Diktet “Ære være langsomheten” som jeg skrev i 2015 har blitt brukt med hell noen ganger her på Sørlandet rehabiliteringssenter. Det har medført at jeg har fått noen nye idéer, og her er en litt utvidet versjon.
ÆRE VÆRE LANGSOMHETEN
Pust inn. Pust ut.
Pust inn. Pust ut.
Pust inn. Pust ut.Langsomheten gir oss tid til å tenke.
Å være gjennomtenkt er like viktig som å være gjennomfølt.Langsomheten skaper rom av tilstedeværelse.
Å være er like viktig som å gjøre.Langsomheten modner oss.
Å ha kunnskap er ikke det samme som å ha visdom.Pust inn. Pust ut.
Pust inn. Pust ut.
Pust inn. Pust ut.Langsomheten kritiserer et samfunn,
der hastighet,
er blitt viktigere enn retning.I langsomheten er vi underveis,
i et samfunn der alt handler om å komme frem.
Langsomheten har motstandskraft.Pust inn. Pust ut.
Pust inn. Pust ut.
Pust inn. Pust ut.I langsomheten gror det frem en ny retning.
I langsomheten bor det håp.
Lev langsommere!Ta de tunge steinene ut av sekken din.
La steinene bli til varder.
Finn din vei.Gå.
Sykle.
Reis kortere.
Smil mer.
La latteren runge.
Før samtaler.
Gråt.
Vær ærlig.
Spis sammen.
Jobb mindre.
Lev mer.
Kjøp mindre
La deg glede.
Vær takknemlig.
Rett ryggen.
Stå oppreist.
Logg av!
Hvil mer.
Gå inn i frydsonen.
Still spørsmål ved komfortsonen.
Finn mening og glød.
Klem hverandre.
Finn sammen.I langsomhet.
Pust inn. Pust ut.
Langsomt
Ole-Jacob Christensen, småbruker og styremedlem i Oppland MDG, skriver i dagens Klassekamp om småbruksøkonomi. Jeg synes at det passer som kommentar i ditt gode innlegg om langsomhet. Han tar utgangspunkt i den russiske landbruksøkonomen Aleksander Chayanov (1888-1937) som utarbeidet teorier for en økonomi på småbøndenes premisser. Det står mye fornuftig i innlegget, bl.a. sitatet under:
‘Landbruksøkonomen Sigmund Borgan uttrykte det samme, da han illustrerte forskjellen på gårdsøkonomien og markedsøkonomen med denne historien: Når bonden ser at stabburet er fullt, kan han fornøyd sette seg på stabburstrappa, nyte sin frie tid, ta fram fela og spille en slått. Når lagrene er fulle i markedsøkonomien, er det krise og arbeidsløshet. Vi har gjort tilfredsstilte behov til et problem, og vår viktigste produksjon er utilfredshet.’
Den siste setningen passer bra med vitsetegningen som illustrerer markedsøkonomiens store problem, mennesket som er fornøyd med det som hen allerede har.
Tusen takk for nok en kommentar jeg får mye mening av Hans Petter. Jeg gleder meg alltid til å lese dine kommentarer når du har vært innom bloggen min!
Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi, har jo argumentert litt i samme gate når det gjelder helseforetakene… Dette sier noe om at vi er på helt feil vei… Det er veldig skummelt å se på hvordan vi nå er sementert i at markedsøkonomi og demokrati er det eneste valget vi har, og så vet vi innerst inne at ting endres – fortere og fortere. Uten at det egentlig er noen som diskuterer det. Det går bare fra kampanje til kampanje i media. Og det går lite på hva som kommer, men mest på hva som har vært.
I denne uka ble jeg ferdig med boka “Homo Deus” av Harari, og den sitter godt i kroppen. Kjenner det er veldig utfordrende å lese ham en del steder, selv om han tar en del veldig på kornet mange steder. Han har helt andre måter å se verden på, samtidig som han baserer dette på masse faktakunnskap. Veldig inspirerende og skremmende på samme tid. Enda mer enn “Homo Sapiens”, selv om den også var bra. Har du lest noe av disse?
La deg glede.
Over en ny soloppgang.
Over en brennende solnedgang.
Under fullmånen.
Og kjenn etter at jorda bærer deg.
