Hans Børli 100 år

I dag hadde skogens dikter Hans Børli blitt 100 år. I anledning jubileet har jeg fått lov å publisere en tekst av økofilosof Per Ingvar Haukeland.

Skogens dikter Hans Børli 100 år!
Per Ingvar Haukeland, økofilosof, Bø i Telemark

Den 8. desember 2018 er det 100 år siden Hans Børli ble født på en oppsitterplass i Eidskog innpå Finnskogen (se hansborli.no). Her levde han og virket hele livet med øks og lyre. Debutsamlingen Tyrielden kom i 1945 og det har blitt mange diktsamlinger og romaner fram til han gikk bort så altfor tidlig den 26. august 1989. Interessen for Børli er voksende. Ikke rart, for han har en unik evne til å sette ord på tidsånden og beskrive stemninger av fravær og nærvær i livet som vi alle kjenner på. Hans ordkunst er et stort savn, men hans tidløse dikt om eksistensielle spørsmål gjør at nye generasjoner vil oppdage han igjen og igjen.

Vår tid er en adskillende tidsalder, – menneske fra natur, kropp fra sjel, jord fra himmel, nabo fra nabo, myte fra virkelighet. Ensomme og fremmede i sitt hjem famler mange etter mening og innhold. Naturen er avfortryllet og redusert til kroner og øre. Få ser alvedansen på skogstjernet, ingen vetter i blåtimen. Heller ikke våre medskapninger som slektninger i livsveven. Børli beskriver vår situasjon i diktet Livet: «Mannen tramper sin sti, tungt. Snubler i sleipe røtter, trår ut i gjørmehull og drar svart med seg utover nysnøen. Ser ikke! Hører ikke!» Vi er blitt blinde fra å se det store i det små, det rike i det enkle. Børli åpnet våre øyne for en gjenfortrylling av naturen. Han var en «seende» i jordnær forstand. I diktet Jeg ser understreker han dette: «Jeg ser. Og vet at jeg ser. Så enkelt blir en lykke til».

Børli skriver i Tankestreif: «Evnen til liv og lykke er nettopp et spørsmål om evnen til nærhet. Det å ta en ting i hånden, føle dens nakne eksistens med denne sansenes åpenhet som betyr den ytterste konsentrasjon, kan gi deg en dypere innsikt i livets mysterium enn mange bind høylærd filosofi». Sansenes åpenhet krummer hånden om øksa som om pennen. I rytmen av øks, sag og svans tenkte Børli vers. Diktproduksjon hans falt dramatisk etter innføringen av motorsaga i skogbruket. Kampen mot stålet var på så mange måter. Det splittet dag og drøm, dikt og virkelighet. I diktet Ord og Liv skriver Børli: “Jeg har drømt om at én gang – en eneste – skulle ord og liv bli ett”. Og slik ble det – ofte. For diktene kunne vokse opp i ham «som villblomst og geiterams på marka». Duften av ordbildene, følelsen mellom linjene og smaken av versene blir værende som kjære minner om vår framtid.

Børli skrev ikke bare om samhørighet med naturen, men også om det menneskelige slitet for de som ikke var født med sølvskje i munnen: plassfolket, skogingen, arbeideren, Satchmo, urfolk. At skogens dikter livnærte seg som tømmerhogger sier det meste, «hva gjør man ikke for føa?» Hverdagslivet, på godt og vondt, satte røtter i den tidløse mold, men det kunne bli trangt innimellom. Da kunne han ta en bytur, ofte med diktervennen Harald Sverdrup, for å blåse ut litt damp, men han kom alltid heim, – til familien, plassen og skogen.

Heimplassen og hverdagen var den store kilden til inspirasjon. Veien til evigheten går over gardstunet heime, skriver han, som i en slags fornyet sans for det hellige. I hverdagen, som i naturen, skjer magiske øyeblikk om vi er våkne og oppmerksomme, som lysglimt av en større samhørighet og såkorn for respekt og ydmykhet ovenfor alt som lever. Men lyskilden i oss som forbinder oss til all-livet går på sparebluss. Vi sliter med å være oss selv som del av noe mer. I Ett er nødvendig sier han det slik: “Ett er nødvendig her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å ta bolig i seg selv/Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen. Slik at mennesker langs veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne.”

Takk for Lyset, Børli, for nærende ord av liv og lykke og for mang en drømmereise ved tyrielden.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Dagbok. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.