Enneagrammet

I det siste har jeg lest boka “Enneagrammet som åndelig veiviser” av Andreas Ebert (Verbum 2009) for å forberede meg til kurs i slutten av januar. Her var det noen avsnitt jeg bet meg merke i.

Det første avsnittet står på s. 35:

Uheldigvis har den kristne krike praktisk talt aldri utviklet noen egen form for kroppslig bønn eller spiritualitet som bruker kroppen bevisst. Dette til tross for at det knapt finnes spor av kroppsfiendtlighet i Bibelen. Tvert imot: Paulus, for eksempel, betrakter kroppen som “et tempel for den hellige ånd” (1. Korinterbrev 6,19)! Derfor er det i denne sammenhengen helt nødvendig at vi takknemlig og ydmykt går i “Østens skole” og lærer av deres visdomsskatter når det gjelder kroppens rolle i det åndelige liv. Eksempelvis slik det kommer til uttrykk i yogatradisjonene og i østlig kampsport.

Mot slutten av boka er det også to avsnitt om dette (s. 219):

De siste tiårene har mange søkende – både kirkenære og kirkefjerne – oppdaget zen-meditasjon. Under kyndig veiledning sitter de i stillhet, lytter til sitt eget åndedrett og forsøker å bli til stede og være våkne i øyeblikket – inntil alle tanker, minner, planer og bekymringer faller til ro. De retter ikke oppmerksomheten mot noe spesielt, heller ikke mot “gud”. Dette skyldes ikke minst at buddhismen klarer seg uten troen på en personlig Gud vi kan si “du” til og som kaller oss ved navn. Det handler i første omgang om å bli radikalt tom – også tømmes for tidligere gudsbilder. Samme tanke finner vi hos Evagrius.
Andre åndelig søkende i vår tid finner indre samling gjennom de kroppslige øvelsene i hinduistisk yoga. Atter andre bruker et østlig mantra, et hemmelighetsfullt gudenavn som de gjenta om og om igjen, gjerne syngende. Alt dette er mer intense religiøse erfaringer enn de fleste kirkegjengere noen gang har gjort, Mange praktiserer zen, og noen av dem kan bevitne at nettopp dette har gitt dem en ny tilgang til det trancendente og ført dem fram til kristen tro. De sitter i stillhet, søker å være til stede her og nå, og dette har gjort dem åpne og mottagelige for kraften til det kristne budskapet. Hvis troen kommer av deet man hører som Paulus sier (Romberbrevet 10,17), må vi lære å bli tomme, tie og lytte for å kunne tro.

Mot slutten av boka skriver de også litt om Arne Næss sin dypøkologi og et rituale som kalles “Vision quest”. Jeg har prøvd å google litt, men dette må jeg komme tilbake til…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Religion og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.