Natur og psykisk helse 2018

For andre gang ble det arrangert en skandinavisk campkonferanse for de som er interessert i sammenhengen mellom natur og psykisk helse. Første gangen jeg deltok, og Bragdøya viste seg fra sin flotteste side:

Det var heller ingen grunn til å klage på leirplassen:

Flere bilder ligger i galleriet: Camp Bragdøya 2018

Nedenfor følger mine notater fra konferansen – og evt. feil, mangler, misforståelser står jeg for helt alene…

Tine Sundtoft (åpningsforedrag):
En må komme seg ut i det fri for å føle seg fri. Vi trenger økosystemene for å overleve. Mennesket som art har endret seg lite på 50.000 år. Vi er biotilpasset for noe helt annet enn det livet vi lever i dag. Natur – ressurser til den teknologiske revolusjon. Bærekraftig bruk er en forutsetning. Natur – attraksjon – turisme. Alle har et sterkt forhold til natur. Samfunnsendringer: Sentralisering og økt hastighet. 2/3 går regelmessig på tur i skog&mark. Hytteliv – nyte naturen og stillheten. Nærturer i barndommen blir viktig senere i livet. Naturkontakt gir både ro og stillhet + trening. Bedrer den psykiske helsen, oppmerksomhetskapasiteten og positive følelser. Reflektere over livet. Vi må være i natur – med eller uten bevegelse.
Natur er et vidt begrep. Det er positiv helse også av lokale grøntområder. Livsstil påvirker psyke mer enn gener. Fritidsaktivitet er viktigere enn jobb. Depresjon/mentale lidelser er sterkt økende.
10% i Agder sliter psykisk.

1/3-del av 18-24 år gamle jenter sliter psykisk i Aust-Agder.
Agder ligger høyere enn landsgjennomsnittet.
Mange er unge (under 18 år), og bruk av sovemedisin/antidepressiva er økende.
Psykisk og fysisk helse er likestilt står det i Lov om forebyggende helsearbeid.
Økt deltagelse i friluftsliv er viktig.
Agenda 2030 – 10 mrd mennesker i 2050. Dobbelt så mange 80-åringer i 2040. Regionplan Agder 2020 ser på nye muligheter. 80% av befolkningen bor på 1% av arealet i Agder.
Fortetting er viktig for friluftslivet. Bevare natur. Areal/transport likeså. Tilrettelegge for “nærhetsbyen”, som fremmer sykkel/gange. Grønne byer vil være attraktive i framtida.
Forskjellen på 500 eller 1000m til nærmeste grøntområde betyr enormt mye, og samfunnsverdien er enorm.
Folkehelsestrategi er under arbeid. Fylkeskommunen prioriterer turstier/grøntstruktur der folk bor. Tilrettelegge for eldre, funksjonshemmede og sosiale møteplasser.
Friluftsterapi – mestring/livsklvalitet.
Naturopplevelse og psykisk helse (2009) – rapport.
Tverrsektorielt angrepspunkt – berører alle politikkområder.
Friluftsliv gir gode hormoner. God rus. Naturlig rus – nedarvet gjennom generasjoner.

Gunnar Åsen: Kjennskap som verktøy i naturbasert behandling
Det vi begrenses av er det inni oss. Våre mentale forestillinger og ideer. Stein Lillevolden: “Grenser er noe i ditt eget hode”. Vi er ikke dømt til “hamsterhjulet” – det er en mental konstruksjon. “Snakker mer enn jeg lever.” Leve det smertefulle – ikke bare snakke. Kunnskap er ikke nok for å skape varig endring.
KJENNSKAP (a.la. Arne Næss)

Du har kjennskap når din kunnskap er integrert i ditt følelsesliv og får konsekvenser for din nærhet til andre!

Jobbe kjennskapsbasert utendørs. Vi har grunnleggende behov som du selv må fylle. Integrere kunnskapen i egen kropp, f.eks.: sult/tørst, kulde/varme og vått/tørt.
Naturen bringer oss fortere i kontakt med disse følelsene. Dette finner vi ikke inne. Trenge gruppa for å oppleve. Skape trygghet, anerkjennelse og motivasjon. Pedagogisk – styrkes når det skjer ute. Naturbaserte prosesser. Naturen styres ikke av oss – situasjonsbestemte læringsarenaer/situasjoner. Fx “Gå ut i myra!”. Følelser uten ord utendørs: Omsorg (lukten av bål), rytme (bekk), kongefølelse (fjelltopp).
Terapiforskn ing: Er du autentisk i den endringsprosessen som initieres? “Terapeutfaktoren” – Compassion fidelity. Du må TRO på din metode. Har du nok tro?
Utfordre dine egne kjennskapsprosesser. Mye kjennskap i det “frie rommet”. Hva er kjennskapselementene i det vi holder på med? Vi er natur. Når vi er inne mister vi naturen mellom oss. “Få tak i mellomfulvet ditt!” Det skiller gørr fra rein luft. Ta sjansen på å gjøre feil!
Kjennskap inneholder masse kunnskap!