Takk for hyggelig tilbakemelding, Lars. Jeg leser mye, men nesten bare fag rundt det jeg er interessert i. Så jeg har ikke lest bøkene til Harari. Jeg googlet dem nå, og fikk lest de første sidene av Homo Sapiens på en prøve-pdf. Jeg er fascinert av vår opprinnelse og hvordan vi utvandret fra (Riftdalen i) Østafrika, så kona bestilte boken fra Bokklubben i kveld. Det er ikke første gangen at du har gitt meg gode lesetips, Lars.
Jeg leste om Homo Deus på Bokklubben. Interessant, men jeg klarer aldri helt å følge de som mener at teknologiske vesener vil overta for oss. Men det er kanskje en grunn til å lese den boken også.
Så tilbake til langsomhet, eller mangel på sådan, med en kanskje litt annen vinkling. De siste innleggene på bloggen min er om luftfart. Det nest siste, fra 22. januar 2018, fikk jeg publisert i Klassekampen den dagen, noe jeg er veldig fornøyd med. De spritet riktignok opp overskriften min og fjernet noe tekst. Det de fjernet skrev jeg i kursiv på bloggen min. Innlegget handler indirekte om mangel på langsomhet. Widerøe vil nemlig erstatte propellfly med raskere jetfly på noen av rutene sine.
http://hpklima.blogspot.no/2018/01/wideroe.html
Jetflyene flyr vesentlig høyere enn propellflyene, og da oppstår en del problematiske effekter, bl.a. kondensstriper og fjærskyer, som gjør klimabelastningen mye større enn CO2 utslippene alene skulle tilsi. Dette vet selvfølgelig både flyprodusenter og flyselskap, men de velger å prioritere hurtighet og komfort fremfor miljø og klima. Dette blir applaudert av både myndigheter og flypassasjerer, kanskje pga uvitenhet, jeg vet ikke.
Det siste innlegget på bloggen min, datert 3. februar 2018, er om el- og hybridfly. På korte og mellomlange distanser kan de settes i drift om ca 15 år. De vil fly både langsommere og lavere enn jetflyene, kanskje omtrent som propellflyene gjør i dag, og derved unngå de ekstra klimabelastningene. Luftfarten burde allerede i dag forberede seg selv og passasjerene på langsommere fly. Men langsomhet selger antagelig dårlig, selv om langsomheten det her er snakk om er å reise i ca 500 km/t.
En overgang til el- og hybridfly kan bli bra for klima og miljø. Elmotorene vil hovedsaklig få strøm fra batteriene i de energikrevende fasene avgang og stigning til marsjhøyde. Det vil sterkt redusere støy og forurensning nær flyplassene. For hybridflyene vil strømmen til elmotorene i cruisefasen stort sett komme fra vanlige turbiner drevet med fossilt brennstoff. Problemet er at det vil ta mange tiår før de vil erstatte eksisterende fossile kort- og mellomdistansefly, og at de i overskuelig fremtid ikke er aktuelle som langdistansefly. Det er overskriften og budskapet i det siste innlegget på bloggen min.
Dagsavisen skrev 29. november 2017 dette om langdistansefly: ‘Forskningsleder vil sette flyene til lange utenlandsreiser på bakken og erstatte dem med båt, tog og buss. En slik stans i de interkontinentale flyreisene er nødvendig for å få store nok kutt i klimautslippene til å stanse den globale oppvarmingen, mener professor Carlo Aall, som er forskningsleder ved Vestlandsforsking. Det er rett og slett ikke mulig i det tidsrommet vi har for å klare 1,5 til 2-gradersmålet, å utvikle en teknologi som tillater dagens omfang av langdistanseflyreiser, sier Aall. ‘ Artikkelen avslutter med: ‘ I en fossilfri framtid må vi i gjennomsnitt høyst sannsynlig reise saktere. Det avgjørende når jeg sier «i gjennomsnitt», er lange flyreiser. Skal vi tilbakelegge de samme strekningene må vi reise på en annen måte, som dermed må bli saktere, med båt, tog eller buss.’
Tusen takk for mange spennende innspill i denne kommentaren Hans Petter.
Langsomhet er viktig i det grønne skiftet også – og det viser du jo mer enn tydelig!!!
Jeg er veldig spent på utviklingen de neste årene – dette kan gå veldig mange forskjellige veier….
Tilbaketråkk: Livet må bæres | homo ludens