Peter Halldorf i Kristiansand

I helgen var Peter Halldorf på besøk i Kristiansand, og hovedtaler under «Salig er tørsten». Det han sa på lørdag var veldig bra, og her forsøker jeg meg på et referat (blir i morgen – for sent i dag). Her er han dagen etter i Vågsbygd kirke:

Asle Finseth introduserte Halldorf som en kontrast til en dement kirke – en kirke som har mistet sin hukommelse. Pinsevennen fra Sverige har tilbrakt mye tid med stuider av ørkenfedre, østkirken og den katolske kirke. Han var forsinket, og kom tuslende opp kirkegangen i svart med ryggsekken på ryggen. Da han skjønte at han var introdusert, så tok han vennlig og rolig turen frem til alteret, og leverte en time med krystallklar tale til de fremmøtte. Personlig synes jeg dette var helt fantastisk, og jeg har prøvd å notere hovedpunkter som jeg gjengir nedenfor. Eventuelle feil og mangler står selvfølgelig for min regning…

Halldorf startet med Høysangen. «Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! Din kjærlighet er bedre enn vin.» Hvordan havnet den i Bibelen? Den henvises sjelden til i prekener, og befinner seg bak bokstavers forheng. Det er ikke straff, men lengsel og lyst som drar oss mot Gud. Lesningen begynner å ligne en bønn. Bønnen begynner med Gud, ikke med meg. All bønn hviler på stillhet. Bønnens innerste vesen: hjertets forening med Gud. Guds nærvær – den virkelige virkelighet. Vi er omgitt av Gud, enten vi tror på det eller ikke. Gud ER. Å be er å leve et LIV som begynner å ligne en bønn. Det er praksis, og det er for oss alle.
Hvor kan vi finne veiledning? I 1782 utkom en bok i Venezia på over 1000 sider. En antologi med tekster fra 300-1400-tallet. 36 forfattere. Gresk. Redigert av to munker fra Athos: St. Nikodemos og St. Makarios. Boken het: Philokalia
(Den finnes i forskjellige oversettelser, men bare som utvalg på norsk og svensk. På engelsk finnes de 4 første bindene oversatt, mens siste bind bare foreligger på gresk. Du finner alle sammen ved å søke på «philokalia» på bookdepository.com)
I forordet skriver de at: «Vi er bekymret…» Individualismens etikk var kommet lang (og i dag enda lenger). En mulighet er å gå til kildene – Ad fontes. Philokalia betyr kjærlighet til det sanne og skjønne.
Boken fikk ikke stor oppmerksomhet, og det gikk 100 år før den kom i annet opplag. I dag er det den viktigste boken i Østkirken ved siden av Bibelen. Hva handler den om? Den har en rød råd, et mål og en vei. Den er ikke bare for eremitter og munker, men for alle. Den handler om bønn og det indre livet. En nybegynner er i det ytre. Slutter i speilet, og ikke overgivelse og kjærlighet som ikke søker sitt.
Nøkler: NEPSIS og HESYKASME.
Nepsis: Oppmerksomhet, klarsynt, edru, nærværende. (Fulle prseter på 700-tallet). Autentisk åndelighet, ikke beruse seg på ånden. Bønnen gjør værværende og oppmerksom overfor Gud. Øve på å bli nærværende.
Hesyksme: Tystnad, stillet. Ytre har verdi, men det indre er viktigst. Hesykastisk bevegelse. Ikke fravær, men nærvær. Ikke tomhet, men fylde.
Disse to ordene er helt grunnleggende. Og du blir aldri utlært, men kan øve hele livet. Øve i alle relasjoner, ikke bare overfor Gud. Målet er tydelig (og det er et begrep vi ikke bruker i vesten i den katolske/protestantiske tradisjonen), og på gresk lyder det THEOSIS. Begrepet er vanskelig å oversette, men ofte brukes «Guddommeliggjørelse«. 2. Pet. 1,4:

Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden.