Kenneth Haugjord, kommune psykolog: Natur og recovery

Recovery – veier til bedring. Salutogenese.
Nevrastemi – vår tids sykdom (utmattelse). Artikkel med setningen “are we living too fast” fra 1870 (se manus ovenfor).
To dokumenter: Veileder – Sammen om mestring. Strategiplan: Mestre hele livet.
The Kuhn Cycle – Paradigmeskifte. Brukeren involveres på en helt ny måte.
Kunnskap = Forskning + Erfaring + Bruker
Chime: Fellesskap, Håp, ID, Mening, Myndiggjøring (community, hope, id, meaning, empowerment)
Connectedness – Tilhørighet (til natur).
ID: Hva omgir vi oss med? Stedstilhørighet.
Nevrasteni F48 i ICD10 (diagnosemanual)
USA – 1870 – kronisk utmattelse.
Symptom på det moderne samfunn – too fast.
Ruminering = tankekverning
ACE – Adverse Childhood Experience
Vagusnerven – kraniernerve. Gammel forgreining: frys. Ny forgreining: engasjere andre sosialt.
Koblet til mimikk, ansikt, stemme.
Vagusnerven bremser sympatisk aktivering.
Vagusnerven – roten til alt vondt?
Også kalt OFF-SWITCH.
Påvirker immunrespons, hode-tarm (magefølelsen). Vagusnerven regulerer pust, hjerte, fordøyelse. Vagusnervel er involvert i veldig masse. Fx immunrespons (betennelser)+++ En nøkkel.
Kan den stimuleres eller reguleres. Mye tyder på at den kan det, gjennom bl.a.:
– Pust
– Kaldt vann
– Sunn diett
– Chanting (om)
– Høylytt gurgling
– Trening
Naturen stimulerer også vagusnerven.
Link til YouTube-video i foredraget om pust og vagusnerve:

Åpen scene:
– Utendørsterapi på FB: https://www.facebook.com/groups/1782995478667686/
– Undertegnede snakket om naturmetaforer i behandling, og avsluttet med diktet “Ære være langsomheten” som oppmerksomhetsøvelse.
– Helge fra Kystlaget snakker om Bragdøya. Kjøpt av kommunen for 1,8 mill i 1968. 1986 ble bygningsmassen rehabilitert og Kystlaget etablert. SFO for voksne.
– Hundepsykolo0g Tess Erngren: Lev enkelt – drøm stort.

Vibeke Palucha og Martin Hirte: Veien i et ukjent terreng – Tilbakeblikk på 6 år med friluftsterapi ved ABUP
Friluftsterapi: Prøver å ha grupper på 8 likt med gutter/jenter. Bruke naturens helende kraft.

Gruppe- og individuelle samtaler fungerer dårlig når en fryser (eller andre behov er udekket). Viktig å utnytte situasjoner underveis.
Kajakk: Bratt læringskurve, men kan gjennomføres på veldig mange nivåer.

Petra Ellora Cou Wetterholm: Skogsbad og skogsterapi: Teori, metode og klinisk intervensjon
Am.org. for utdanning av guider: Association of Nature and Forest Therapy Guides and Programs
Shinto: Naturen er hellig, liv i harmoni med naturen. Mennesket er en del av helheten, ikke hevet over. “Tottoro?” – tree spirit.
Kjennetegn ved skogsbading:
– vandre ut i skogen
– ro ned tempo
– dype åndedrag
– åpne sansene (5 i japan, 12-14 i USA)
Logg av – koble på.
Er: enkelt , lett og gledesfylt.
Gir: Ro og fred, refleksjon.
Kan gjøres hele året.
Skogsterapi er en beskyttet term, og bruker skogen som terapeut med guide.
Tesermoni med Kelly Kettle. Med te laget på ting fra skogen.
3 stadier:
– Kontakt/påkobliong
– Liminal tid og rom (Jung – grenseland)
- Integrering/tesermoni

Liminal (terskel) – mellomtilstand – mer åpen.
Språket er viktig. Forsiktig med adjektiver. “Hva registrerer du?”
Åpne opp for egne erfaringer.
“Legg merke til…” “Hva legger du nå merke til? (øyeblikekt)
Sanser (felles Japan og USA): se, høre, smake, kjenne og lukte
Sans 6-8: Bevegelse, behov, speilsans
Sans 9-12: Intuisjon/kroppsradar, følelse/hjerten/nærvær (ESP)/subtil energisans, forestilling/fantasi/innlevelse.
“Nature connecting and social repair rise together.”

Åpen scene:
– Undertegnede om “Å gå”
– Karine om FB-gruppen: Nordic Outdoor Therapy Network
– Leiv-Einar om konferanse som kanskje kommer til Norge i 2021 (OG DET GJØR DEN!!!). 9. ATC. Veldig motivert og motiverende:

Hjemreise med båt:

Her er backup av de tre manusene hvis linkene over slutter å virke.