I dag tidlig gikk jeg gjennom deler av Karl Johans gate på vei til et møte, og ble utrolig trist… Her kan du se hvorfor:
Langs sidene og på fortauene av Karl Johans gate er det nå satt opp “terrorforebyggende” tiltak. Hvis en leser sitatene med betongkladdene i bakgrunnen, så kommer i alle fall jeg inn i “undringsmodus”. På fortauet utenfor Grand Hotell (bildet over) står det:
En får ta føden hvor en kan finde den. En Folkefiende.
For å understreke ytterligere er kladden plassert over “føden”, og da slo deg meg helt plutselig: “Frykt er den nye føden”. At dette er fra boka En Folkefiende av Ibsen sier jo også sitt…
Her er noen flere strøtanker:
Nej, det skjønner jeg ikke.
Og det gjør jeg faktisk ikke. Dette er bare med på å skape mer frykt, og gevinsten står overhodet ikke i forhold til kostnaden. I mitt hode.
… og ikke stykkevis og delt.
Husker ikke helt hva jeg tenkte med denne. Men, kanskje var det at hvis vi skal forfølge denne linjen fullt og helt – så tror jeg vi alle er chippet med GPS-sendere og konstant sporet innen 2050. Da er det slutt på demokrati (og også kriminalitet), og det åpner opp for ting jeg ikke orker å skrive om engang…
… i denne velsignede verden.
Hvis verden skal være velsignet, så er den neppe drevet av frykt. Tenker jeg. Det vi ser konturene av nå, bringer oss i alle fall neppe nærmere en velsignet verden. Det ligner heller ikke på “mer demokrati, mer åpenhet” som jeg erindrer ble ytret for noen år siden…
Tiden ejer ogsaa os.
Ja, det er vel en god virkelighetsbeskrivelse… I stedet for at tiden eier oss, så hadde det kanskje vært på tide med litt politisk retning (og gjerne i en annen retning enn den rådende?)
Evigt ejes kun det tabte.
Hva er det vi har tapt? Friheten? Tilliten? Jeg bare spør… Og må vi først miste det før vi blir oppmerksom på det?
Hør, skulde det nu ikke være på tide at kaste masken.
Intensjonen er jo å forhindre terror, men er det ikke også en del andre ting vi får med på lasset her? Økt frykt, redusert fremkommelighet for gående/syklende og så virker det veldig “hastverksmessig” (selv om det er en stund siden 22.7). Jeg er ingen estetiker, men selv jeg ser at dette ikke er fint, og at det helt klart må være alternative måter å gjøre dette på som er langt mindre inngripende i gatebildet.
Dette var det siste bildet jeg rakk å ta i dag, og i morgen er det ikke fotovær… Karl Johans gate er i mine øyne blitt totalt endret, og kan like godt endre navn til “22. juligaten”. Er det ikke dette terroristen ville – at vi skulle sette opp en statue av han? Nå har vi ikke gjort det, men heller satt opp talløse søyler der jeg ser han stå på hver eneste en. Minnesmerke etter minnesmerke. Er det slik vi vil ha det? Andre oppfatter det jo selvsagt annerledes, men jeg tror de fleste har det til felles at det vekker både frykt og avsky. Det er neppe et bra grunnlag til å lage en varmere by, et samfunn der vi har tillit til hverandre.
Heldigvis er det flere som har lagt merke til dette. Jeg ble inspirert i dag til å ta bilder av Paul Olai-Olssen som postet dette bildet på sin FB-side for en stund siden:
Agnes Vevle Tvinnereim har også gått ned Karl Johan i dag, og setter dette skikkelig i perspektiv synes jeg:
I dag har Tor Bomann-Larsen (forfatter) et innlegg i Aftenposten, og han har litt av den samme opplevelsen jeg hadde i dag:
Sjokk og vantro, som ved en naturkatastrofe, var hva jeg følte da jeg intetanende skulle gå fra Lille Grensen til Nationaltheatret stasjon. En spasertur jeg sent vil glemme.
Han sparer ikke på kruttet, og bruker blant annet “Festung Karl Johan”, “Angstens paradegate” og “Tapet av en nasjons verdighet” for å beskrive det som har skjedd. Han avslutter med:
Det kalles «risikoreduserende tiltak», i realiteten er det kulturvandalisme.
Jeg håper det er mange som blir med på å ta Karl Johansgate tilbake! Det er mange flere sitater som også kunne vært utgangspunkt for undring langs Karl Johan. Send skoleklassene til sentrum. La de skrive stiler, fordype seg i bakgrunn og kultur. La de ikke fanges av tidsånden! Slik Karl Johansgate fremstår i dag – så må den jo være et funn for fotografer/kunstnere! La oss for kultur- og kunstprosjekter om dette.
Jeg er enig med Bomann-Larsen i at dette er kulturvandalisme, men enda viktigere: Dette er et knefall for terrorismen! Verden og livet er et usikkert sted, og hvis noen virkelig vil – så vil de alltid kunne ramme oss. På forskjellige måter. Dette er oppskriften på økt frykt, økte motsetninger og flere som vil gjøre det en prøver å forhindre…
———–
Oppdatering 22. november:
Kristiansands “løse kanon” Oddfinn Pedersen (bystyrets urokråke, som mener muslimer og dvaske kristne/sosialister har skylda for det meste) har også interessert seg for saken med denne FB-oppdateringen:
