihandel og indre markeder og økt oppformering og spredning av skadeorganismer». Her nevner Sigmund blant annet prioner og virus. Videre skriver han: «Tverrnasjonale influensaepidemier har kommer med rundt ti års mellomrom», (Her er det verdt å nevne at svineinfluensaen i 2009 ble erklært som en pandemi av WHO – altså for ca 10 år siden) og «De synes nå å spre seg oftere og med større aggressivitet og skadeeffekt». Ta kontakt dersom du ønsker mer informasjon om heftet «Naturens Nei».

    Nå er det lagt ut to nye «Skrift i grus» artikler. De finnes som vanlig på: https://norwegianjournaloffriluftsliv.com. (NJoF) Jeg vil gjøre oppmerksom på at nummereringa i NJoF ikke samsvarer med den nummerering Sigmund brukte.

    «Skrift i grus» nummer 9 handler om Lewis Mumford. Jeg tror nok det er rett å si at Sigmund ble veldig inspirert av det Mumford skrev. Sigmund viser ofte til Mumford i andre artikler, blant annet i det nettopp nevnte «Naturens Nei» refererer han også til Mumford: «En av de beste studiene om urbanisering er Mumford, Lewis: «The Myth of the Machine» fra 1968. Du kan lese mer om Lewis Mumford her: https://www3.nd.edu/~ehalton/mumfordbio.html eller her: https://en.wikipedia.org/wiki/Lewis_Mumford

    Sigmund skriver om Askeladden i «Skrift i grus» nummer 10. Ved en anledning sa Sigmund at Askeladden var den første norske økofilosofen. Det kan sikkert diskuteres, men uansett så ble han og mange flere inspirert av Askeladden. Sigmund skrev også en artikkel om Askeladden på engelsk. Den vil forøvrig bli publisert i boka «Nature and Culture – A Change Empowered by Joy». Denne boka blir tilgjengelig i løpet av året.

    I artikkelen om Askeladden skriver Sigmund blant annet om den amerikanske samfunnsforskeren Hendin som i 1965 hadde publisert ei bok om selvmord og Skandinavia (Hendin, Herbert, Suicide and Scandinavia, Anchor Books, 1965). Utgangspunktet for forskningsprosjektet var at på den tiden var antallet selvmord i Norge mye lavere enn i Sverige og Danmark. Selv om de tre landene var tilsynelatende like så var det likevel så stor forskjell på antall selvmord. Les hva Sigmund skriver om dette!

    Men noe som er vel så interessant er boka til Jay Griffiths: «KITH – The riddle of childscape» hvor hun presenterer litt mer omfattende samme historie som den Sigmund viser til. Griffith trekker stort sett de samme konklusjoner som Sigmund. (Ønsker du å lese mer om Jay Griffiths finner du lesestoff her: http://jaygriffiths.com/ eller https://en.wikipedia.org/wiki/Jay_Griffiths ) Ta kontakt dersom du ønsker mer informasjon om Jay Griffiths og «KITH – The Riddle of Childscape».

  3. Lars sier:

    I dag kom det enda en e-post med oppdateringer:

    Det første jeg vil ta opp er denne månedens «Skrift i grus». Denne gangen legges det ut bare en «Skrift i grus» artikkel fra Sigmund, men til gjengjeld er det en usedvanlig lang artikkel. Det Sigmund her tar opp er noe som var særlig i vinden på 80-tallet – New Age! I de senere år er det mitt inntrykk at denne vinden har dabbet litt av, men det betyr ikke at temaet fortsatt er like aktuelt. Sigmund’s store fortjeneste er at han var i stand til å avsløre mye av den litteraturen som kom den gangen og som ble presentert som «Det nye verdensbildet». I den utlagte artikkelen denne gangen, diskuterer Sigmund særlig boka til Bjørn Vassnes «Gjenoppdagelsen av mennesket» som ble gitt ut på Gyldendal i 1985. Men fra debatten på 80-tallet husker vi også kritikken Sigmund hadde av «Bak tid og rom» som Erik Damman utga i 1987. I dagens situasjon hvor det florerer med konspirasjonsteorier er det fortsatt godt å kunne lese det Sigmund skrev den gangen.

    Den andre teksten som legges ut, er en liten «sviske». Vi går tilbake til OL på Lillehammer i 1994. Børge Dahle som den gangen arbeidet på Idrettshøgskolen, tok initiativet til prosjektet «Nature The True Home of Culture» som blant annet innebar dette heftet med samme navn og sælehuset som ble satt opp i nærheten av hoppbakkene i Lillehammer. Som Børge selv skriver i «Introduction»: «I hope that the «Nature – The True Home of Culture» project will contribute to a deeper understanding and growing commitment to lifestyles that are in harmony with nature, lifestyles that will ensure the continuing health of our planet’s unique and rich cultures.» Internasjonalt så ser det ut som vi har en økende interesse for norsk friluftsliv og den norske øko-filosofiske tradisjonen. Dette lille heftet vil forhåpentligvis hjelpe til med dette. I heftet finner du en spennvidde av artikler fra både Nansen og Heyerdahl og til Petter Erik Leirhaug. (Børge har fortsatt noen trykte eksemplarer igjen av dette heftet, så dersom du ønsker papirversjonen, kan du sende en e-post til Børge: borge.dahle@gmail.com )

    Begge disse tekstene er som vanlig lagt ut på:https://norwegianjournaloffriluftsliv.com «Skrift i grus 11» finner du i mappa med samme navn. Ønsker du å lese «Nature – The True Home of Culture» så finnes den i mappa: «Previous articles».

    Tre personer må takkes denne gangen: Børge Dahle som ga tillatelse til å skanne «Nature – The True Home of Culture» og Leiv Sandven som fortsatt leiter «Skrift i grus»- artikler og Hans Lund som alltid stiller opp med sin IT-kompetanse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.