Delaktigheten fullbyrder den guddommelige natur i mennesket så hun blir seg selv. Bønnens hensikt: Å bli seg selv. Descartes: «Jeg tenker derfor er jeg» preger oss. Philokalia motsier dette. Du ER uansett. Du ER overfor Gud. Uansett. Tankene er en del av synden, og skaper et mellomrom. Det kristne svaret er: «Jeg elsker – derfor er jeg!» Våger jeg å tro på det? Vi ER kjærlighet. Skapt i Guds bilde. Mennesket som Guds ikon. En ontologisk kategori – uavhengig av handlinger. Synden kan ikke forandre på kjensgjerningen at vi er skapt i Guds bilde, men synden forvrenger ikonet.
Vi er skapt til person – vende ansiktet mot den andre. Du, deg og ditt. Individualisme – meg, min og mitt.
Martin Lønnebo skriver at i livets barneskole er det jeg, i ungdomsskolen er det: jeg og du. Til slutt – i høgstadiet – er det DU.
Hjemme hos oss selv – i vårt dypeste JEG – ser vi ut mot DU. Det gir den dypeste mening, og det er det dette DU vi er skapt for.
Overskridelsen gjør oss mest hjemme hos oss selv. Bønn er ikke min mindfulnes – det er sekundært. Når du har gått ut av deg selv (sitat Lønnebo) for å ikke gå tilbake – da er du en vandrer på ferden. Da er du hjemme uansett hvor du er. Det er kjærligheten.
Bønnens vei er tredelt:
Oral – leppenes
Mental – tankenes
Kordial – hjertets
Jesus hentet ord fra salmene i sine bønner. Bare engler er fri fra distraksjoner. Hent inn oppmerksomheten, og fest den til Jesu navn. Igjen og igjen.
Hjertes bønn – ikke noe vi gjør, men noe vi ER. Livet ligner en bønn. Den Hellige Ånds bønn i oss. Her refererte han til Paulus sitt brev til Romerne (kap 8 vers 26-27):

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.

Vi er den Hellige Ånds tempel. Jeg sov, men mitt hjerte var våkent. Den Hellige Ånd arbeider i hjertet. La oss ledes av bønnen som foregår inne i oss.
Hvor ofte skal vi be? Origenes svarte: Det vi kaller bønn – 3 ganger pr dag. Men, livet er en eneste lang bønn.
Nye testamente: Be hele tiden – uavbrutt. Her refererte han også til en «Russisk pilegrims beretning» (bok).
Veien er altså: Livet ligner mer og mer på en bønn.

PETER UNDER TREET m/Asle Finseth
Ånden ber i oss, men hvordan praktisere. Peter sier at vi også trenger tradisjonell bønn. Han har bønnekransen fra Bjerka Säby i hånden, og forteller at den har 41 knuter (39 piskeslag, 1 tornekrans og 1 sår i siden) og korset. Kjenner bønnen i hånden. Ånden ber i meg.
Får spørsmål om kjempende bønn for en konkret sak. Herren sier til Moses: Jeg skal kjempe for dere, og dere skal være stille – og også Guds medarbeidere. Lett at vi tar på oss en kamp.
Det viktigste er å delta i fellesskapet hver søndag. Dette er en rik kilde til bønn.
Men, kampens realitet ER der.
i) Det finnes ikke et liv uten kamp.
ii) Ånden rører ved hjertet og det er ingen kamp
Her er det ikke enten eller, men begge deler.
Spørsmål om stille bønn – den viktigste:
– uavbrutt
– fra hjertets dyp
– utestenge tanker/bilder
– påkalle Jesu navn
– kroppslig bevegelse/stilling (som støtte)
Ordet tystnad er mer radikalt enn stillhet.
En retreat er å øve seg på tystnad, og så ta stillheten til hverdagen.
Ha gjerne 2/3-del av bønnelivet i stillhet.
Spørsmål om bordbønn – en veldig viktig bønn som trekker hvert måltid inn i Gudsriket.
Spørsmål om fysisk bønneliv – fra ei som hadde hatt sterke bønneopplevelser på «matta».
Kroppen like viktig som tanken. Bær frem deres kropper, skriver Paulus (antagelig en hevisning til Rom 12.1):

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Spiritualitet – det er 1000 veger. en enes vei kan bli den andres død. Vi kjenner oss hjemme i forskjellige tradisjoner.
Spørsmål om stillhet som mangelvare. Vi står ikke lenger under stjernene i skaperverket. Ber mindre – og tror mindre? Peter tror det ligger mye i dette: Som vi ber – sånn tror vi.
Søndagen som mulighet til å feire troen i felles bønn.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no

Dette innlegget ble publisert i Bøker, Dagbok, Religion. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Peter Halldorf i Kristiansand

  1. Lars sier:

    Stor takk til Arne som har hjulpet meg med referanser til hvilke skriftsteder Halldorf antagelig har ment!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *